Ved siden av menerstatning og inntektstap har du som er skadet på jobb også krav på å få dekket nødvendige merutgifter skaden har påført deg. Dette er kanskje den mest konkrete og lettforståelige erstatningsposten av alle: du legger ut penger som følge av skaden, og du skal som hovedregel få dem tilbake.

Hva regnes som merutgifter?

Merutgifter er de ekstra kostnadene du har fått fordi du er skadet, og som du ikke ville hatt ellers. Dette dekker et bredt spekter: utgifter til legebehandling, fysioterapi, medisiner, operasjoner, tannlegebehandling ved skader i munn og kjeve, og nødvendige hjelpemidler som støttebandasjer, rullestol, spesialtilpasset kontorstol eller andre tekniske hjelpemidler skaden gjør nødvendig. I mer alvorlige saker kan det også dreie seg om ombygging av bolig — for eksempel rampe i stedet for trapp, tilpasset bad, eller i sjeldne tilfeller flytting til en mer egnet bolig — samt tilpasning av bil dersom skaden påvirker evnen til å kjøre eller komme seg inn og ut av kjøretøyet.

Grete jobber som helsefagarbeider og pådrar seg en alvorlig kneskade etter å ha falt mens hun hjalp en pasient. Etter operasjon og lang rehabilitering sitter hun igjen med varig nedsatt bevegelighet i kneet, og må bruke krykker og etter hvert spesialtilpassede ortoser i hverdagen. Hun bor dessuten i en leilighet i tredje etasje uten heis, noe som blir svært krevende med kneskaden. Utgiftene til ortoser, fysioterapi og eventuelt til å tilpasse eller bytte bolig er alle eksempler på merutgifter som i prinsippet kan kreves dekket.

Offentlige ordninger kommer først

Et sentralt prinsipp du bør kjenne til, er at yrkesskadeforsikringen normalt ikke er første instans for denne typen utgifter. Utgangspunktet er at du først skal søke dekning gjennom offentlige ordninger — i praksis folketrygden, som dekker mye av behandlings- og hjelpemiddelkostnader for alle innbyggere, uavhengig av om skaden er en yrkesskade eller ikke. Yrkesskadeforsikringen trer inn og dekker det som eventuelt ikke fullt ut dekkes av det offentlige, eller egenandeler og utgifter som faller utenfor de offentlige ordningenes rammer.

For Grete betyr dette i praksis at hun bør søke om hjelpemidler gjennom NAV Hjelpemiddelsentral først, og heller la yrkesskadeforsikringen dekke det som eventuelt gjenstår — enten fordi NAV ikke dekker akkurat den typen hjelpemiddel hun trenger, eller fordi det er snakk om et mellomlegg opp til en dyrere, mer egnet løsning enn det som er standard gjennom det offentlige.

Påførte og fremtidige utgifter

Akkurat som med inntektstapet, deles merutgiftene i to kategorier. Påførte utgifter er de du allerede har betalt, og disse dekkes normalt krone for krone mot kvittering eller annen dokumentasjon — ikke etter noen standardisert sats. Det er derfor svært viktig å ta vare på alle kvitteringer og fakturaer knyttet til skaden, fra den aller første legetimen og fremover.

Fremtidige utgifter — kostnader du med rimelig sannsynlighet vil få gjentatte ganger resten av livet, som jevnlig fysioterapi eller utskifting av et hjelpemiddel hvert femte år — kan ikke dokumenteres med kvitteringer ennå, og erstattes derfor normalt som et engangsbeløp beregnet ut fra forventet fremtidig behov og kostnad.

Hva bør du gjøre?

Start med å systematisere alle utgifter knyttet til skaden fra dag én. Lag gjerne en egen perm eller mappe, fysisk eller digital, der du samler kvitteringer, fakturaer, legeerklæringer og korrespondanse med NAV og forsikringsselskapet. Spør legen din eller fysioterapeuten om en vurdering av hvilke behandlinger og hjelpemidler du sannsynligvis vil trenge fremover, slik at også det fremtidige behovet kan dokumenteres på en overbevisende måte.

Er du usikker på om en bestemt utgift dekkes, eller om du bør søke det offentlige eller forsikringsselskapet først, er det beste rådet å ta direkte kontakt med saksbehandleren din — enten hos NAV eller hos forsikringsselskapet — og spørre konkret før du legger ut store beløp selv. Ved tvil om hvorvidt du har fått dekket det du har krav på, kan det også være nyttig å be om en skriftlig begrunnelse for avslag, og eventuelt søke bistand fra en advokat dersom summene er betydelige.

Transport og reiseutgifter

En kategori det er lett å glemme, er transportutgifter knyttet til skaden — reise til og fra sykehus, legekontor, fysioterapi eller spesialistundersøkelser. Bor du et stykke unna behandlingsstedet, eller er du i en periode avhengig av drosje eller tilrettelagt transport fordi du ikke kan kjøre selv eller reise med vanlig kollektivtransport, er dette utgifter som normalt kan kreves dekket på samme måte som andre merutgifter. Ta vare på kvitteringer for parkering, bompenger, drosjeturer og eventuelt kjørelengde med egen bil, slik at dette kan dokumenteres i etterkant.

Psykiske ettervirkninger kan også gi rett til dekning

Yrkesskader er ikke bare fysiske. Alvorlige ulykker kan gi psykiske ettervirkninger som posttraumatisk stress, angst eller depresjon, enten som en direkte følge av selve hendelsen eller som en konsekvens av å leve med en varig fysisk skade over tid. Nødvendig behandling hos psykolog eller annen relevant helsepersonell dekkes i prinsippet etter de samme reglene som fysisk behandling — først via det offentlige helsevesenet, deretter eventuelt supplert av yrkesskadeforsikringen der det er en saklig sammenheng mellom skaden og behandlingsbehovet. Har du opplevd psykiske reaksjoner etter en arbeidsulykke, er det verdt å ta dette opp med fastlegen din på lik linje med de fysiske plagene, slik at det blir dokumentert som en del av skadebildet.