Hvilke vilkår gjelder når jeg tar ut offentlig AFP?
Når du tar ut offentlig AFP, må du ha vært sammenhengende ansatt og reell arbeidstaker de tre siste årene, i minst 20 prosent stilling hos en arbeidsgiver med offentlig AFP-avtale. Inntekten din må være over 1 G omregnet til årsinntekt, og året før over gjennomsnittlig G. Du kan ikke ha mottatt blant annet privat AFP, uføretrygd etter 62 eller betinget tjenestepensjon. Kortere fravær er tillatt innenfor faste rammer.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva som måles ved uttak, og hva som måles ved 62
Offentlig AFP for deg født 1963 eller senere har to sett med vilkår. Det første settet måles den dagen du fyller 62, og handler om hvordan de ni foregående årene så ut. Det andre settet måles den dagen AFP-en skal starte. Denne artikkelen går gjennom det andre settet, som står i § 9 i loven om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse. Statens pensjonskasse følger loven direkte. KLP og de kommunale kassene har tilsvarende regler i tariffavtale og vedtekter.
Begge settene må være oppfylt. Er du i tvil om du klarte vilkårene ved 62, hjelper det ikke at uttaksvilkårene er i orden.
Vilkår for uttak av offentlig AFP: tre års sammenhengende ansettelse
Det første vilkåret er at du de siste tre årene før uttaket har vært sammenhengende ansatt og reell arbeidstaker hos en arbeidsgiver med tariffavtale der staten er part, eller en tilsvarende avtale om avtalefestet pensjon. Stillingen må utgjøre minst 20 prosent av full stilling. Har du flere stillinger samtidig, kan andelene legges sammen.
«Reell arbeidstaker» betyr at du faktisk er i et arbeidsforhold, ikke bare står på lønningslista. Loven sier «en arbeidsgiver», og krever ikke at det er den samme arbeidsgiveren i alle tre årene. Hva som regnes som sammenhengende når du bytter mellom to offentlige arbeidsgivere, avgjør ordningen din.
Inntekten må være over 1 G, og året før over gjennomsnittlig G
Det andre vilkåret er et inntektskrav i to deler. På uttakstidspunktet må pensjonsgivende inntekt, omregnet til årsinntekt, være høyere enn folketrygdens grunnbeløp (G). Fra 1. mai 2026 er G 136 549 kroner. I det foregående inntektsåret må den pensjonsgivende inntekten ha vært høyere enn gjennomsnittet av G-beløpene som gjaldt det året.
For de fleste i heltidsjobb er dette uproblematisk. Kravet treffer først og fremst dem som har veldig liten stilling, eller som har vært lenge borte fra lønnet arbeid.
Ytelser og pensjoner du ikke kan ha mottatt
Det tredje vilkåret er en liste over ordninger du verken skal motta eller ha mottatt. Loven nevner:
- privat AFP fra Fellesordningen, og AFP som tidligpensjonsordning
- uføretrygd fra folketrygden etter fylte 62 år
- betinget tjenestepensjon etter lov om Statens pensjonskasse, eller tilsvarende pensjon fra en annen offentlig ordning
- alderspensjon etter den tidligere § 20 a andre ledd i lov om Statens pensjonskasse (slik den lød før 1. januar 2026)
- tidligpensjon etter kapittel 5 b i samme lov, eller tilsvarende pensjon fra en annen offentlig ordning
Ordene «verken er eller har vært» betyr at også en avsluttet ytelse stenger døren. Uføretrygd du fikk før du fylte 62, står ikke på listen.
Fravær, permittering og permisjon
Loven gir noen unntak fra kravet om sammenhengende ansettelse. Du kan ha opptil 26 uker uten å være ansatt og reell arbeidstaker, uansett grunn. Vilkåret er at du er ansatt og reell arbeidstaker når AFP-en starter, og at du var ansatt tre år før uttaket. I tillegg kan du ha opptil 78 uker uten å være reell arbeidstaker mens du mottar sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Dette fraværet kan ligge hvor som helst i treårsperioden, men du må være ansatt både ved uttak og tre år før.
Er du eller har du vært permittert de siste tre årene, anses vilkårene oppfylt hvis du ville oppfylt dem uten permitteringen og permitteringen holder seg innenfor rammene i permitteringslønnsloven. Det samme gjelder permisjon når retten til permisjon følger av lov eller tariffavtale, for eksempel foreldrepermisjon.
Marit
Marit er født i 1965 og fyller 62 i 2027. Hun er helsefagarbeider i en kommune, i 80 prosent stilling. I 2027 oppfylte hun vilkårene ved 62. Hun vil ta ut AFP fra 1. oktober 2028, og søker sommeren 2028.
Pensjonsordningen sjekker de tre årene bakover fra uttaket. Marit har vært ansatt i kommunen hele tiden. I 2026 var hun sykmeldt i 14 uker, som ligger godt innenfor grensen på 78 uker ved sykepenger. Hun hadde 480 000 kroner i pensjonsgivende inntekt i 2027, mer enn gjennomsnittlig G dette året, og månedslønnen omregnet til årsinntekt er også over 1 G. Hun har aldri hatt uføretrygd, privat AFP eller betinget tjenestepensjon. Alle uttaksvilkårene er oppfylt.
Hadde Marit sluttet i kommunen i 2027 og tatt en jobb i et privat firma uten AFP-avtale, ville treårskravet ikke vært oppfylt i 2028. Da hadde hun hatt rett ved 62, men mistet den ved uttak.
Hvor tidlig du kan starte
Når vilkårene er i orden, kan AFP tidligst utbetales fra måneden etter at du fyller 62, og tidligst fra måneden etter at du satte fram kravet. Kravet kan settes fram tidligst fire måneder før ønsket uttaksdato, og uttak med tilbakevirkende kraft er utelukket. Etter uttak kan pensjonen kombineres fritt med arbeidsinntekt. Hvordan AFP skiller seg fra alderspensjon, er forklart i artikkelen om alderspensjon og AFP.
Kort oppsummert
- Vilkår for uttak av offentlig AFP gjelder i tillegg til vilkårene ved 62 år.
- Du må de siste tre årene sammenhengende ha vært ansatt og reell arbeidstaker i minst 20 prosent stilling hos en arbeidsgiver med offentlig AFP-avtale.
- Inntekten må være over 1 G ved uttak og over gjennomsnittlig G i året før.
- Du kan ikke ha mottatt privat AFP, uføretrygd etter 62, betinget tjenestepensjon eller tidligpensjon.
- Opptil 26 uker uten arbeidsforhold er tillatt, og 78 uker til ved sykepenger, AAP eller uføretrygd.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.