Tinglysingsgebyret til Brønnøysundregistrene

Registrering av ektepakt i Ektepaktregisteret ved Brønnøysundregistrene er gebyrbelagt. Gebyret er fastsatt med hjemmel i lov om rettsgebyr og fremgår av Brønnøysundregistrenes gjeldende gebyrliste. Det er et fast beløp per ektepakt, knyttet til et multiplum av rettsgebyret (R), og justeres når rettsgebyret endres. Praktikeren bør alltid kontrollere det aktuelle beløpet på brreg.no før innsending, ettersom satsene oppdateres jevnlig, normalt ved årsskiftet. Per gjeldende gebyrliste ligger gebyret for registrering av ektepakt i størrelsesorden i underkant av 2 000 kroner, men det presise beløpet skal alltid verifiseres mot Brønnøysundregistrenes oppdaterte oversikt, ettersom satsen endres over tid.

Gebyret betales ved innsending. Behandlingstiden er normalt noen få virkedager. Det er verdt å merke seg at gebyret er det samme uavhengig av ektepaktens innhold og kompleksitet – det er en fast registreringsavgift, ikke en verdibasert avgift. En ektepakt som overfører store verdier, koster altså like mye å registrere som en helt enkel særeieavtale.

Tilleggskostnad ved fast eiendom

Dersom ektepakten overfører fast eiendom fra den ene ektefellen til den andre, må den i tillegg tinglyses i grunnboken hos Kartverket etter de alminnelige reglene, jf. § 55. Det påløper da et eget tinglysingsgebyr hos Kartverket. Tidligere kunne overføring av fast eiendom utløse dokumentavgift, men overføring av fast eiendom mellom ektefeller er fritatt for dokumentavgift. Det presise gebyret hos Kartverket bør kontrolleres på kartverket.no. Advokaten må her huske på at overføring av fast eiendom utløser dobbel tinglysing – både i Ektepaktregisteret og i grunnboken – og dermed potensielt to gebyrer, jf. artikkel 65.

Kostnad ved juridisk bistand

Ektefeller kan opprette ektepakt selv ved hjelp av Brønnøysundregistrenes blankett, og slipper da advokatkostnader. For enkle ordninger – for eksempel fullstendig særeie på en standardblankett – kan dette være forsvarlig. For mer sammensatte løsninger anbefales likevel juridisk bistand. Kostnaden varierer betydelig:

  • Enkel gjennomgang eller utforming av en standard ektepakt kan ligge på noen tusen kroner.
  • Sammensatte ordninger med kombinasjon av særeie i live og felleseie ved død, uskifteklausuler, skjevdelingsavskjæring og samspill med testament og arveplanlegging vil koste mer, avhengig av advokatens timepris og sakens omfang.

Mange advokater tilbyr en fast pris for utforming av en enkel ektepakt, mens komplekse oppdrag faktureres etter medgått tid. Klienten bør be om et estimat på forhånd.

Forholdet mellom kostnad og risiko

For advokaten er det viktig å formidle til klienten at en feilutformet eller formuriktig ektepakt kan bli ugyldig (artikkel 73) eller skape tolkningstvil som koster langt mer enn riktig bistand i utgangspunktet. En ektepakt regulerer ofte betydelige verdier, og konsekvensene av feil viser seg gjerne først ved skilsmisse eller død – når de er vanskelige eller umulige å rette. En ugyldig særeieklausul kan for eksempel medføre at eiendeler som skulle vært skjermet, likevel trekkes inn i likedelingen, med store økonomiske utslag. Investeringen i korrekt utforming og tinglysing må derfor veies mot de verdiene og den risikoen ektepakten håndterer, og fremstår i de fleste tilfeller som en svært rimelig forsikring.

Oppsummering av kostnadsbildet

Samlet består kostnaden ved en ektepakt av tre mulige elementer: et fast tinglysingsgebyr til Brønnøysundregistrene, eventuelt et tinglysingsgebyr hos Kartverket ved overføring av fast eiendom, og eventuell advokatbistand. De to første er offentlige gebyrer som verifiseres på henholdsvis brreg.no og kartverket.no, mens det siste avhenger av sakens kompleksitet og partenes behov. For de aller fleste vil den samlede kostnaden være beskjeden sammenlignet med verdiene og den rettslige forutsigbarheten ektepakten gir.

Hvorfor gebyret er fast og hva det dekker

At gebyret er fast og knyttet til rettsgebyret, har en praktisk konsekvens som er verdt å fremheve for klienten: kostnaden ved registrering står ikke i forhold til hvor store verdier ektepakten regulerer. En ektepakt som etablerer særeie for en formue på flere millioner kroner, koster det samme å registrere som en ektepakt om en enkelt eiendel. Gebyret er en ren behandlingsavgift for registreringsarbeidet, ikke en avgift på selve formuesoverføringen eller på verdien av det som skjermes. Dette skiller ektepaktregistrering fra for eksempel dokumentavgift, som historisk har vært verdibasert ved eiendomsoverføringer. Klienten bør derfor ikke nøle med å tinglyse av frykt for en høy avgift – avgiften er beskjeden og forutsigbar.

Kostnad ved endring og oppheving

Det er også verdt å minne om at en senere endring eller oppheving av ektepakten (artikkel 68) krever en ny ektepakt, og dermed et nytt tinglysingsgebyr ved registrering av endringen. Endringer kan derfor utløse kostnader på linje med opprettelsen. Dette taler for at ektepakten utformes gjennomtenkt fra starten, slik at man unngår hyppige justeringer. Samtidig bør ikke kostnaden ved en nødvendig endring avholde partene fra å bringe ektepakten i samsvar med en endret livssituasjon – også her er gebyret beskjedent sammenlignet med risikoen ved en utdatert ordning.

Forventningsavklaring overfor klienten

For advokaten er det god praksis å avklare kostnadsbildet tidlig. Klienten bør få vite at det påløper et offentlig gebyr ved registrering, eventuelt et tilleggsgebyr hos Kartverket, og hva advokatbistanden anslås å koste. En tydelig forventningsavklaring forebygger misforståelser og gjør det enklere for klienten å ta stilling til om vedkommende ønsker full bistand, en ren kvalitetssikring av et eget utkast, eller å bruke Brønnøysundregistrenes blankett selv. Uansett valg bør advokaten understreke at den klart største økonomiske risikoen ikke ligger i gebyrene, men i en eventuelt ugyldig eller uklar ektepakt.

Verifisering av gjeldende satser

Fordi gebyrene endres over tid, normalt ved årsskiftet når rettsgebyret justeres, bør verken klient eller rådgiver basere seg på et tall man husker fra tidligere. Den korrekte fremgangsmåten er å slå opp den gjeldende gebyrlisten på brreg.no for registrering i Ektepaktregisteret, og på kartverket.no for eventuell grunnbokstinglysing. Dette gjelder særlig fordi satsene er knyttet til rettsgebyret og dermed følger de alminnelige justeringene av dette. Å oppgi et konkret kronebeløp til klienten uten å ha kontrollert det mot den aktuelle listen, er uheldig, ettersom et utdatert tall kan skape misforståelser. En kort kontroll mot de offisielle nettsidene før innsending er derfor god rutine.