Kan jeg jakte på egen eiendom uten jegerprøve?
Nei. Du kan ikke jakte på egen eiendom uten jegerprøve. Grunneieren har enerett til jakt på sin grunn, men kravene om bestått jegerprøve, registrering i Jegerregisteret og betalt jegeravgift gjelder alle som utøver jakt, også eieren selv. Eneretten sier hvem som har retten til å jakte, mens kravene sier hvem som har lov til å utøve den. Jakter du uten jegerprøve, kan du straffes med bot eller fengsel inntil ett år.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Eneretten gir ikke fritak fra jegerprøven
Viltressursloven § 33 sier at grunneieren har enerett til jakt og fangst på sin grunn «med de innskrenkningene som er fastsatt i eller i medhold av denne loven». Jegerprøven er en slik innskrenkning. Etter § 14 kan jakt og fangst bare utøves av personer som har bestått jegerprøven, og loven skiller ikke mellom jegere på egen og på andres grunn.
Det samme gjelder de to andre kravene. Den som skal utøve jakt, skal være registrert i Jegerregisteret (§ 15), og den som jakter skal ha betalt jegeravgift for jaktåret (§ 16). Jaktåret går fra 1. april til 31. mars. Du må ha dokumentasjonen på betalt avgift med deg og vise den hvis grunneier, noen på grunneierens vegne eller jaktoppsynet ber om det.
Hvis du har arvet en gård, kjøper skogteig eller overtar slektsgården, har du altså ikke jakten gratis. Du må enten ta jegerprøven selv eller overlate jakten til noen som har den.
Hva jegerprøven krever
Jegerprøven består av et obligatorisk kurs på 30 timer og en elektronisk eksamen. Du kan avlegge den fra og med kalenderåret du fyller 14 år. Kommunen arrangerer eksamen, og du betaler et eksamensgebyr og eventuelt kursavgift. Disse reglene står i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst.
Aldersgrensene er 16 år for småvilt og 18 år for storvilt. Den som fyller 14 år i kalenderåret og frem til 16 kan delta i småviltjakt med våpen i opplæringsøyemed, med samtykke fra foreldre eller foresatte og når vilkårene i forskriften er oppfylt.
Skal du jakte storvilt med rifle, må du i tillegg ha avlagt skyteprøve samme jaktår. Og skal du bruke skytevåpen, trenger du løyve fra politiet etter våpenloven. Se våpensøknad avslått om vilkårene.
Unntak: den som deltar uten våpen
Viltressursloven § 18 gjør ett unntak. Kravene i §§ 14 til 17 gjelder ikke for deltakere under jakt som ikke bruker jaktvåpen eller ikke er ansvarlige for feller. Det betyr at familiemedlemmer eller venner kan gå med som drivere eller følge med uten å ha jegerprøve, så lenge de ikke selv skyter og ikke har ansvaret for feller. Selve skytingen må gjøres av noen som oppfyller alle kravene.
Forskriften har en egen regel for dem som har stått i Jegerregisteret før. Plikten til å ha bestått jegerprøve gjelder personer som fyller 16 år og som ikke er registrert i registeret. Har du jaktet før og står der fortsatt, trenger du ikke ta prøven på nytt. Er du fradømt retten til jakt etter en straffedom, må du ta ny prøve.
Overlate jakten til andre
Vil du ikke ta prøven selv, kan du overlate jakten. Grunneieren kan leie ut eller gi andre rett til å jakte, men retten kan ikke skilles fra eiendommen for lengre tid enn ti år av gangen (§ 35). Den som stiller jakt til rådighet for andre, plikter å forvisse seg om at de har betalt jegeravgift og er ansvarlig for det. Be derfor om å få se jegerprøvebeviset eller utskrift fra registeret før du slipper noen inn. Leier du bort jaktretten, bør avtalen si om du selv fortsatt kan jakte.
Skadedyr og skadefelling på egen eiendom
Mange tror at en grunneier kan skyte rev eller rovfugl som tar høner uten videre. Det stemmer ikke. Som utgangspunkt gjelder kapittel 4 i viltressursloven også ved skadefelling, altså kravene om jegerprøve, registrering og avgift, jf. § 46. Kongen kan i forskrift eller ved enkeltvedtak gjøre unntak, så sjekk hva som gjelder hvis kommunen har gitt deg en konkret skadefellingstillatelse. Grunneieren kan derimot skremme eller jage bort vilt fra andres jaktområder når det er nødvendig for å avverge skade på avling, husdyr eller eiendom, jf. § 40. Å skremme er noe annet enn å skyte.
Tone og slektsgården
Tone Haugen overtar slektsgården i Innlandet etter faren. Skogen har rikelig med skogsfugl og hare, og hun vil gå på rypejakt i september. Faren hadde jakttillatelse i alle år, men Tone har aldri tatt jegerprøven og står ikke i Jegerregisteret.
Tone melder seg på kurset i august, men eksamen ligger etter jaktstart. En nabo, Bjørn, som har jegerprøve og står i registeret, har betalt jegeravgift for året og tilbyr seg å gå med. Tone går med og bærer sekken, men skyter ikke. Det er lov, for hun er deltaker uten våpen og har ikke ansvar for feller.
Hadde Tone selv tatt hagla og skutt, ville hun ha jaktet uten jegerprøve, registrering og avgift. Det kan straffes etter § 60.
Straff og følger
Å jakte uten bestått jegerprøve (§ 14), uten registrering (§ 15) eller uten betalt jegeravgift (§ 16) straffes med bøter eller fengsel inntil ett år, når det skjer forsettlig eller uaktsomt. Ved grove overtredelser kan fengsel inntil to år brukes. Retten til å jakte kan også fradømmes etter straffeloven § 56. Les mer under ulovlig jakt: straff og inndragning og om jakt- og fiskerett som følger eiendommen.
Kort oppsummert
- Du kan ikke jakte på egen eiendom uten jegerprøve, registrering i Jegerregisteret og betalt jegeravgift.
- Eneretten til jakt (§ 33) bestemmer hvem som har jaktretten, ikke hvem som slipper kravene.
- Deltakere som verken bruker jaktvåpen eller er ansvarlige for feller, trenger ikke jegerprøve (§ 18).
- Skadefelling på egen eiendom er også omfattet av kravene, mens bortskremming er noe annet.
- Jakt uten kravene oppfylt kan straffes med bot eller fengsel inntil ett år.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.