Hvem har ansvar for å vedlikeholde gjerdet i grensen?

Gjerdehald omfatter vedlikehold

Grannegjerdelova bruker ordet gjerdehald, og det betyr å sette opp og holde et gjerde i stand. Lovens krav til gjerdet gjelder både når det lages og når det holdes ved like. Etter § 3 skal grannegjerde lages og vedlikeholdes slik at det ikke er farlig for folk eller husdyr. Etter § 4 skal det vedlikeholdes slik at det ikke er unødvendig eller urimelig til ulempe eller lyte på nabotomta. Spørsmålet om hvem som skal vedlikeholde, er derfor det samme som spørsmålet om hvem som har gjerdehald.

Avtalen går først

Har du og naboen en avtale om gjerdet, gjelder den foran lovens regler (§ 1). En avtale kan for eksempel si at den ene tar østsiden og den andre vestsiden, eller at dere skiftes om å male. Dere kan sjelden binde dere for alltid. Etter minst ti år kan en gjerdeavtale sies opp med ett års frist, og det samme gjelder etter særlige endringer i forholdene bak avtalen (§ 2).

Avtalen kan ikke fravike § 3. En ordning som gjør gjerdet farlig, er ikke gyldig, uansett hva dere er enige om.

Uten avtale: deles likt, bortsett fra når du står alene

Er gjerdet et som begge har plikt til å holde, bærer hver nabo en halvpart av gjerdeholdet (§ 8). Det samme gjelder vedlikeholdet. Hvis fordelingen blir urimelig i forhold til den nytten den ene har, kan jordskifteretten dele annerledes. Retten kan også bestemme at dere tar gjerdeholdet i lag, eller at den ene gjør hele jobben mot tilskudd fra den andre (§ 10).

Har du satt opp gjerdet alene på egen kostnad etter § 6, uten at naboen har plikt til å være med, er det din jobb og din regning å holde det i stand. Naboen kan ikke pålegges å betale for vedlikehold av et gjerde han ikke har plikt til å holde.

Leier, sameie og beite

Er eiendommen leid bort, har både eier og bruker ansvar overfor naboene for gjerdeholdet, og de kan kreve lovlig gjerdehold fra nabosiden (§ 11). Kostnaden deles mellom eier og bruker etter reglene i § 8 på tilsvarende måte. Beiterettshaveren regnes som bruker. I et sameie mellom bruk behandles området som én eiendom, og sameierne er ansvarlige alle for én og én for alle hvis de ikke har hvert sitt tydelig fastsatte stykke (§ 12). Les om grensesituasjonen mellom lover i naboloven og gjerdeloven.

Når naboen ikke gjør sin del

Skriv først en vennlig henvendelse. Beskriv skaden (en brukket stolpe, nettingen som henger løs), send bilder, foreslå en frist og tilby gjerne en delt innsats. Avtal hvem som tar hvilket stykke, og lagre alt skriftlig.

Hjelper ikke det, kan jordskifteretten avgjøre spørsmål om gjerdehold, enten som egen sak eller i en jordskiftesak (§ 14). Den bestemmer da hva som skal gjøres og når (§ 15). Avgjørelsen er et tvangsgrunnlag (§ 17). Når den ene naboen ikke oppfyller plikten, kan namsfogden gi den andre fullmakt til å sette i gang arbeidet på den førstes kostnad. Du kan bare bruke den veien når plikten er fastslått, enten ved avtale eller en avgjørelse fra jordskifteretten. Les om saksgangen i anke over jordskifteretten.

Dessuten skal naboene fjerne gjerde eller gjerderester som kan være farlige for folk eller husdyr når gjerdet ikke lenger holdes oppe (§ 5). Kostnaden deles da slik gjerdeplikten var fordelt da det ble lagt ned.

Kort oppsummert

• Å vedlikeholde gjerdet er en del av gjerdeholdet i grannegjerdelova.
• En avtale går foran loven, men kan ikke gjøre gjerdet farlig.
• Uten avtale deles vedlikeholdet likt når begge har plikt til å holde gjerdet, og jordskifteretten kan justere hvis det blir urimelig.
• Gjerdet du har satt opp alene for egen regning, vedlikeholder du selv.
• Nekter naboen, kan jordskifteretten avgjøre, og namsfogden kan gi fullmakt til å gjøre jobben på naboens regning.