Henting og levering ved samvær: slik avtaler dere det
Loven bestemmer ikke hvem som henter og leverer barnet ved samvær. Det avtales mellom foreldrene eller fastsettes av retten sammen med samværet. Reisekostnadene ved samvær deles etter inntekt hvis dere ikke blir enige om noe annet. Skriv ned hvor og når barnet byttes, hvem som kjører, og hva som gjelder ved forsinkelser, så blir hverdagen enklere for både voksne og barn.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Loven sier ikke hvem som kjører
Det finnes ingen regel i barnelova om at det er bostedsforelderen eller samværsforelderen som skal hente og levere barnet. Loven sier at foreldrene avtaler omfanget av samværet selv, og at retten fastsetter det hvis de ikke blir enige. Det følger av barnelova § 43. Henting og levering hører med til samværet, og dere kan derfor avtale det på samme måte.
I praksis finner foreldre mange løsninger. Noen deler skyssen slik at den ene henter og den andre leverer. Noen møtes på et sted midt imellom. Andre bruker barnehagen eller skolen som overleveringssted: samværsforelderen henter barnet der på fredag, og bostedsforelderen henter det på mandag. Sistnevnte gjør at foreldrene slipper å møtes, og er ofte en god løsning når konflikten er stor.
Hva dere bør avtale
Skriv ned disse punktene i samværsavtalen:
- hvem som henter og hvem som leverer
- hvor barnet byttes, for eksempel utenfor døren, ved skolen eller på en stasjon
- klokkeslett, og hvor lenge den andre skal vente hvis noen er forsinket
- hva som skjer når noen må endre tidspunkt, og hvem som gir beskjed
- hvem som gir barnet med tøy og utstyr, og hvordan det skal leveres tilbake
- hvem som skal ordne reisen hvis barnet reiser med tog eller fly
Klokkeslett som fungerer for barnet, betyr mer enn klokkeslett som passer de voksne. Barn som skal rekke leggetid eller skole etter et samvær, trenger tid til å lande.
Loven sier også at den andre forelderen skal få melding i rimelig tid når samværet ikke kan skje som fastsatt, eller når tidspunktet må avtales nærmere. Det gjelder altså også ved endringer i henting og levering.
Hvem betaler for reisen?
Her har loven en regel. Reisekostnadene ved samvær skal deles mellom foreldrene etter størrelsen på inntektene, hvis de ikke blir enige om noe annet. Det står i barnelova § 44. Kostnadene som deles, er:
- barnets egen reise
- foreldrenes nødvendige utgifter til å hente eller bringe barnet
- samværsforelderens kostnader til egen reise når samværet skjer der barnet bor
Dere kan avtale en annen fordeling. Hvis dere er enige, kan saken om reisekostnader i stedet for retten gå til Nav, og Nav kan fastsette at en skriftlig avtale om deling av reisekostnader kan tvangsfullbyrdes ved utlegg hvis begge ber om det. Har barnet fylt 15 år, kan saken gå til Nav selv om bare én av foreldrene ber om det. Retten kan fastsette en annen fordeling hvis særlige grunner gjør det rimelig.
Camilla og Tor Erik
Camilla og Tor Erik bor omtrent 120 kilometer fra hverandre, hun i Hamar og han i Oslo, og datteren Frida (8) bor fast hos Camilla. Tor Erik har Frida annenhver helg og halve ferien. I fjor kjørte Camilla hele veien, begge veier, uten å få noe tilbake. Hun ble sliten og sint, og Tor Erik syntes hun ville styre.
Nå har de avtalt å møtes ved en bensinstasjon omtrent halvveis, fredag klokken 17 og søndag klokken 17. Da kjører begge like langt, og ingen må betale den andre. Hvis de i stedet hadde valgt at Tor Erik skulle hente henne, og Camilla ville kreve at han delte kostnadene etter inntekt, ville det vært brukt inntektene: Camillas er 540 000 kroner og Tor Eriks 360 000. Da ville Camilla tatt 60 prosent av reiseutgiftene og Tor Erik 40 prosent.
Når en av dere ikke møter opp
Kommer ikke den ene til avtalt tid, bør det stå i avtalen hva den andre gjør. Dere kan for eksempel avtale at den som venter, ringer etter 20 minutter. Barnet bør ikke stå og vente alene eller høre voksne krangle.
Er henting og levering fastsatt i en dom eller en avtale som statsforvalteren har gjort tvangskraftig, kan retten ved tvangsbot-saker gjøre praktiske endringer, for eksempel å endre tiden for henting og levering, for å få samværet til å fungere. Det står i barnelova § 65. Er det vanskelig å få til levering, kan en overleveringsordning via barnehage eller skole være en løsning.
Hvis barnet ikke blir levert tilbake etter samværet, er det et mer alvorlig problem. Les om det i barnet ble ikke levert tilbake.
Små barn og store barn
Hvor mye barnet kan klare selv, avhenger av alderen. Et barn i barnehagealder kan ikke reise alene, og må følges av en voksen hele veien. Et tenåringsbarn kan ofte reise selv med buss eller tog, og da kan henting og levering bli enklere. Avtalen bør derfor ta høyde for at barnet vokser, og bør gås gjennom på nytt når barnet bytter skole eller får andre vaner.
Barnet skal ha lov til å si noe om hvordan det fungerer. Barn som har fylt sju år, skal få uttale seg før avgjørelser om samvær, og fra 12 år skal det legges stor vekt på meningen deres. Barnet vet ofte best hva som er slitsomt, for eksempel at det blir for lang bilkjøring, eller at overleveringen skjer så sent at leggetiden blir for sen.
Kort oppsummert
- Loven bestemmer ikke hvem som henter og leverer, det avtales mellom dere eller fastsettes av retten sammen med samværet.
- Skriv ned sted, klokkeslett, hvem som kjører og hva som gjelder ved forsinkelser.
- Reisekostnadene ved samvær deles etter inntekt hvis dere ikke har avtalt noe annet.
- Nav kan fastsette reisekostnadene hvis begge foreldrene er enige om det, og fra barnet er 15 år kan en av dem be om det.
- Gjør avtalen om henting og levering til en del av en samværsavtale, så er det enklere å se hva som er avtalt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.