Hvem bestemmer hvilken videregående skole barnet skal gå på?
Barnet bestemmer selv hvilken videregående skole og hvilket utdanningsprogram det vil søke seg til, fra det har fylt 15 år. Det står i barnelova § 32. Foreldrene kan gi råd, men kan ikke endre søknaden eller nekte barnet å takke ja til plassen. Før 15 år er det foreldrene som avgjør, men de skal høre barnets mening. Hvem som får plass, avgjøres av opptaket til skolen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Valg av videregående skole kommer samtidig med at barnet blir ungdom, og mange foreldre har sterke meninger. Rettslig er spørsmålet enkelt, fordi loven har trukket en tydelig aldersgrense. Det som blir vanskelig, er å leve med den.
Hva barnelova § 32 sier
Barn som har fylt 15 år, avgjør selv spørsmål om valg av utdanning og om å melde seg inn i eller ut av foreninger (barnelova § 32). Bestemmelsen er kort, men klar. Valg av videregående skole og utdanningsprogram er et utdanningsvalg.
Foreldre kan altså ikke logge inn og endre søknaden, nekte barnet å søke et bestemt program, eller si nei til en plass barnet har fått. De har fortsatt foreldreansvar, men på dette punktet er det barnets avgjørelse som gjelder.
Hvor gammelt er barnet når det velger?
De fleste elever søker videregående i løpet av 10. trinn. Barn som følger vanlig skoleløp, har da fylt 15 år, og valget er deres. Er barnet yngre, for eksempel fordi det har hoppet over et trinn, er det foreldrene som i utgangspunktet avgjør. Også da skal barnets mening telle. Fra 7 år skal barnet få informasjon og mulighet til å uttale seg før avgjørelser om personlige forhold, og fra 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener (barnelova § 31).
Hva foreldrene fortsatt har ansvar for
De som har foreldreansvar, skal sørge for at barnet får utdanning etter evne og anlegg (barnelova § 30). Det er en plikt som varer til barnet blir 18. Foreldrene skal dessuten gi barnet stadig større selvråderett med alderen, helt fram til 18 år (barnelova § 33).
Selvbestemmelsen i § 32 gjelder valget, ikke alt rundt valget. Har barnet søkt seg til en skole i en annen by, løser ikke retten til å velge hvem som skal betale for hybel, reise og livsopphold. Det må dere avtale. Spørsmål om bidrag til barn som går på videregående etter fylte 18, er et eget tema, som du finner under barnebidrag til 18-åringer på videregående.
Hva loven ikke avgjør
Loven sier at barnet bestemmer hva det vil søke på. Den sier ikke at barnet får plassen. Søknaden går i praksis gjennom Vigo, og det er barnet som søker. Opptaket styres av karakterer, søkertall og skolens kapasitet, og det er ikke foreldrenes samtykke som avgjør om barnet kommer inn. Heller ikke er det slik at foreldrene mister rett til å ha en mening. De kan snakke med barnet, lese om utdanningene og ta med erfaringer om arbeidsmarkedet. Men de kan ikke bestemme.
Hvis barnet er under 15 år
Er barnet yngre enn 15, skal foreldre med felles foreldreansvar ta avgjørelsen sammen (barnelova § 30). Det gjelder også om barnet bor fast hos bare den ene. Barnelova § 37 nevner barnehage, bosted i landet og større avgjørelser om dagliglivet, men sier ikke noe om utdanningsvalg. Blir foreldrene ikke enige, må de finne en løsning sammen eller la domstolen ta stilling.
Hva § 32 også gjelder
Paragrafen sier også at barnet fra 15 år selv avgjør om det vil melde seg inn i eller ut av foreninger. Det omfatter idrettslag, ungdomspartier og lignende. For trossamfunn finnes en egen bestemmelse i trossamfunnsloven § 2 med samme aldersgrense. Foreldre kan derfor ikke kreve at en 15-åring blir i et lag eller en organisasjon mot sin vilje.
Nora og faren Per
Nora er 15 og går i 10. klasse. Hun vil søke yrkesfag, elektro, og har bestemt seg etter en uke i praksis hos en elektriker. Faren Per mener hun bør velge studiespesialisering for å holde alle dører åpne. Per er sint og sier han vil endre søknaden selv, siden han har BankID og kjenner passordet hennes.
Det kan han ikke. Nora er fylt 15 år og avgjør selv hva hun søker, etter barnelova § 32. Per kan sette seg ned med henne og legge fram sine grunner. Han kan ikke gå inn og endre valget hennes. Nora forklarer hvorfor hun vil bli elektriker, og at hun kan ta påbygg senere hvis hun ombestemmer seg. Per lytter, men hun har ikke bedt om hans tillatelse, og han kan ikke gi eller nekte den. Nora søker elektro som førstevalg og studiespesialisering som andrevalg, slik Per ba om, men det er hennes eget valg.
Kort oppsummert
- Fra 15 år bestemmer barnet selv hvilken videregående skole og hvilket program det søker (barnelova § 32).
- Foreldre kan gi råd, men ikke endre søknaden eller nekte barnet å takke ja til plassen.
- Før 15 år avgjør foreldrene, men barnets mening skal høres og veie etter alder og modenhet.
- Retten til å velge betyr ikke at barnet får plassen, opptaket avgjør det.
- Foreldrene har fortsatt plikt til å sørge for utdanning og forsørgelse.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.