Vibeke sjekket «Min side» hver eneste morgen i flere måneder etter at hun sendte inn søknaden sin om erstatning etter en fødselsskade. Ingenting nytt sto der, uke etter uke, og uvissheten kjentes tyngre enn selve ventetiden i seg selv. Spørsmålet hun til slutt ringte og stilte saksbehandleren sin, er det samme spørsmålet svært mange stiller: hvor lenge tar dette egentlig?

Det ærlige svaret: det varierer, og det tar tid

Det finnes ikke ett eksakt tall som passer for alle saker, men NPE publiserer selv gjennomsnittstall som gir en pekepinn. Ifølge NPEs egne oppdaterte tall tar det i gjennomsnitt rundt 3,5 måneder før en innmeldt sak begynner å bli behandlet — for enkelte saker kan denne oppstartsfasen ta opptil 6 måneder. Deretter, regnet fra mottak av søknaden til utbetaling skjer i saker som blir godkjent, oppgir NPE et snitt på rundt 11 måneder totalt. I saker som ender med avslag, er gjennomsnittlig svartid noe kortere, rundt 7 måneder fra søknaden mottas til svar foreligger.

Det er viktig å presisere at dette er gjennomsnittstall, ikke garantier, og at de endrer seg fra år til år etter hvor stor saksmengde NPE har til enhver tid. Vi anbefaler alle å sjekke npe.no for de aller ferskeste tallene når du selv venter på svar, siden dette er informasjon som oppdateres løpende.

Hvorfor er det så stor spredning?

Bak et gjennomsnittstall skjuler det seg en betydelig variasjon. En sak med et klart hendelsesforløp, tydelig dokumentasjon og en enkel medisinsk vurdering kan gå raskere enn snittet. En sak som krever innhenting av journal fra flere behandlingssteder, en omfattende sakkyndigvurdering fra en ekstern spesialist, eller der det er uenighet om årsakssammenhengen, vil ofte ta lengre tid enn snittet. Kompliserte saker med behov for detaljert beregning av fremtidig inntektstap eller pleiebehov kan strekke seg over enda lengre tid, i noen tilfeller opp mot ett til to år, særlig når hele veien fra ansvarsvurdering til ferdig utmålt erstatningsbeløp regnes med.

To faser, ikke én

En viktig grunn til at «saksbehandlingstid» kan oppleves forvirrende, er at en pasientskadesak egentlig består av to atskilte faser. Først vurderer NPE om det foreligger et ansvarsgrunnlag i det hele tatt — altså om det har skjedd en svikt i behandlingen som gir rett til erstatning. Deretter, dersom svaret er ja, starter en egen prosess for å beregne selve erstatningsbeløpet, som kan involvere egne vurderinger av fremtidig inntektstap, behov for bistand og eventuell varig medisinsk invaliditet. Disse to fasene behandles ofte hver for seg, og til sammen er det dette som forklarer hvorfor totalprosessen for de mest kompliserte sakene kan oppleves lang. Vi går grundigere inn på nettopp dette i en egen artikkel om hvorfor pasientskadesaker ofte tar lang tid.

Hva kan du gjøre mens du venter?

Selv om du ikke kan forkorte saksbehandlingstiden ved å presse på, finnes det noen konkrete ting som er verdt å vite:

  • Du kan følge status i saken din via «Min side» på npe.no.
  • Du kan kontakte saksbehandleren din direkte ved konkrete spørsmål om fremdriften i akkurat din sak.
  • Nye opplysninger eller dokumentasjon kan sendes inn underveis, og trenger ikke vente til et bestemt tidspunkt.
  • Er den økonomiske situasjonen din krevende mens du venter, er det verdt å ta opp muligheten for forskudd med saksbehandleren — noe vi går nærmere inn på i en egen artikkel.

Ventetiden er reell, og det er greit å synes den er tung

Det er lett å tenke at man bare må bite tennene sammen og vente tålmodig, men for mange er ventetiden en påkjenning i seg selv, særlig når den kommer på toppen av en helseskade som allerede preger hverdagen. Det er ikke noe galt med å oppleve det slik. Pasient- og brukerombudet i ditt fylke er en gratis og uavhengig instans du kan kontakte for støtte og veiledning underveis, uavhengig av hvor i prosessen du befinner deg — de kjenner systemet godt og kan være et nyttig sted å lufte spørsmål som ikke nødvendigvis er rettet til selve saksbehandlingen.

Vibeke fikk til slutt beskjed om at saken hennes var godkjent, ni og en halv måned etter at hun sendte inn søknaden. Det var lenger enn hun hadde håpet, men kortere enn hun hadde fryktet etter å ha lest skrekkhistorier på nettet — et godt eksempel på hvorfor det lønner seg å innhente ferske, konkrete tall fremfor å basere seg på andres verste opplevelser.