Samboeren flyttet ut og krever halve innboet – hva eier vi sammen?

Eiendomsretten følger den som betalte, ikke den som flyttet ut

Cecilie og samboeren bodde sammen i fem år. Da han flyttet ut, tok han med seg klærne og bøkene sine, men lot møblene stå, siden det meste hadde stått i leiligheten fra før han flyttet inn. Noen uker senere sendte han en melding om at han ville ha halvparten av verdien på alt av innbo, inkludert spisebordet Cecilie hadde kjøpt lenge før de møttes, og sofaen de kjøpte sammen det første året.

Det finnes ingen regel som sier at innbo automatisk skal deles likt mellom samboere ved brudd, verken halvparten hver eller etter hvem som bodde der lengst. Gifter man seg i stedet for å være samboer, ville nesten alt av innbo blitt underlagt likedeling ved skifte etter fradrag for gjeld, jf. ekteskapsloven § 58. Samboere har ingen tilsvarende regel, og det er nettopp derfor spørsmålet om hvem som eier hva, blir så mye viktigere for et par som Cecilie og eksen enn det ville vært for et gift par. Utgangspunktet er helt enkelt hvem som eide tingen fra før: kjøpte Cecilie spisebordet før forholdet startet, er det hennes.

Gaver til dere begge skaper sameie, gaver til én gjør ikke det

Ble noe gitt i gave direkte til Cecilie, for eksempel av foreldrene hennes, forblir det hennes eiendom alene. Ble derimot en gjenstand, som en TV eller et kunstverk, gitt eller kjøpt som en felles anskaffelse til hjemmet deres, oppstår det et sameie mellom dem, uavhengig av hvem som fysisk betalte regningen i butikken. Et slikt sameie må enten løses ved at den ene betaler den andre ut, eller ved at tingen selges og verdien deles, på samme måte som ellers i et samboeroppgjør uten egen delingsregel.

Husstandsfellesskapsloven gir bare bruksrett til vanlig innbo, ikke eierskap

Det lille husstandsfellesskapsloven bidrar med her, er en mulig bruksrett til vanlig innbo i hjemmet dersom vilkårene for overtakelse av selve boligen er oppfylt, altså i hovedsak i saker med lengre samliv eller felles barn. Loven flytter derimot ikke eierskapet til enkeltgjenstander mellom partene bare fordi den ene har bodd der lenge. Er innboet Cecilies fra før forholdet, endrer ikke loven det, selv om eksen fortsatt bor der en periode etter bruddet.

Uten kvitteringer ender de fleste innbotvister i en praktisk fordeling

I praksis har svært få samboere kvitteringer for hver eneste gjenstand i hjemmet etter flere år sammen. Der ingen kan dokumentere sikkert hvem som betalte, og verdien på de enkelte tingene ikke er stor, ender de fleste slike saker med at partene setter seg ned og fordeler tingene mellom seg etter skjønn, gjerne med en liste der man bytter på å velge, fremfor å kreve alt vurdert og solgt.

En metode som fungerer godt i praksis, er at hver av partene lager sin egen liste over hva de mener bør bli hos dem, med en anslått verdi ved siden av, før de sammenligner listene og forhandler om de få tingene begge har krysset av. De fleste slike prosesser er ferdige på en kveld eller to, fordi det sjelden er mer enn tre eller fire gjenstander begge egentlig bryr seg om nok til å diskutere lenge.

Når er en sofa faktisk verdt å bruke advokat på

For vanlig innbo som møbler, kjøkkenutstyr og elektronikk, er det sjelden verdt å bruke penger på advokat, siden kostnaden ved noen timer, gjerne 3 000 til 5 000 kroner timen, fort overstiger verdien av det som er i tvist. Dreier det seg derimot om kunst, smykker eller andre gjenstander av reell verdi, kan det være verdt en kort avklaring med advokat før noe selges eller gis bort, slik at Cecilie ikke gir fra seg noe hun faktisk har krav på å beholde alene.

Blir uenigheten stående og eksen truer med å hente tingene selv mens Cecilie ikke er hjemme, bør hun gjøre klart, skriftlig, at hun ikke samtykker til dette, og at eventuell henting må skje etter avtalt tidspunkt med begge til stede. Det hindrer ikke nødvendigvis at han likevel prøver seg, men det gjør det tydeligere i etterkant hvem som faktisk hadde rådighet over boligen og innboet da noe forsvant.

Kort oppsummert

• Innbo tilhører den som kjøpte og betalte det, uavhengig av hvem som flyttet ut eller hvem som brukte det mest.
• Gjenstander kjøpt eller gitt som felles anskaffelse skaper sameie, mens personlige gaver forblir eierens alene.
• En innbo samboerbrudd-tvist løses av husstandsfellesskapsloven bare gjennom en mulig bruksrett, aldri gjennom å flytte selve eierskapet.
• Uten kvitteringer ender de fleste innbotvister i en praktisk fordeling partene blir enige om selv, uten at retten er involvert.
• Advokat er sjelden verdt kostnaden for vanlig innbo, men kan lønne seg når verdifulle gjenstander som kunst eller smykker står i tvist.