Innsyn i testamentet etter dødsfallet: hvem får se det
Etter dødsfallet kan de som ville arvet etter loven uten testamentet, kreve å få se hele testamentet hos tingretten. Den som er nevnt i testamentet, kan kreve innsyn i den delen som gjelder ham eller henne. Andre kan få innsyn hvis de trenger det for å vurdere sine rettigheter i boet (arveloven § 87). Er det et gjensidig testament, er innsynet ved første dødsfall avgrenset.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem får lese testamentet etter dødsfallet
Innsynsreglene står i arveloven § 87 og er trappet i tre trinn.
Det første trinnet gjelder dem som uten testamentet ville hatt rett til arv etter loven. Typisk er det barn, ektefelle og søsken. De kan kreve innsyn i testamentet hos tingretten, og det gjelder hele testamentet. Det betyr at et barn som er satt til side i testamentet, likevel får lese hva som er bestemt og til hvem.
Det andre trinnet gjelder den som er tilgodesett i testamentet. Han eller hun kan kreve innsyn i den delen som gjelder hans eller hennes rettigheter i boet. En nabo som er testamentert 50 000 kr, kan altså kreve å få se bestemmelsen om seg selv, men ikke nødvendigvis resten av testamentet.
Det tredje trinnet gjelder alle andre. Retten kan gi innsyn i den utstrekning den som ber om det, har behov for det for å vurdere sine rettigheter i boet. Det kan for eksempel være en kreditor eller en person som mener at han har en avtale med avdøde.
Innsyn gis hos tingretten, og det er retten som avgjør om vilkårene er oppfylt. Den som ber om innsyn etter den siste regelen, må forklare hvorfor han trenger det.
Gjensidig testament: begrenset innsyn ved første dødsfall
Når ektefeller eller samboere har skrevet gjensidig testament, innebærer det at den som dør først, har bestemt hva som skal skje med sin arv, mens den lengstlevende skal ha en egen fordeling. Ved den førstavdødes død er innsynsretten begrenset til den delen av testamentet som gjelder arven etter den førstavdøde (arveloven § 87).
Det betyr at arvingene etter den som døde, ikke automatisk får se hva den som lever, har bestemt om sin egen arv. Det skyldes at den lengstlevende fortsatt kan endre det som gjelder hans eller hennes egen arv, innenfor reglene i arveloven § 61. Mer om dette finnes i artikkelen om endring av gjensidig testament.
Hvordan du ber om innsyn
Innsyn kreves hos tingretten som behandler dødsboet, altså der avdøde bodde. Du kan ringe eller skrive. Oppgi navn og fødselsdato til avdøde, hvem du er i forhold til avdøde og, hvis du er nevnt i testamentet, at du er det. Retten ber om dokumentasjon hvis den trenger det.
Tingretten skal selv varsle dem som kan ha krav på arv, og de som har rettigheter etter testamentet (arveloven § 90). Du kan derfor få testamentet tilsendt uten å be om det. Venter du ikke på noe, er det likevel greit å kontakte retten selv.
Har boet gått til privat skifte, får arvingene testamentet overlatt, men retten beholder en kopi (arveloven § 87 andre ledd). Da trenger du ikke be tingretten om innsyn, for dokumentet er hos arvingene.
Retten skal dessuten gi nødvendig veiledning til dem som kan ha rettigheter i boet, og varsle statsforvalteren hvis noen av arvingene er mindreårige.
Hva innsyn hjelper deg med
Innsynet er første skritt, men ikke det siste. Når du har lest testamentet, kan du vurdere om det er gyldig, om det er tolket riktig og om pliktdelen din er ivaretatt. Skal du hevde at en bestemmelse er ugyldig, må minst én av arvingene skriftlig varsle tingretten innen seks måneder etter at vedkommende fikk vite om dødsfallet, hva bestemmelsen går ut på og hvorfor den kan være ugyldig (arveloven § 65). Fristen gjelder også dem som vil gjøre gjeldende en rett etter testamentet. Les mer i artikkelen om fristen for å bestride et testament.
Innsyn betyr ikke at du får kopi av alt boet inneholder. Innsyn i formuen og gjeldsforholdene krever en egen fullmakt fra retten.
Er du i tvil om underskriften eller vitnene er ekte, er innsynet første skritt for å få vurdert det.
Lise, Per og naboen
Gerd (86) døde i oktober. Hun hadde to barn, Lise (60) og Per (57), og en nabo, Aisha, som hadde hjulpet henne i mange år. Gerd hadde levert et testament til tingretten. Det sa at Aisha skulle få 150 000 kr, og at resten, 1 100 000 kr, skulle deles likt mellom barna.
Lise og Per ville uten testamentet arvet alt etter loven. De har derfor rett til å se hele testamentet. De skriver til tingretten og får en kopi. Aisha er nevnt i testamentet, og tingretten sender henne melding om rettigheten hennes. Hun kan kreve innsyn i den delen som gjelder henne, altså i punktet om 150 000 kr. Hun kan ikke kreve å få se hvordan barna deler resten, med mindre hun trenger det for å vurdere sin egen rett.
Etter at de har lest, deler barna 550 000 kr hver. Ingen av dem mener at testamentet er ugyldig, så de varsler ikke retten om noe krav.
Kort oppsummert
- De som ville arvet etter loven uten testamentet, kan kreve innsyn i hele testamentet hos tingretten.
- Den som er nevnt i testamentet, kan kreve innsyn i den delen som gjelder ham eller henne.
- Andre kan få innsyn hvis de trenger det for å vurdere sine rettigheter i boet.
- Ved første dødsfall i et gjensidig testament er innsynet begrenset til arven etter den førstavdøde.
- Skal du hevde at en bestemmelse er ugyldig, må tingretten varsles skriftlig innen seks måneder.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.