Hvis inkassobyrået oppfører seg truende, aggressivt eller nedlatende overfor deg, skal du først dokumentere det som skjer, deretter be skriftlig om at atferden opphører, og til slutt klage – enten direkte til byrået eller videre til Inkassoklagenemnda dersom det ikke hjelper. Truende opptreden er alltid i strid med god inkassoskikk, uansett hvor mye du skylder eller hvor lenge kravet har stått ubetalt.

Hva regnes som truende opptreden?

Truende opptreden kan ta mange former, og det er ikke bare rop og skjellsord som teller. Det kan for eksempel være:

  • En hevet, aggressiv eller nedlatende tone i telefonsamtaler.
  • Gjentatte, insisterende oppringninger flere ganger om dagen etter at du har bedt om ro.
  • Formuleringer i brev eller SMS som er ment å fremkalle frykt fremfor å informere saklig.
  • Antydninger om konsekvenser som ikke er reelle eller sannsynlige, kombinert med et press om at du må svare "umiddelbart".
  • Personangrep eller kommentarer om din økonomiske situasjon, dine valg eller din karakter.

Hvordan skille mellom et vanskelig budskap og reell truende atferd?

Et inkassobyrå har lov til å formidle et alvorlig budskap – for eksempel at gjelden er stor, at fristen nærmer seg, eller at videre unnlatelse av å betale kan få konsekvenser. Dette er ikke det samme som truende atferd. Forskjellen ligger i formen og hensikten: informerer byrået deg saklig om en reell konsekvens, er det innenfor det som er lov, selv om budskapet er ubehagelig å høre. Er formålet i stedet å fremkalle frykt, skam eller panikk – gjennom tonefall, gjentakelse, personangrep eller uklare antydninger om noe alvorlig som «kan skje» – beveger dette seg over i truende opptreden som er i strid med god inkassoskikk.

Steg 1: Behold roen og avslutt samtalen om nødvendig

Dersom du er midt i en telefonsamtale som oppleves truende eller aggressiv, har du full rett til å avslutte samtalen. Du trenger ikke bli værende på telefonen og ta imot et press du opplever som ubehagelig eller urimelig. Si gjerne at du ønsker skriftlig kommunikasjon videre, og legg på dersom situasjonen ikke bedrer seg.

Steg 2: Dokumenter alt

Dokumentasjon er avgjørende dersom du senere skal klage. Noter:

  • Dato og klokkeslett for samtaler, og hvem du snakket med om mulig.
  • Så nøyaktig gjengivelse som mulig av det som ble sagt.
  • Ta vare på alle SMS-er, e-poster og brev i original form – ikke bare et skjermbilde beskåret til det viktigste, men hele meldingen med avsender og tidspunkt synlig.
  • Noter hvordan opptredenen fikk deg til å føle deg, og eventuelle konkrete konsekvenser (for eksempel søvnproblemer, stress på jobb).

Steg 3: Svar skriftlig og sett en tydelig grense

Send en kort, saklig e-post eller brev til inkassobyrået der du beskriver hendelsen, viser til at dette oppleves som truende og i strid med god inkassoskikk, og ber om at all videre kontakt skjer skriftlig. Dette gir deg både en tydelig dokumentasjon og en mulighet for byrået til å rette opp praksisen før saken eventuelt eskaleres videre.

Eksempel

Tenk deg at du blir oppringt av en inkassomedarbeider som hever stemmen, avbryter deg gjentatte ganger, og sier noe i retning av "folk som deg ender alltid opp med å miste alt dersom dere ikke tar dette på alvor". Du avslutter samtalen, og skriver samme kveld ned dato, klokkeslett og så mye du husker av det som ble sagt. Deretter sender du en e-post til byrået der du beskriver hendelsen kort og saklig, og ber om at videre kontakt skjer skriftlig. Byrået svarer ikke, og en uke senere opplever du en lignende samtale fra samme medarbeider. På dette tidspunktet har du et solid grunnlag for en formell klage – du har forsøkt å løse det direkte med byrået, du har dokumentasjon på begge hendelsene, og mønsteret er tydelig.

Steg 4: Klag formelt hvis atferden fortsetter

Får du ikke en tilfredsstillende respons fra byrået, kan du sende en formell klage – enten fortsatt direkte til byrået dersom du ikke allerede har gjort det skriftlig, eller videre til Inkassoklagenemnda. Nemnda behandler klager fra forbrukere om blant annet brudd på god inkassoskikk, og det koster deg ingenting å få saken vurdert.

Når bør du kontakte noen andre enn inkassobyrået?

Dersom opptredenen går over i noe som oppleves som trakassering, sjikane eller trusler om vold, er dette noe som kan meldes til politiet uavhengig av den sivilrettslige klageprosessen. Det er en viktig grense: den vanlige klageordningen gjennom Inkassoklagenemnda handler om brudd på god inkassoskikk og salærberegning, mens grovere forhold som trusler av mer alvorlig karakter kan være straffbare forhold som håndteres av politiet. Du trenger ikke velge mellom disse to sporene – de kan følges parallelt.

Du trenger ikke håndtere dette alene

Dersom en inkassosak – uavhengig av om byrået opptrer truende eller ikke – oppleves overveldende, kan det være til god hjelp å søke økonomisk rådgivning. Norske kommuner tilbyr gratis gjeldsrådgivning, og NAV kan bistå med veiledning dersom gjelden har vokst seg stor eller sammensatt. Dette er et annet spor enn selve klagen på inkassobyråets opptreden, men de to kan gjerne følges parallelt: du kan få hjelp til å få oversikt over økonomien din, samtidig som du forfølger en klage på hvordan du er blitt behandlet.

Å oppleve truende inkasso er en påkjenning, men du står ikke uten virkemidler. Med god dokumentasjon og en saklig, skriftlig respons legger du grunnlaget for at saken kan løses – enten direkte med byrået eller gjennom en formell klage.

Denne artikkelen bygger på dagens inkassolov (1988) med inkassoforskriften, som er gjeldende rett. En ny inkassolov er vedtatt (2026), men ikke trådt i kraft ennå; ikrafttredelse er signalisert til 1. januar 2027. Kontroller mot lovdata.no ved tvil.