Liv og mannen Petter hadde begge fulgt saken hennes tett i over et år, etter en fødselsskade som hadde gitt varige nerveskader i armen. Hver gang noen spurte hvordan det gikk, kjente Liv en snev av flauhet over å svare «vi venter fortsatt» — som om den lange ventetiden var et tegn på at noe var galt med akkurat hennes sak. Sannheten er at lange saksbehandlingstider i pasientskadesaker sjelden handler om at én bestemt sak er blitt glemt eller nedprioritert, men om en rekke strukturelle grunner som gjelder svært mange saker samtidig.

Grunn 1: Journalinnhenting fra tredjeparter tar tid

NPE er avhengig av å motta fullstendig pasientjournal fra behandlingsstedet — noe de selv ikke har direkte kontroll over tempoet på. Store sykehus med mange arkivforespørsler, eller saker som involverer flere ulike behandlingssteder, kan skape forsinkelser allerede i denne tidlige fasen, lenge før noen medisinsk eller juridisk vurdering i det hele tatt har startet.

Grunn 2: Medisinske spørsmål er sjelden enkle å besvare raskt

Å vurdere om det har skjedd en svikt i behandlingen, og om denne svikten faktisk har forårsaket skaden, er komplekse medisinske spørsmål som krever grundig gjennomgang — ofte av en spesialist innenfor akkurat det aktuelle fagfeltet. Denne typen faglige vurderinger lar seg vanskelig hastes gjennom uten å gå på bekostning av kvaliteten, og det er nettopp kvaliteten i denne vurderingen som til syvende og sist avgjør om du får medhold eller ikke.

Grunn 3: To atskilte faser, ikke én

Som nevnt i flere av våre andre artikler om søknadsprosessen, består en pasientskadesak normalt av to hovedfaser: først en vurdering av selve ansvarsgrunnlaget, deretter en egen prosess for å beregne erstatningsbeløpet. Disse to fasene håndteres ofte separat, ikke som én sammenhengende operasjon, og til sammen kan de derfor strekke seg over lengre tid enn man umiddelbart skulle tro når man bare ser på den første fasen.

Grunn 4: Erstatningsutmålingen venter ofte på en stabil helsetilstand

Den endelige beregningen av erstatningsbeløpet skjer normalt først når helsetilstanden din har stabilisert seg — det såkalte invaliditetstidspunktet. Er du fortsatt i aktiv rehabilitering eller behandling, kan denne fasen av gode grunner ikke sluttføres før det er mulig å si noe sikkert om det varige omfanget av skaden. Dette er en villet forsinkelse, ikke en tilfeldig en — den finnes for å unngå at erstatningen blir feil beregnet.

Grunn 5: Saksmengden varierer, og med den også ventetiden

NPE mottar et stort antall søknader hvert år, og kapasiteten til å behandle disse påvirkes av både bemanning og antall innkomne saker til enhver tid. Dette er noe av grunnen til at gjennomsnittlig saksbehandlingstid endrer seg fra år til år, og hvorfor det alltid lønner seg å sjekke npe.no for de nyeste, oppdaterte tallene fremfor å basere seg på tall eller historier som kan være flere år gamle.

Grunn 6: Uenighet og tilleggsdokumentasjon forlenger enkelte saker

I saker der søkeren er uenig i konklusjonene underveis — for eksempel i en sakkyndigvurdering — og legger frem tilleggsdokumentasjon eller supplerende legeerklæringer, kan saken bli sendt tilbake for en fornyet vurdering. Dette er en villet og viktig del av en rettferdig prosess, men det bidrar naturlig nok også til at enkelte saker tar lengre tid enn andre.

Betyr lang saksbehandlingstid at saken min er vanskelig eller svak?

Nei, det er viktig å presisere at lang saksbehandlingstid i seg selv ikke sier noe om hvorvidt du vil få medhold. Mange saker som ender med at søkeren får fullt medhold, har likevel tatt lang tid — rett og slett fordi den grundige medisinske vurderingen tar den tiden den tar, uavhengig av hva konklusjonen til slutt blir.

Hva kan gjøre ventetiden litt mer overkommelig?

Selv om du ikke kan fremskynde selve saksbehandlingen, kan du gjøre noen konkrete ting: følge status jevnlig men ikke besettende via Min side, svare raskt når saksbehandleren tar kontakt og etterspør noe fra deg, og ta kontakt med pasient- og brukerombudet i ditt fylke dersom du trenger noen å snakke med underveis som kjenner systemet, uten at det koster deg noe. For mange handler det tunge ved ventetiden minst like mye om uvissheten som om selve tidsbruken — og det er en helt legitim opplevelse å ha, uavhengig av hvor «normal» ventetiden statistisk sett er.

Liv og Petter fikk til slutt et positivt vedtak om ansvarsgrunnlag etter fjorten måneder, og måtte deretter vente ytterligere ni måneder på den endelige erstatningsutmålingen. Det de i ettertid skulle ønske de hadde visst tidligere, var rett og slett at denne lengden ikke var uvanlig eller et tegn på at noe hadde gått galt i saksbehandlingen — bare et uttrykk for hvor grundig og todelt prosessen faktisk er.