Statsforvalteren er rett organ
Skilsmisse i Norge er en administrativ sak. Det er statsforvalteren – tidligere kalt fylkesmannen – som behandler søknader om separasjon og skilsmisse. Man henvender seg til statsforvalteren i det fylket man er bosatt. Selve søknaden fylles ut på et fastsatt skjema og sendes inn, og i praksis skjer dette i dag elektronisk via digital innsending. Statsforvalteren har en landsdekkende organisering, og søknaden behandles av embetet i den regionen søkeren tilhører.
Statsforvalteren prøver om de formelle vilkårene er oppfylt. For separasjon etter § 20 er dette en enkel kontroll, siden separasjon kan kreves ensidig og uten begrunnelse. For skilsmisse etter § 21 kontrolleres at det har gått ett år siden separasjonsbevillingen og at samlivet ikke er gjenopptatt. For skilsmisse etter § 22 vurderes om samlivet har vært brutt i to år. Statsforvalteren fatter deretter vedtak, og vedtaket kan påklages etter forvaltningslovens regler dersom en part er uenig.
Hva søknaden må inneholde
For at statsforvalteren skal kunne behandle saken raskt, må søknaden være komplett. Den må identifisere begge ektefeller og angi hvilket grunnlag det søkes på. Der det er aktuelt, må relevante vedlegg følge med. En ufullstendig søknad fører til at statsforvalteren må be om ytterligere opplysninger, noe som forsinker behandlingen.
Det viktigste vedlegget i mange saker er meklingsattesten. Ektefeller med felles barn under 16 år må møte til mekling etter ekteskapsloven § 26 før saken kan fremmes, og meklingsattesten – som er gyldig i seks måneder – må vedlegges søknaden. Uten gyldig meklingsattest vil statsforvalteren ikke kunne behandle saken for disse ektefellene. Det er derfor avgjørende å gjennomføre meklingen før søknaden sendes, og å påse at attesten fortsatt er gyldig på innsendingstidspunktet.
Mekling skjer ved familievernkontoret
Selve meklingen er ikke noe man søker om hos statsforvalteren, men noe man gjennomfører ved familievernkontoret eller hos en annen godkjent megler, jf. ekteskapsloven § 27. Meklingen er gratis. Etter gjennomført mekling utstedes attesten som så følger med søknaden til statsforvalteren. Det er altså to ulike instanser involvert: familievernkontoret for meklingen, og statsforvalteren for selve bevillingen. Klienten bør forstå denne arbeidsdelingen, slik at vedkommende vet hvor de ulike trinnene gjennomføres.
Unntaket: § 23-saker går til domstolen
Det er én viktig kanal som ikke går via statsforvalteren. Skilsmisse etter ekteskapsloven § 23 på grunn av overgrep eller tvangsekteskap reises ved søksmål for tingretten. Dette skyldes at grunnlaget krever bevisføring om alvorlige forhold, og at det gjelder søksmålsfrister på seks måneder fra kunnskap og to år fra handlingen. Den som vil benytte den umiddelbare skilsmisseadgangen i § 23, må derfor gå rettens vei, ikke statsforvalterens. For disse sakene er det normalt nødvendig med advokatbistand, både på grunn av bevisbyrden og fristene.
Praktiske råd ved innsending
For å unngå forsinkelser bør man kontrollere at skjemaet er fullstendig utfylt, at riktig grunnlag er angitt, og at meklingsattest følger med der det kreves. Det er også fornuftig å søke separasjon så tidlig som mulig dersom man planlegger separasjonssporet, fordi ettårsfristen i § 21 først begynner å løpe når separasjonsbevillingen er gitt. Den som er usikker på utfyllingen, kan benytte statsforvalterens veiledning, og trenger ikke advokat for selve den administrative søknaden.
To søknader på ulike tidspunkter
Et poeng som ofte skaper forvirring, er at separasjon og skilsmisse normalt innebærer to atskilte søknader til statsforvalteren på ulike tidspunkter. Først søker man om separasjon etter § 20, og statsforvalteren utsteder separasjonsbevillingen. Deretter, når ett år er gått, sender man en ny søknad om skilsmisse etter § 21. Det er ikke slik at separasjonssøknaden automatisk «konverteres» til skilsmisse når året er omme; man må aktivt fremme skilsmissekravet. Velger man derimot samlivsbruddssporet etter § 22, søker man direkte om skilsmisse uten den forutgående separasjonssøknaden. Klienten bør derfor merke seg at separasjonssporet krever to henvendelser til statsforvalteren, mens § 22-sporet krever én.
Bostedskrav og internasjonale forhold
Et spørsmål som stadig oftere er praktisk, er hvor man søker når partene har tilknytning til flere land. Norsk myndighet til å behandle en skilsmissesak bygger på tilknytningskrav, typisk at minst én av partene er bosatt i Norge, eventuelt er norsk statsborger med en nærmere bestemt tilknytning. Er vilkårene oppfylt, behandler statsforvalteren saken etter de norske reglene i §§ 20–22. Dersom partene har giftet seg eller bor i utlandet, kan det oppstå spørsmål om hvilket lands myndigheter som er kompetente og hvilket lands rett som skal anvendes. I slike tilfeller bør parten få avklart jurisdiksjonsspørsmålet tidlig, eventuelt med advokatbistand, slik at søknaden sendes til rett organ. For rent innenlandske forhold er svaret enkelt: statsforvalteren i bostedsfylket.
Saksgangen steg for steg
Det kan være nyttig å beskrive saksgangen som en konkret rekkefølge av steg. For ektefeller med felles barn under 16 år starter prosessen med å bestille tid til mekling ved familievernkontoret og gjennomføre meklingsmøtet, slik at meklingsattest foreligger. Deretter fyller man ut søknad om separasjon til statsforvalteren, vedlegger meklingsattesten der det kreves, og sender søknaden, normalt digitalt. Statsforvalteren behandler søknaden og utsteder separasjonsbevilling. Når ett år er gått, sender man en ny søknad om skilsmisse etter § 21, og statsforvalteren utsteder skilsmissebevilling. For par uten felles barn under 16 år faller meklingstrinnet bort. Velger man § 22-sporet, hopper man over separasjonssøknaden og søker direkte om skilsmisse når samlivet har vært brutt i to år. Denne oversikten gir klienten et klart bilde av rekkefølgen og av hvilke trinn som gjelder i nettopp deres situasjon.
Hva skjer etter at bevillingen er gitt?
Når statsforvalteren har innvilget skilsmisse, er ekteskapet rettslig oppløst etter ekteskapsloven § 19. Bevillingen registreres, og partene har dermed status som skilt. Det er viktig å være klar over at dette vedtaket ikke regulerer det økonomiske oppgjøret. Fordelingen av formue og gjeld etter kapittel 12 og spørsmålet om bolig etter §§ 67–69 må håndteres separat, enten ved avtale mellom partene eller ved offentlig skifte gjennom tingretten dersom de ikke blir enige. En part som mottar skilsmissebevillingen, bør derfor ikke tro at «alt er ordnet» – det gjenstår ofte et oppgjør som bør avsluttes med en skriftlig og bindende avtale.
Oppsummering
Søknad om separasjon og skilsmisse leveres til statsforvalteren i bostedsfylket, i hovedsak digitalt. Statsforvalteren prøver vilkårene etter §§ 20, 21 og 22 og utsteder bevilling. Separasjonssporet krever to søknader, mens § 22-sporet krever én. Mekling for ektefeller med felles barn under 16 år gjennomføres ved familievernkontoret etter §§ 26–27, og meklingsattesten vedlegges søknaden. Skilsmisse etter § 23 er unntaket og reises for domstolen, ikke hos statsforvalteren.