Har du ikke fulgt legens råd — for eksempel hoppet over en kontrolltime, avsluttet en medisinkur tidlig eller ikke fulgt opp anbefalte livsstilsendringer — betyr ikke dette automatisk at du mister retten til erstatning dersom du senere blir utsatt for en pasientskade. Det kan derimot ha betydning for vurderingen av årsakssammenheng, eller for hvor stor erstatningen din til slutt blir. Denne artikkelen forklarer hvordan dette faktisk vurderes, og hvorfor svaret sjelden er et enkelt ja eller nei.

Retten til erstatning for den opprinnelige svikten forsvinner ikke automatisk

Det viktigste å ta med seg først som sist: at du på et tidspunkt ikke fulgte et råd fra en behandler, fratar deg normalt ikke automatisk retten til erstatning for en skade som allerede var forårsaket av en svikt ved helsehjelpen. Vurderingen NPE gjør, er konkret og sammensatt, og ser på hele bildet — ikke bare på det ene forholdet at et råd ikke ble fulgt. Er det klart at skaden allerede var påført deg som følge av en tidligere svikt, endrer det forholdet at du senere ikke fulgte opp et råd, sjelden noe på selve retten til erstatning for den opprinnelige skaden.

Hvor spiller dette da inn?

Pasientens eget bidrag kan likevel få betydning på to ulike måter, som er verdt å skille fra hverandre:

For det første kan det påvirke årsakssammenheng-vurderingen — altså spørsmålet om hvor mye av den endelige skaden som faktisk skyldes den opprinnelige svikten, og hvor mye som eventuelt skyldes at oppfølgingen i etterkant ikke ble fulgt som anbefalt. Dersom en del av forverringen klart kan tilskrives at pasienten selv ikke fulgte opp, kan det tenkes at denne delen av skaden ikke anses å ha tilstrekkelig årsakssammenheng med den opprinnelige svikten.

For det andre kan det få betydning for erstatningens størrelse, gjennom en form for avkortning dersom pasientens eget forhold har bidratt til å forverre utfallet. Dette ligner på prinsipper man finner igjen i alminnelig erstatningsrett, der skadelidtes eget medvirkende forhold kan påvirke erstatningsutmålingen.

Eksempel: kontrolltimen som ble avlyst

Se for deg Rune, som etter en operasjon får beskjed om å møte til en kontrolltime tre uker senere for å sjekke at alt leget som det skulle. Rune, som føler seg bra og har en travel periode på jobb, avlyser kontrolltimen uten å avtale en ny. To måneder senere oppdager han en betydelig forverring, som viser seg å skyldes en komplikasjon som sannsynligvis hadde blitt fanget opp og håndtert tidlig — med et vesentlig bedre utfall — dersom kontrolltimen hadde blitt gjennomført som planlagt.

I en sak som dette vil NPE se på hele bildet: forelå det i utgangspunktet en svikt ved selve operasjonen eller den øvrige oppfølgingen? Og i hvilken grad har Runes egen avlysning av kontrolltimen bidratt til at skaden ble mer omfattende enn den ellers ville blitt? Svaret vil sjelden være svart-hvitt. Var det i utgangspunktet ingen svikt ved selve behandlingen, og komplikasjonen skyldtes utelukkende at kontrollen ikke ble gjennomført, kan det være vanskelig å påvise noe ansvarsgrunnlag i det hele tatt. Var det derimot en reell svikt et sted i forløpet, uavhengig av den avlyste timen, kan Runes eget bidrag i stedet bli relevant for hvor stor andel av det endelige tapet han kan kreve erstattet.

Hvorfor denne vurderingen er konkret, ikke automatisk

Det finnes ingen fast regel om at «ikke fulgt råd = ingen erstatning», eller omvendt «ikke fulgt råd = ingen betydning». NPE og domstolene ser på flere faktorer i den konkrete saken, blant annet:

  • Hvor tydelig og forståelig var rådet som ble gitt, og fikk pasienten tilstrekkelig informasjon om konsekvensene av ikke å følge det?
  • Hvor stor er sannsynligheten for at utfallet faktisk ville blitt vesentlig annerledes dersom rådet var fulgt?
  • Var det gode grunner til at pasienten ikke fulgte rådet — for eksempel praktiske hindringer, misforståelser, eller manglende oppfølging fra helsevesenets side selv?
  • Hvor stor del av den totale skaden kan faktisk tilskrives dette forholdet, sammenlignet med andre årsaker?

Hva med informasjon som var uklar i utgangspunktet?

Et viktig moment er om rådet i det hele tatt ble kommunisert på en tydelig nok måte til at pasienten kunne forstå viktigheten av å følge det. Har en pasient fått et vagt eller lite konkretisert råd — for eksempel en generell anbefaling om å «ta det med ro» uten en klar beskjed om alvoret av å ikke følge opp — kan det være urimelig å legge stor vekt på at rådet ikke ble fulgt til punkt og prikke. Dette henger sammen med temaet om informasjonssvikt fra behandler, som er nærmere forklart i en egen artikkel i denne serien.

Hva bør du gjøre hvis du er bekymret for at dette svekker saken din?

Har du en pasientskadesak der du er bekymret for at noe du selv gjorde eller ikke gjorde kan bli brukt mot deg, er det viktigste å huske at dette sjelden er et absolutt hinder for erstatning. Det beste du kan gjøre, er å være åpen om hele forløpet når du søker hos NPE, inkludert de delene som kanskje føles ubehagelige å innrømme, fremfor å utelate informasjon i frykt for at den skal svekke saken din. En ærlig og fullstendig fremstilling av forløpet gir NPE et bedre grunnlag for en riktig vurdering, og det er langt fra sikkert at det du er bekymret for, faktisk får den betydningen du frykter.

Kort oppsummert

Å ikke ha fulgt et råd fra en behandler fratar deg normalt ikke automatisk retten til erstatning for en pasientskade som allerede skyldes en tidligere svikt. Det kan derimot påvirke vurderingen av årsakssammenheng eller graden av erstatning, avhengig av hvor stor betydning ditt eget forhold faktisk hadde for utfallet. Denne vurderingen er alltid konkret og sammensatt, og det er sjelden grunn til å avskrive egen sak bare fordi man i etterpåklokskap ser at man kunne fulgt et råd bedre.