Begrepet «fødselsskade» brukes ofte som en samlebetegnelse, men i praksis dekker det et bredt spekter av svært ulike skadetyper – noen rammer barnet, andre rammer mor, og alvorlighetsgraden varierer enormt. Når NPE (Norsk pasientskadeerstatning) skal vurdere en sak, er det ikke nok å vite at «noe gikk galt under fødselen». Man må se konkret på hva slags skade det er snakk om, og hvilke faglige vurderinger som ligger bak. Her går vi gjennom de vanligste kategoriene.

Skader hos barnet

Oksygenmangel og cerebral parese

Den mest alvorlige og mest kjente kategorien er skader som følge av oksygenmangel (asfyksi) hos barnet under fødselen. Dersom barnet ikke får nok oksygen over tid, kan det oppstå hjerneskade som gir varige følger, ofte i form av cerebral parese (CP) med motoriske og noen ganger kognitive utfordringer. Den juridiske vurderingen dreier seg om hvorvidt fødselen ble overvåket på en forsvarlig måte, om tegn til oksygenmangel ble fanget opp i tide – typisk gjennom CTG-registrering av fosterets hjertefrekvens – og om det ble grepet inn raskt nok, for eksempel med akutt keisersnitt.

Skulderdystoci og nerveskader i armen

Skulderdystoci oppstår når barnets skulder setter seg fast bak mors bekkenbein under fødselen. Dette er en akutt situasjon som krever rask og riktig håndtering av jordmor eller lege. Håndteres den ikke godt nok, kan barnet få en strekkskade på nervene som går til armen (plexus brachialis), noe som i noen tilfeller gir varig nedsatt funksjon eller lammelse i armen. Her vurderer NPE blant annet om risikofaktorer for skulderdystoci burde vært fanget opp på forhånd, og om selve håndteringen i den akutte situasjonen var i tråd med anerkjent fødselshjelp-praksis.

Andre skader hos barnet

Andre skadetyper som kan forekomme, er brudd (for eksempel kragebensbrudd), skader forårsaket av bruk av tang eller vakuum under forløsningen, samt infeksjoner barnet pådrar seg i forbindelse med fødselen. Også her er spørsmålet det samme: forelå det en svikt i hvordan hjelpemidlene ble brukt eller i oppfølgingen, eller er dette en kjent og ikke unngåelig risiko forbundet med fødsel?

Skader hos mor

Bristninger og bekkenbunnsskader

Store bristninger under fødsel – særlig tredje- og fjerdegrads bristninger som involverer endetarmens lukkemuskel – kan gi varige plager med blant annet inkontinens. Ikke alle bristninger skyldes svikt; noen oppstår selv ved korrekt håndtering. Det som vurderes, er blant annet om det ble gitt tilstrekkelig veiledning under trykketiden, om risikofaktorer var kjent på forhånd, og om skaden ble oppdaget og sydd riktig i etterkant. En bristning som ikke oppdages eller som sys feil, kan i seg selv utgjøre en selvstendig svikt uavhengig av hvordan selve bristningen oppsto.

Komplikasjoner ved keisersnitt

Keisersnitt er kirurgi, og som ved annen kirurgi kan det oppstå komplikasjoner som skade på nærliggende organer, infeksjoner, eller blødninger som ikke håndteres godt nok. Vurderingen ligner den man gjør ved andre operasjonsskader: var dette en kjent, sjelden komplikasjon til tross for korrekt utført inngrep, eller forelå det svikt i teknikk eller oppfølging?

Psykiske senskader etter en traumatisk fødsel

En fødsel som oppleves svært skremmende eller traumatisk – for eksempel fordi noe gikk alvorlig galt, eller fordi mor opplevde å ikke bli lyttet til i en akutt situasjon – kan i noen tilfeller gi varige psykiske plager, som fødselstraume eller posttraumatisk stress. Dette kan i prinsippet også vurderes som en pasientskade, men krever normalt en dokumentert diagnose og en klar sammenheng mellom hendelsesforløpet og de psykiske plagene.

Hva er IKKE nødvendigvis en erstatningsberettiget fødselsskade?

Det er viktig å være ærlig om at ikke enhver vanskelig eller smertefull fødsel gir rett til erstatning. Fødsel innebærer i seg selv en viss risiko, og noen komplikasjoner oppstår selv når jordmor og lege gjør alt riktig ut fra situasjonen slik den fremsto der og da. Det avgjørende er alltid om det – sett i etterpåklokskapens lys, men vurdert opp mot hva som var kjent og synlig i situasjonen – forelå en svikt i selve helsehjelpen. En sakkyndig lege vil typisk vurdere journalen linje for linje for å avklare nettopp dette.

Hvordan graderes alvorlighet ved varige fødselsskader?

For skader som gir varige følger – som en nerveskade i armen eller cerebral parese – fastsettes det en medisinsk invaliditetsgrad etter en egen invaliditetstabell, fastsatt i forskrift. Denne graden sier noe om hvor mye skaden reduserer den generelle funksjonsevnen, uavhengig av yrke eller livssituasjon, og danner grunnlag for beregning av menerstatning. Ved skader hos små barn er denne vurderingen ofte ekstra krevende, fordi man må anslå hvordan en skade vil arte seg videre gjennom oppvekst og inn i voksen alder, noen ganger lenge før det endelige funksjonsnivået er avklart. Det er derfor ikke uvanlig at NPE venter med endelig invaliditetsvurdering til barnet er noe eldre og skadebildet har stabilisert seg, selv om selve ansvarsspørsmålet – om det forelå svikt – kan avklares tidligere.

Eksempel: en sammensatt sak

Da Marit fødte sitt andre barn, ble det brukt vakuum for å hjelpe frem fødselen. I etterkant viste det seg at sønnen Jonas hadde fått en nerveskade i armen etter det som trolig var en skulderdystoci som ikke ble håndtert etter gjeldende prosedyre. Samtidig fikk Marit selv en fjerdegrads bristning som ikke ble oppdaget før hun selv tok kontakt med fastlegen flere uker senere på grunn av vedvarende plager. Dette illustrerer noe typisk for fødselsskadesaker: det kan foreligge to helt separate skader og erstatningskrav fra samme fødsel, med ulike faglige vurderingstemaer, og de behandles som to forskjellige saker hos NPE selv om de har samme utgangspunkt.

Kan flere ting ha gått galt i samme fødsel?

Ja, og det er viktigere å være klar over enn mange tror. En fødsel er et sammensatt forløp med mange faser og mange beslutningspunkt, og det er fullt mulig at det foreligger mer enn én svikt som til sammen har bidratt til skaden – for eksempel både en forsinket reaksjon på avvikende CTG og en forsinket beslutning om keisersnitt. NPEs sakkyndige vurderer normalt hele forløpet samlet, ikke bare ett isolert øyeblikk, nettopp fordi skader ofte oppstår som resultat av en kjede av hendelser og beslutninger heller enn én enkelt feil.

Veien videre

Fordi fødselsskader spenner så vidt – fra forbigående plager til livslang funksjonsnedsettelse – er det ingen fasit for hva som gir rett til erstatning. Det som er felles for alle sakene, er at NPE og deres sakkyndige går grundig gjennom fødejournalen for å forstå akkurat hva som skjedde og når. Er du usikker på om det som skjedde under din eller barnets fødsel kan være en erstatningsberettiget skade, er det beste du kan gjøre å sende inn en søknad til NPE og la fagfolkene vurdere saken – det koster ingenting å få den vurdert. Pasient- og brukerombudet kan også hjelpe deg med å forstå journalen og formulere søknaden.