Hvem betaler når jeg vil ha et dyrere gjerde enn naboen?
Vil du ha et dyrere gjerde enn naboen har plikt til å være med på, har du rett til det, men du betaler selv merkostnaden. Naboen betaler bare sin del av et gjerde av vanlig standard, og resten er din regning. Gjerdet må uansett oppfylle lovens krav til trygghet og plassering, og det må følge planbestemmelser og andre regler.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om dyrere gjerde
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneGrannegjerdelova § 8 andre ledd gir en nabo som vil ha dyrere gjerde enn den andre har plikt til å være med på, rett til det mot at han selv tar merkostnaden. Regelen er en sikkerhetsventil. Naboen kan ikke bli tvunget til å betale for ditt ønske om en finere eller sterkere løsning, og du kan likevel få gjerdet du vil ha.
Utgangspunktet er altså todelt. Det vanlige gjerdet som begge har plikt til å være med på, deles etter reglene om gjerdehold. Alt som går ut over det, er ditt.
Hva som regnes som vanlig gjerde
Loven gir ingen fast definisjon av hva som er et vanlig gjerde. Når jordskifteretten avgjør hvordan et gjerde skal være, skal den så langt mulig følge det naboene selv ønsker og skikk og bruk på stedet (§ 15). Et gjerde som er vanlig i et villaområde, er ikke det samme som ett i et gårdsbruk. Hvis dere er enige, teller enigheten mest, og en avtale går foran lovens regler (§ 1).
Er det jordbruks- eller skogbrukseiendom på én side, setter § 15 at et gjerde som jordskifteretten bestemmer, skal være minst 1,10 meter høyt og så sterkt og tett at det stanser hest, storfe og sau. Det er en slags minstestandard for slike tilfeller, men avtale eller kommunal vedtekt kan si noe annet.
Slik regnes merkostnaden
Du betaler hele differansen mellom ditt gjerde og det naboen er forpliktet til. Har dere blitt enige om et gjerde til 450 kroner meteren, og du vil ha et til 1 100 kroner, er merkostnaden 650 kroner per meter, og den er din. Naboen bærer sin halvpart av de 450 kronene hvis vilkårene for gjerdehold er oppfylt (§ 7 og § 8).
Hvis naboen ikke har noen plikt til å være med i det hele tatt, betaler du hele gjerdet etter § 6. Da blir det også ingen regning å dele.
Du bør også tenke over vedlikeholdet. Et dyrere gjerde kan gi høyere utgifter til maling og reparasjon senere. Loven gir deg rett til et dyrere gjerde enn naboen har plikt til å være med på, mot at du tar merkostnaden selv, men avtal det gjerne allerede nå. Uten en slik avtale kan det oppstå ny uenighet om noe som egentlig var avgjort.
Lag gjerne et enkelt skriftlig tilbud som viser hva som er standardgjerdet, hva ditt gjerde koster, og hva differansen blir. Be naboen bekrefte at han godtar fordelingen. Dermed unngår dere uenighet i etterkant.
Krav som gjelder uansett pris
Et dyrere gjerde kan ikke settes opp hvor som helst eller slik som helst. Gjerdet skal lages og holdes i stand slik at det ikke er farlig for folk eller husdyr, og slik at det ikke er unødvendig eller urimelig til ulempe eller lyte på nabotomta (§ 3 og § 4). Et høyt, tett gjerde i mørk farge langs hele terrassen til naboen kan være et slikt lyte, selv om du betaler hele merkostnaden. Gjerdet skal også stå i eiendomsgrensen eller høyst 0,5 meter inne på naboens grunn, og det må ikke skjule eller skade et grensemerke.
I tillegg kan reguleringsplanen eller andre bestemmelser sette grenser for høyde, materialer og farge. Sjekk dem hos kommunen, og les gjerne om fordelingen mellom reglene i naboloven og gjerdeloven. Selve loven finner du under grannegjerdelova.
smijernsgjerdet
Yasmin Karlsen og naboen Eirik Moen er enige om at det trengs gjerde langs 18 meter av grensen. Et enkelt nettinggjerde koster 450 kroner per meter, til sammen 8 100 kroner. Yasmin vil ha et smijernsgjerde til 1 100 kroner per meter, til sammen 19 800 kroner.
Eirik har plikt til å være med på gjerdehold etter § 7 og betaler sin halvpart av standardgjerdet, 4 050 kroner. Yasmin tar resten: de andre 4 050 kronene for sin halvpart av standardgjerdet og merkostnaden på 11 700 kroner (19 800 minus 8 100). Hun betaler 15 750 kroner, mens Eirik betaler 4 050 kroner. Kontrollert: 15 750 pluss 4 050 er 19 800 kroner.
De skriver ned fordelingen før Yasmin bestiller, og Eirik bekrefter på e-post. Ingen av dem tviler på hvem som skylder hva.
Kort oppsummert
- Vil du ha dyrere gjerde enn naboen må være med på, har du rett til det mot at du selv tar merkostnaden (grannegjerdelova § 8).
- Naboen betaler bare sin del av gjerdet av vanlig standard, hvis vilkårene for gjerdehold er oppfylt.
- Gjerdet må uansett være trygt, ikke til unødvendig ulempe og plassert riktig.
- Skriv ned hvem som betaler hva før du bestiller.
- En avtale går foran loven, og jordskifteretten avgjør hvis dere er uenige.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.