Hvem betaler ny asfalt på den felles innkjørselen?

Utgangspunktet: de som bruker innkjørselen deler regningen

Regelen avhenger av hvordan innkjørselen er organisert rettslig. Det er to hovedmuligheter.

Eier dere innkjørselen sammen, gjelder sameigelova. Eiendomsskatt, avgifter og liknende faste eller nødvendige utgifter bærer sameierne etter andel. Det samme gjelder andre vanlige utgifter så langt alle får omtrent like stor nytte av dem. Kostnader utenom dette fordeles etter nytte (sameigelova § 9). Har ikke andelene blitt fastsatt, regnes sameierne som like store (§ 2).

Er innkjørselen en privat vei som flere eiendommer bruker som felles adkomst, gjelder veglova § 54. Hver eier, bruker og bruksrettshaver skal holde veien i forsvarlig og brukbar stand etter samme forholdstall som bruken. Samme regel gjelder utbedring (veglova § 54). Her er det altså bruken som avgjør, ikke eierandelen.

Begge sett av regler er utfyllende. En skriftlig avtale mellom dere, en tinglyst servitutt eller en bestemmelse i skjøtet går foran.

Er asfalten vedlikehold eller en forbedring?

Spørsmålet teller fordi det påvirker hvem som kan bestemme, og hvor mye de andre må være med på.

Hvis den gamle asfalten er slitt, sprukket eller har hull som gjør innkjørselen farlig eller ubrukelig, er det vedlikehold. Hver sameier har krav på at fellesarealet holdes forsvarlig ved like (sameigelova § 8). Veglova bruker uttrykket forsvarlig og brukbar stand, og utbedring omfattes uttrykkelig.

Gjelder det derimot å legge asfalt på en innkjørsel som til nå har vært grus, eller å bytte til en dyrere type belegg enn det som fantes, er det mer en forbedring. Da kan ikke én av dere bestille og sende regning til de andre uten videre.

I sameie kan et flertall treffe vedtak om styring og utnytting i samsvar med det arealet er ment for, så lenge vedtaket ikke strider mot loven, ikke går ut på urimelig kostnad og ikke gjør arealet om til noe annet (§ 4). En ny asfaltering som ligger innenfor det naboene vanligvis ville ventet, faller normalt innenfor. En overdådig løsning med varmekabler til flere hundre tusen kroner gjør ikke det.

Hvem bestemmer?

Flertall betyr de som eier mer enn halvparten. Står det likt, avgjøres saken ved loddtrekning (§ 7). To naboer med halvparten hver har derfor aldri flertall mot hverandre, og én av dem kan ikke tvinge gjennom en dyr asfaltering alene.

Er skaden akutt, kan en sameier på egen hånd gjøre det som trengs for å berge tingen fra skade eller ødeleggelse. Han bør først rådføre seg med de andre hvis det kan gjøres uten forsinkelse og uten særlig kostnad. Han kan regne seg en rimelig lønn for arbeidet, og nødvendige utlegg har han krav på å få igjen (§ 8). Det gjelder reparasjoner som hindrer videre forfall, ikke en komplett ny innkjørsel.

Når dere ikke blir enige

Kan dere ikke bli enige om hvordan vedlikeholds- eller utbedringsplikten for en privat vei skal fordeles, kan hver av dere kreve at jordskifteretten avgjør spørsmålet (veglova § 54). Er avgjørelsen allerede tatt av et veglag, må kravet om avgjørelse fra jordskifteretten settes fram innen tre måneder etter at du fikk melding om avgjørelsen og om fristen. Det går an å kreve ny avgjørelse når det har gått fem år.

Hvem som skal brøyte, er et eget spørsmål som er tatt opp i Hvem skal brøyte en privat vei?.

Kort oppsummert

• Uten avtale deles regningen for ny asfalt på den felles innkjørselen etter eierandel i et sameie, og etter bruk på en privat vei med flere brukere.
• Nødvendig vedlikehold må alle bidra til. En forbedring som er dyrere enn vanlig vedlikehold, må vedtas med flertall og kan ikke gå ut på urimelig kostnad.
• To like store eiere har ikke flertall mot hverandre, og loddtrekning avgjør ved likt stemmetall.
• Hastetiltak for å berge innkjørselen fra skade kan en sameier gjøre alene, og kreve utlegg tilbake.
• Jordskifteretten kan fordele kostnadene for en privat vei når dere ikke blir enige om asfalt på den felles innkjørselen.