Integreringskontrakten: hva den betyr for deg
Integreringskontrakten er en avtale mellom deg og kommunen som beskriver hva kommunen skal tilby og hva du forplikter deg til å følge opp. Kommunen skal inngå kontrakten samtidig som den lager integreringsplanen din. Kommunen forplikter seg til å tilby introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og du forplikter deg til å følge målene og elementene i planen. Følger du ikke planen, kan det gi trekk i stønaden eller i verste fall stans av programmet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva en integreringskontrakt er
Kontrakten er regulert i integreringsloven § 16. Kommunen og deltageren skal inngå en integreringskontrakt samtidig som kommunen utarbeider en integreringsplan (§ 15). Kontrakten skal angi kommunens og deltagerens gjensidige forpliktelser. Den er altså en avtale der begge parter har plikter, ikke en ensidig beskjed fra kommunen.
Kontrakten og planen hører sammen. Planen sier hva som skal skje, og kontrakten sier hvem som har ansvar for at det skjer. Du får vanligvis begge på samme tidspunkt som kommunen treffer vedtaket om at du skal delta i programmet.
Hva kommunen forplikter seg til
Kommunen skal i kontrakten forplikte seg til å tilby introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap, slik at du kan nå sluttmålet ditt og norskmålet ditt. Kommunen har dermed et skriftlig ansvar for at tilbudet gir deg en reell mulighet til å komme i gang med utdanning eller arbeid. Loven krever også at opplæring og tjenester kommunen yter, skal være forsvarlige (§ 3).
Hva du forplikter deg til
Du forplikter deg til å følge opp målene og elementene som står i integreringsplanen. I praksis betyr det å møte opp, delta i opplæringen og gjennomføre de arbeids- og utdanningsrettede elementene du har avtalt. Kontrakten gir deg ikke noen plikter utover det som står i planen.
Hva integreringsplanen skal inneholde
Planen lages sammen med deg og bygger på kompetansekartleggingen, karriereveiledningen og en vurdering av hva du kan få nytte av. Etter § 15 skal den minst inneholde:
- sluttmålet ditt
- norskmålet ditt
- dine langsiktige mål
- omfanget av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap
- programmets varighet
- elementene i programmet
- klagemuligheter
Kommunen skal begrunne hvilke arbeids- eller utdanningsrettede elementer som er valgt, og hvordan de styrker mulighetene dine i yrkeslivet. Deltagere i introduksjonsprogram skal ha én samlet plan for både programmet og opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. Planen skal vurderes jevnlig og når livssituasjonen din endrer seg vesentlig, for eksempel ved sykdom, fødsel eller jobbtilbud.
En fødsel viser hvorfor. Foreldre i programmet har rett til omsorgspermisjon uten stønad i til sammen opptil ti måneder i barnets første leveår. Fra og med fjerde måned skal kommunen tilby oppfølging og norskopplæring eller språktrening som er tilpasset deg (forskriften § 16). Slike endringer hører hjemme i planen.
Er du uenig i innholdet
Er du og kommunen uenige om hva planen skal inneholde, er det kommunen som avgjør innholdet (§ 15). Det betyr ikke at du er uten mulighet til å få saken prøvd. Enkeltvedtak etter loven kan påklages til statsforvalteren (§ 47), og statsforvalteren kan prøve alle sider av vedtaket. Du kan blant annet klage på vedtak om program, om stans og om trekk i stønaden. Klagefristen er tre uker fra du fikk vedtaket, etter forvaltningsloven § 29. Be om skriftlig begrunnelse hvis du ikke forstår hvorfor kommunen har valgt som den har.
Loven har en vedtatt endring i § 16, fra lov 12. juni 2026, som ennå ikke har trådt i kraft. Artikkelen beskriver reglene slik de gjelder nå.
Hva skjer hvis du ikke følger kontrakten
Loven bruker ikke ordet «brudd på kontrakten» som egen sanksjon. Følgene kommer av andre regler:
- Fravær uten tillatelse eller gyldig grunn gir trekk i stønaden (§ 21).
- Kommunen kan stanse programmet midlertidig eller varig hvis det er saklig begrunnet i din situasjon, for eksempel ved omfattende fravær (§ 18).
- Kommunens plikter gjelder ikke overfor den som har avbrutt eller avvist deltagelse (§ 3).
Går kommunen ikke inn på avtalen sin, har du på din side grunnlag for å klage. Kommunen skal sørge for at programmet starter senest tre måneder etter bosetting (§ 12). Du kan også be om at planen vurderes på nytt når livet endrer seg.
Hassans integreringskontrakt
Hassan skriver under en integreringskontrakt i november. Planen sier at han skal ha 37 timer i uken, fordelt på norskopplæring, videregående fag og to dager språkpraksis i en butikk. Målet er fullført videregående opplæring i løpet av tre år. I februar får han jobbtilbud på kveldstid. Han ber om å få planen vurdert på nytt, fordi livssituasjonen hans har endret seg. Kommunen skal vurdere planen i slike tilfeller. Han trenger ikke å bryte kontrakten for å få endret den.
Kort oppsummert
- Integreringskontrakten er en avtale om gjensidige forpliktelser mellom deg og kommunen.
- Kommunen forplikter seg til å tilby program og opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og du forplikter deg til å følge planen.
- Planen skal lages sammen med deg, og kommunen avgjør innholdet hvis dere er uenige.
- Brudd på planen gir ikke en egen straff i loven, men fravær kan gi trekk og stans, og du kan klage til statsforvalteren.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.