Hvorfor har jeg feil navn i Folkeregisteret?

Hvor navnet i registeret kommer fra

Folkeregisteret registrerer navn til hvert fødselsnummer og d-nummer (folkeregisterloven § 3-1). Registermyndigheten, Skatteetaten, skal kontrollere at opplysningene stemmer med reglene før de føres inn (§ 8-1). Navnet hentes fra det som legges frem, enten ved at du møter personlig med pass eller annen legitimasjon, eller ved en melding fra en annen myndighet.

For utlendinger er den vanligste kilden utlendingsmyndighetene. De sender melding til Folkeregisteret om utenlandske statsborgere som har fått oppholdstillatelse. Utlendingsmyndighetene kan også rekvirere d-nummer til personer, for eksempel asylsøkere. Da følger navnet med fra utlendingssaken, hvor det ofte ble skrevet inn etter hva du forklarte i en samtale, eller ut fra et dokument som ikke var det beste.

Derfor kan samme person stå skrevet på ulike måter hos ulike instanser. Feilen skyldes som regel hvordan navnet ble skrevet første gang, ikke at noen har tatt stilling til hvilket navn du skal ha.

Hvorfor navnet blir feil

Noen typiske årsaker er disse. Navnet er translitterert, det vil si overført fra et annet skriftsystem til det norske alfabetet, og skrivemåten blir en annen enn i passet. Registeret har ikke plass til alle tegn, og forskriften åpner for at et navn som er for langt til maskinelle utskrifter, kan forkortes av registermyndigheten. Fornavn, mellomnavn og etternavn er satt i en annen rekkefølge enn du bruker. Mange land har ikke et fast etternavn, slik at et farsnavn eller et stedsnavn er blitt etternavn i Norge.

Forskriften åpner for at navn med originale skrifttegn, før de ble gjort om til det norske alfabetet, kan registreres som tilleggsopplysning. Har du slike tegn i passet, kan du be om at de registreres.

Til slutt kan det være at to dokumenter har gitt ulike skrivemåter. Da må registeret ta stilling til hvilket dokument som er riktig, og du kan bli bedt om å legge frem flere.

Slik får du navnet rettet

Folkeregisteret skal rette registreringer når det er en åpenbar registreringsfeil, eller når registreringsgrunnlaget er feil (§ 9-2 første ledd). I andre tilfeller skal opplysninger rettes når det foreligger dokumentasjon som gir sannsynlighetsovervekt for at de nye opplysningene er korrekte. Du må altså ikke bevise noe utover enhver tvil. Det holder at det er mer sannsynlig enn ikke at den nye skrivemåten er riktig.

Det beste beviset er et originalt dokument fra myndighetene i landet du er borger av: pass, ID-kort, fødselsattest eller et vigselsbevis. Skriv inn en oversettelse hvis dokumentet er på et språk Skatteetaten ikke leser, og møt personlig hvis de ber om det. Har du flere dokumenter som viser samme skrivemåte, er saken sterkere.

Folkeregisteret kan kreve at du skaffer dokumentasjon for egen kostnad når det er grunn til å tvile på opplysningene (§ 11-1). Registeret kan også be deg møte for å forklare.

Når utlendingsmyndighetene må melde endringen

For personer som utlendingsmyndighetene har rekvirert d-nummer til, sier forskriften at navn, fødselsdato, fødested og statsborgerskap bare kan endres etter melding fra utlendingsmyndighetene. For personer som er innvilget oppholdstillatelse, gjelder det samme for fødselsdato, fødested og statsborgerskap.

Det betyr at Skatteetaten ikke alltid kan rette på egen hånd, selv om du viser pass. I slike tilfeller må du ta saken med politiet eller UDI, som melder den rettede opplysningen videre. Hvilket kontor som tar imot henvendelsen, kan variere. Spør Skatteetaten hvem de mener skal melde.

Gjelder det fødselsdato, er det egne regler. Fødselsdatoen kan endres ved åpenbar skrivefeil eller etter original og verifisert fødselsattest, hvis attesten viser at fødselen ble registrert senest ett år etter at den fant sted.

Retting er ikke navnebytte

Å rette en skrivefeil er noe annet enn å skifte navn. Vil du ta et annet navn enn det du har, gjelder reglene i navneloven, ikke reglene om retting av feil. Mer om navneskifte etter ekteskap og skilsmisse står i artiklene om navn etter skilsmisse og navn etter bryllup.

Har du skiftet navn i utlandet, skal du sende skjema for navneendring til Skatteetaten. Er du utenlandsk borger i Norge, må du legge ved dokumentasjon fra myndighetene i landet du er borger av. Skatteetaten oppgir også at det som hovedregel er begrenset hvor ofte voksne kan endre navn.

Får du avslag på en henvendelse om å rette navnet, er det et enkeltvedtak hvis det gjelder en rett eller plikt for deg. Da kan du be om begrunnelse og klage etter forvaltningsloven. Klagefristen er normalt tre uker fra vedtaket kom frem.

Kort oppsummert

• Navnet i Folkeregisteret følger dokumentene og meldingene registeret fikk, ofte fra pass eller fra utlendingsmyndighetene. Derfor kan du ha feil navn i Folkeregisteret selv om ingen har gjort noe galt.
• Registeret skal rette åpenbare feil og feil som skyldes feil grunnlag.
• Andre rettinger krever dokumentasjon som gjør det mest sannsynlig at den nye skrivemåten er riktig.
• For personer registrert gjennom utlendingsmyndighetene kan det kreves at de melder endringen.
• Å rette en feil er ikke det samme som å skifte navn. Navneskifte følger navneloven.