Hva skjer med veiretten når vår eiendom deles?

Retten følger eiendommen og kan deles

Veiretter er som oftest knyttet til en bestemt eiendom, ikke til en person. Servituttlova § 9 bygger på det: en rettighetshaver kan overdra hele eller en del av retten til hvem han vil, så lenge det ikke fører til noen økning i tyngselen utover det som ellers var tillatt. En rett som ligger til en fast eiendom, kan imidlertid ikke selges uten eiendommen eller en passende del av den.

Når du deler eiendommen din, fordeler du dermed i praksis retten på de nye eiendommene. Du trenger ikke grunneierens samtykke for selve overføringen, så lenge belastningen ikke øker. En rett som bare dekker et rent personlig behov, kan derimot ikke overdras til andre.

Deles derimot grunneierens eiendom, hefter veiretten i utgangspunktet fortsatt på de delene veien går over, siden retten er en byrde på grunnen. Selve delingen av eiendommen skjer gjennom kommunen og matrikkelen, og er et eget tema. Her er spørsmålet hva som skjer med veiretten når eiendommen med retten deles.

Grensen: belastningen kan ikke øke

Utgangspunktet er at veiretten gjelder for den bruken som retten ble opprettet for. Den som har rett til å kjøre til ett bolighus, har ikke uten videre rett til å kjøre til tre hus. Delingen kan føre til at to eller flere eiendommer bruker veien, hvor det før var én. Da er det ikke nok å vise til at retten ligger til eiendommen. Du må også kunne si at bruken ikke blir tyngre enn retten gir rom for.

Grunneieren kan derfor argumentere for at delingen gir tyngre bruk: flere biler, mer ferdsel, mer slitasje. Det er et spørsmål om hva retten dekker. Står det i avtalen at retten gjelder «alle formål» eller «til enhver tid nødvendig adkomst», er rommet større. Er retten knyttet til «et bolighus» eller «en hytte», er det snevrere.

Servituttlova § 2 setter en annen skranke: ingen kan bruke retten på en måte som er urimelig eller unødvendig til skade for grunneieren. Gjentatt og vedvarende misbruk til tross for advarsler kan etter § 17 gi grunneieren krav om dom. Mer om dette finnes i misbruk av servitutt.

Hvordan dere bør løse det i praksis

Det tryggeste er å avtale med grunneieren før dere deler. En skriftlig avtale kan si hvilke av de nye eiendommene som har veirett, hva retten omfatter, hva som gjelder for vedlikehold, og om grunneieren får vederlag for økt bruk. Avtalen bør tinglyses på alle de nye eiendommene, så den gjelder mot senere kjøpere. Les også om servitutter ved deling.

Er grunneieren uenig, kan hver av partene etter veglova § 53 kreve at jordskifteretten avgjør om veiretten er til og hvor langt den går. Retten kan også fastlegge bruken nærmere.

Vedlikehold og veilag etter delingen

Plikten til å vedlikeholde en felles privat vei hviler etter veglova § 54 på hver eier, bruker og rettighetshaver, i forhold til bruken. Deles eiendommen, får du flere eiere som hver for seg har en slik plikt. Veilaget bør da fastsette en ny fordeling. Lar dere være, kan resultatet bli at én andel nå dekker to boliger. Blir veilaget og dere uenige, kan jordskifteretten avgjøre.

Får en av de nye eiendommene ikke veirett ved delingen, har den heller ikke rett til å bruke veien. Eieren må da skaffe seg rett ved avtale, se artikkelen om hva du gjør når naboen nekter veirett.

Kort oppsummert

• Veiretten følger eiendommen og kan i utgangspunktet fordeles på de nye eiendommene ved deling, etter servituttlova § 9.
• Overføringen må ikke gi grunneieren større belastning enn det som ellers var tillatt.
• Hva retten dekker, avgjør om en deling kan gi mer trafikk. Avtalen bør si klart hvem som har rett.
• Vedlikeholdsplikten etter veglova § 54 hviler på hver av de nye eierne, og veilaget bør fastsette ny fordeling.
• Veiretten ved deling av eiendom bør avtales skriftlig og tinglyses på alle de nye eiendommene.