Hva betyr det å dekke tap?
Når et selskap går med underskudd over tid, kan den frie egenkapitalen bli oppbrukt og forvandlet til et negativt tall — et akkumulert tap. Aksjekapitalen står da uberørt på papiret, men i realiteten er en del av den «spist opp» av tapene. En kapitalnedsettelse til dekning av tap rydder opp i dette regnskapsmessig: aksjekapitalen settes ned, og beløpet brukes til å nulle ut det udekkede tapet.
Reglene står i kapittelet om nedsetting av aksjekapitalen. Adgangen til å sette ned kapitalen til dekning av tap finner du i bestemmelsen om hva nedsettingsbeløpet kan brukes til (asl. § 12-1 nr. 1).
Et konkret eksempel
Tenk deg Lofoten Reiseliv AS som hadde noen tøffe år under en nedgangskonjunktur. Regnskapet ser slik ut:
- Aksjekapital: 500 000 kroner
- Udekket tap (negativ egenkapital): minus 300 000 kroner
- Sum egenkapital: 200 000 kroner
Selskapet er igjen lønnsomt, men det stygge underskuddet henger igjen i regnskapet og hindrer for eksempel utbytte i fremtiden. Generalforsamlingen vedtar en kapitalnedsettelse på 300 000 kroner til dekning av tap:
- Aksjekapital: 200 000 kroner
- Udekket tap: 0 kroner
- Sum egenkapital: 200 000 kroner
Legg merke til at sum egenkapital — 200 000 kroner — er helt uendret. Ingen penger gikk ut av selskapet. Det eneste som skjedde, er at aksjekapitalen ble «vasket» mot tapet, slik at regnskapet starter på null igjen.
Hvorfor ingen kreditorvarsel?
Ved en kapitalnedsettelse der pengene betales ut til aksjonærene, må kreditorene varsles og få en frist på seks uker til å komme med innsigelser (mer om det i neste artikkel). Men når nedsettelsen kun brukes til å dekke tap, forlater ingen verdier selskapet. Kreditorenes sikkerhet svekkes ikke — pengene var jo allerede tapt. Derfor gjelder ikke kravet om kreditorvarsel på samme måte i disse tilfellene, og prosessen blir betydelig enklere og raskere.
Vær oppmerksom på at det kan gjelde begrensninger for utdeling i en periode etter en slik nedsettelse, nettopp for at man ikke skal omgå kreditorvernet.
Steg for steg
- Styret kartlegger underskuddet og lager et forslag om kapitalnedsettelse, der beløpet og formålet (dekning av tap) fremgår tydelig.
- Sjekk minstekravet. Aksjekapitalen kan ikke settes lavere enn lovens minstekrav på 30 000 kroner. Har selskapet bare 30 000 kroner i aksjekapital, kan du ikke sette den ned for å dekke tap.
- Generalforsamlingen vedtar nedsettelsen med to tredels flertall (samme krav som for vedtektsendring, asl. § 5-18).
- Beslutningen meldes til Foretaksregisteret innen fristen (to måneder etter vedtaket, ellers faller beslutningen bort).
- Nedsettelsen registreres, og regnskapet ryddes.
Hva hvis tapet er større enn aksjekapitalen tillater?
Hvis det udekkede tapet er så stort at du ikke kan dekke alt uten å gå under minstekravet på 30 000 kroner, må du kombinere grep. En vanlig løsning er å gjøre en kapitalnedsettelse til dekning av tap samtidig med en kapitalforhøyelse (nyemisjon) — eierne skyter inn friske penger samtidig som det gamle tapet vaskes bort. Dette kalles ofte en «spleis» og kan i visse tilfeller gjennomføres uten kreditorvarsel.
Når er dette aktuelt?
Det er særlig nyttig når selskapet har snudd til lønnsomhet, men sliter med et historisk underskudd som blokkerer fremtidig utbytte, eller når egenkapitalen har blitt forsvarlig lav og du ønsker et ryddig regnskap å bygge videre fra. Det er et regnskapsmessig oppryddingsgrep, ikke en måte å hente inn eller ta ut penger.
Hva med å bruke fri egenkapital først?
Et naturlig spørsmål: hvorfor ikke bare la den frie egenkapitalen dekke tapet av seg selv? Svaret er at hvis selskapet allerede har brukt opp den frie egenkapitalen og tapet har «spist» inn i den bundne aksjekapitalen, finnes det ikke fri egenkapital igjen å dekke med. Da er kapitalnedsettelse veien å gå. Har selskapet derimot fortsatt fri egenkapital igjen, skal tapet i utgangspunktet dekkes av den først — du trenger ikke sette ned aksjekapitalen før den frie egenkapitalen er oppbrukt.
Forholdet til handleplikten ved tap av egenkapital
Aksjeloven har en egen regel om at styret må handle hvis egenkapitalen blir uforsvarlig lav eller faller under halvparten av aksjekapitalen (handleplikten ved tap av egenkapital, asl. § 3-5). Da skal styret innen rimelig tid innkalle generalforsamlingen, redegjøre for situasjonen og foreslå tiltak. En kapitalnedsettelse til dekning av tap — eventuelt kombinert med en emisjon — er nettopp et av de tiltakene som kan være aktuelle for å rette opp situasjonen. Så denne typen kapitalnedsettelse er ikke bare opprydding, men kan være en del av en redningsplan for et selskap i en presset fase.
Et eksempel på en «spleis» i praksis
Tenk deg at Lofoten Reiseliv AS i stedet hadde et udekket tap på 480 000 kroner og bare 500 000 kroner i aksjekapital. Å dekke hele tapet ville presset aksjekapitalen ned mot 20 000 kroner — under minstekravet. Løsningen kan være at eierne samtidig skyter inn 100 000 kroner i en nyemisjon, mens aksjekapitalen settes ned for å dekke tapet. Da starter selskapet på nytt med ryddig regnskap og friske penger, og det kan i mange tilfeller gjøres uten kreditorvarsel fordi den samlede operasjonen ikke svekker kreditorenes stilling.
Hva med revisor og dokumentasjon?
For mange små AS uten revisjonsplikt kan du gjennomføre en slik nedsettelse selv, men dokumentene må være i orden: et tydelig styreforslag, en generalforsamlingsprotokoll som viser flertallet, og en korrekt melding til Foretaksregisteret. Har selskapet revisor, vil revisor normalt være involvert i prosessen. Uansett er det lurt å la regnskapsføreren din kvalitetssikre tallene, slik at det udekkede tapet er riktig beregnet og minstekravet ikke brytes. Da unngår du at hele beslutningen faller bort på grunn av en formell feil.
Kort oppsummert
En kapitalnedsettelse til dekning av tap reduserer aksjekapitalen mot et udekket underskudd, uten at noe betales ut (asl. § 12-1 nr. 1). Sum egenkapital er uendret, og fordi ingen verdier forlater selskapet, slipper du som regel kreditorvarsel. Husk minstekravet på 30 000 kroner i aksjekapital og meldefristen til Foretaksregisteret.