Silje jobber i en dagligvarebutikk. En travel lørdag bærer hun en tung kartong med flasker gjennom lokalet, snubler i en løs matte, og kartongen treffer en kunde i foten idet den faller. Kunden får et brudd i en tå og krever erstatning. Butikken svarer at dette selvsagt dekkes — Silje var jo bare på jobb. Men hvorfor er det egentlig så opplagt? Svaret ligger i et av de mest sentrale, men også mest misforståtte, uttrykkene i hele arbeidsgiveransvaret: at skaden må ha skjedd «i anledning av tjenesten».

Uttrykket kommer fra loven

Skadeserstatningsloven § 2-1 sier at arbeidsgiver svarer for skade en arbeidstaker volder «under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren». Dette er selve lovteksten, men i juridisk språkbruk og i rettspraksis omtales det gjerne kort og godt som at handlingen må ha skjedd «i anledning av tjenesten». De to formuleringene betyr i realiteten det samme: det må finnes en tilstrekkelig nær sammenheng mellom det arbeidstakeren gjorde, og selve jobben vedkommende var satt til å utføre.

Testen: hva kan skadelidte med rimelighet forvente?

Det springende punktet i vurderingen er om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt. Dette er ikke en ren fasit-test med et bestemt antall kriterier man krysser av, men en helhetsvurdering. I praksis legges det likevel vekt på flere gjennomgående momenter:

  • Om handlingen skjedde innenfor normal arbeidstid og på arbeidsstedet, eller i alle fall et sted arbeidet naturlig førte arbeidstakeren.
  • Om handlingen var typisk for den typen arbeidsoppgaver arbeidstakeren var satt til å utføre.
  • Om arbeidsgiveren hadde noen nytte eller interesse av at oppgaven ble utført.
  • Om det var arbeidsoppgaven i seg selv som skapte den risikoen som førte til skaden.

For Siljes del er svaret enkelt: hun bar varer som en del av jobben sin, i butikkens lokaler, i arbeidstiden, og det var nettopp denne arbeidsoppgaven — vareflytting — som skapte risikoen for at noe kunne falle. Alle momentene peker samme vei.

Et litt vanskeligere eksempel

La oss gjøre situasjonen mindre opplagt. Tenk deg at Silje, i stedet for å skade en kunde med en vareflytting, hadde havnet i en krangel med en kollega i pauserommet om noe helt privat — for eksempel en gammel uenighet fra fritiden som ikke har noe med butikken å gjøre — og at krangelen endte med at hun dyttet kollegaen, som falt og skadet armen. Selv om dette skjedde på arbeidsplassen og i arbeidstiden, er det langt mer usikkert om dette regnes som «i anledning av tjenesten». Årsaken til skaden var her ikke knyttet til noen arbeidsoppgave i det hele tatt, men til et rent privat forhold som tilfeldigvis kom til overflaten på jobb. Denne typen grensetilfeller må alltid vurderes konkret, og utfallet kan variere med hvor tett koblingen til arbeidet faktisk er.

Sted og tid er ikke alt som teller

En vanlig misforståelse er at «i anledning av tjenesten» bare handler om hvor og når noe skjedde. Det er en del av bildet, men ikke hele. Det avgjørende er den saklige sammenhengen mellom handlingen og arbeidsoppgaven — altså om det arbeidstakeren gjorde, hørte naturlig til jobben, ikke bare om vedkommende fysisk befant seg på jobb da det skjedde. Motsatt kan enkelte handlinger som skjer utenfor det vanlige arbeidsstedet eller utenfor ordinær arbeidstid, likevel regnes som i anledning av tjenesten, dersom de har en klar og direkte sammenheng med et arbeidsoppdrag — for eksempel en reise pålagt av arbeidsgiveren.

Hvorfor er dette vilkåret så viktig?

Fordi det er selve grensen for arbeidsgiveransvaret. Uten en avgrensning ville arbeidsgivere i prinsippet kunne bli ansvarlige for alt deres ansatte foretar seg, bare fordi de er ansatt et sted — noe som verken ville vært rimelig eller forutsigbart for virksomhetene. Samtidig ville en for streng avgrensning gjort det altfor lett for arbeidsgivere å fraskrive seg ansvar for skader som klart hører hjemme i den daglige driften. Vilkåret «i anledning av tjenesten» er ment å finne en fornuftig balanse mellom disse to hensynene.

Kort oppsummert

  • «I anledning av tjenesten» betyr at det må være en reell, saklig sammenheng mellom skaden og arbeidsoppgaven som ble utført.
  • Testen tar utgangspunkt i om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten, er tilsidesatt.
  • Sted og tidspunkt er relevante momenter, men ikke avgjørende alene — det er selve sammenhengen med arbeidsoppgaven som teller mest.
  • Rent private konflikter eller handlinger uten reell arbeidstilknytning havner ofte utenfor, men grensetilfeller må vurderes konkret.