Hvem betaler oppmålingen når naboene trenger avklart grensen?
Kommunen kan ta gebyr for oppmålingsforretning etter et regulativ som kommunestyret vedtar, og gebyret kan ikke være høyere enn kommunens nødvendige kostnader. Det er naturlig at regningen går til den som ber om forretningen, men naboene står fritt til å avtale at de deler. Loven har ingen regel som tvinger naboen til å betale sin del av en privat oppmåling. I jordskifteretten er det partene som betaler gebyrene.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Kommunens gebyr for oppmålingsforretning
Etter matrikkellova § 32 kan kommunen ta gebyr for oppmålingsforretning, matrikkelføring, utstedelse av matrikkelbrev og annet arbeid etter loven. Gebyrene fastsettes etter et regulativ som kommunestyret selv vedtar. Til sammen kan gebyrene ikke være høyere enn de nødvendige kostnadene kommunen har med slikt arbeid.
Det betyr at kommunen ikke kan tjene penger på oppmåling, men også at satsene varierer fra kommune til kommune. Regulativet er offentlig og ligger vanligvis på kommunens nettsider. Gebyret kan avhenge av hva slags sak det er, hvor mange grensepunkter som skal måles, og om det er ny eiendom eller klarlegging av en gammel grense.
Fastsettelse av gebyr kan påklages etter § 46 når gebyret ikke følger av forskrift eller av et regulativ som departementet har godkjent.
Den som ber om forretningen får regningen
Matrikkelføring av klarlegging av en eksisterende grense kan kreves av den som har grunnboksheimel som eier eller fester, eller av staten og kommunen (§ 17). Den som setter fram kravet, rekvirerer forretningen, og det er til rekvirenten kommunen vanligvis sender regningen og matrikkelbrevet (§ 24).
Naboen er part i forretningen og har rett til varsel og til å legge fram sine påstander og dokumenter. Likevel er det ikke gitt at naboen skal betale en del av gebyret bare fordi grensen også er hans. Loven gir kommunen rett til å ta gebyr, men sier ikke at gebyret skal deles mellom naboer.
Er det du som trenger avklaringen, for eksempel fordi du skal bygge eller selge, må du regne med at gebyret blir ditt. Vil du at naboen skal være med på regningen, må dere bli enige om det på forhånd.
Før du bestiller, slå opp kommunens regulativ og få et prisoverslag. Gebyret avhenger av saken, og det er billigere å vite prisen først enn å diskutere fordelingen etterpå. Avklar også med naboen om dere bør bestille forretningen sammen, slik at begge ser dokumentene og er varslet fra starten.
Er dere enige om hvor grensen går, kan kommunen etter matrikkellova § 19 føre inn en henvisning til avtalen i matrikkelen uten oppmålingsforretning, hvis grensen ikke tidligere er fastlagt i en forretning. Kommunens gebyr for den jobben følger regulativet.
Slik kan naboene dele kostnaden
Naboene kan avtale hvordan de vil dele kostnaden. En enkel avtale er at hver betaler halvparten, eller at den som har mest nytte av en avklaring, tar en større del. Skriv avtalen ned. Kommunen er ikke bundet av den og sender regningen til rekvirenten. Oppgjøret skjer mellom dere to.
En slik avtale kan med fordel nevne hva som skjer hvis forretningen viser at grensen går et annet sted enn begge trodde. Skal en av dere flytte et gjerde, er det naturlig å avtale hvem som betaler for det.
Gjelder det gjerdet mellom eiendommene, har grannegjerdelova egne regler om kostnadsfordeling, men de gjelder gjerdet og ikke selve oppmålingen.
Hvis saken går til jordskifteretten
Er naboene uenige om hvor grensen går, og saken tas til jordskifteretten, gjelder andre regler. Partene skal betale gebyr for saken etter jordskiftelova § 7-1, blant annet kostnader til grensemerke og godtgjøring til ekstrahjelp som måler og merker grenser. Partene betaler dessuten grenselengdegebyr for merking og koordinatfesting av nye grenser og koordinatfesting av eksisterende grenser (§ 7-3), og departementet fastsetter gebyrene i forskrift.
Retten bestemmer hvordan kostnadene med det endelige grensearbeidet skal dekkes (§ 6-29). Hvordan retten fordeler utgiftene mellom partene, avhenger av saken. Det er ikke alltid slik at den som taper, betaler alt.
Tuva og Idris deler på en forretning
Tuva og Idris er naboer, og kartet viser en uklar grense gjennom en gammel hekk mellom hagene deres. Tuva skal bygge garasje og krever klarlegging hos kommunen. Gebyret er etter kommunens regulativ 14 400 kroner.
Kommunen sender regningen til Tuva. Hun har tilbudt Idris å dele, siden han også får et klart kart over sin side. Idris sier ja til å ta en tredjedel, altså 4 800 kroner, mot at Tuva dekker flyttingen av hekken. De skriver det ned på en side og signerer begge to.
Oppgjøret mellom dem er en privat avtale. Hadde Idris latt være å betale, ville kommunen ikke kunnet kreve noe av ham, og Tuva måtte ha tatt det opp med ham selv, for eksempel i forliksrådet.
Kort oppsummert
- Kommunen kan ta gebyr for oppmålingsforretning etter et regulativ, og gebyret kan ikke være høyere enn nødvendige kostnader.
- Regningen går vanligvis til den som ber om forretningen.
- Naboene kan avtale å dele kostnaden, men avtalen binder ikke kommunen.
- I jordskifteretten betaler partene gebyr, og retten bestemmer hvordan kostnader til det endelige grensearbeidet dekkes.
- Gebyret kan påklages hvis det ikke er fastsatt i forskrift eller et godkjent regulativ.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.