Et spørsmål mange sitter med før de vurderer å forfølge et erstatningskrav videre, er hva det egentlig kan koste. Kostnadsbildet i en erstatningssak har flere lag, og det er verdt å kjenne til dem alle før man eventuelt tar saken et steg videre enn en enkel melding til forsikringsselskapet.

De tre hovedkostnadene å ha i bakhodet

Bringes en erstatningssak videre til forliksrådet eller tingretten, er det i hovedsak tre typer kostnader som kan bli aktuelle: eget rettsgebyr for å bringe saken inn for domstolen, egne advokatutgifter dersom du velger å bruke advokat, og risikoen for å måtte dekke motpartens sakskostnader dersom du taper saken. La oss se på hver av dem.

Rettsgebyr

Å bringe en sak inn for forliksrådet eller tingretten koster et rettsgebyr, som betales til domstolen for å få saken behandlet. Størrelsen på gebyret varierer avhengig av hvilken domstol saken går til og hvor omfattende saken er, og de nøyaktige satsene endres fra tid til annen. Fordi dette er beløp som kan justeres, er det klokt å sjekke gjeldende satser direkte opp mot din konkrete sak fremfor å legge til grunn et bestemt kronebeløp på forhånd.

Egne advokatutgifter

Velger du å la deg bistå av advokat, vil dette normalt medføre en løpende kostnad gjennom saken, enten basert på timepris eller en annen avtalt honorarmodell. For mindre og enklere saker i forliksrådet er det fullt mulig å opptre uten advokat, mens mer kompliserte eller store krav for tingretten ofte gjør det mer hensiktsmessig å ha juridisk bistand — nettopp fordi motparten, som ofte er et forsikringsselskap, som regel har egne erfarne jurister på sin side.

Risikoen for å dekke motpartens sakskostnader

Dette er kanskje det punktet som overrasker flest: taper du saken helt eller delvis, risikerer du som hovedregel ikke bare å stå igjen uten den erstatningen du krevde, men også å måtte dekke motpartens sakskostnader, inkludert deres advokatutgifter. Denne risikoen er en viktig del av regnestykket når man vurderer om, og hvor langt, man skal forfølge et krav som er usikkert. Motsatt gjelder det samme i den andre retningen: vinner du frem, kan du normalt kreve dine egne sakskostnader dekket av motparten, noe vi går nærmere inn på i en egen artikkel.

Hva skjer hvis kravet løses utenrettslig?

Løses saken gjennom direkte forhandling med skadevolderen eller forsikringsselskapet, uten at saken noen gang bringes inn for forliksrådet eller tingretten, unngår du både rettsgebyr og risikoen for å måtte dekke motpartens sakskostnader. Dette er en av de praktiske grunnene, ved siden av tidsbruk og forutsigbarhet, til at de fleste saker søkes løst utenrettslig først, og at domstolsbehandling gjerne reserveres for tilfeller der forhandling ikke har ført frem.

Fri rettshjelp — et mulig unntak for enkelte

For personer med lav inntekt og formue kan det i visse typer saker være mulig å søke om fri rettshjelp, en behovsprøvd ordning som kan dekke deler av eller hele kostnaden ved juridisk bistand. De nøyaktige vilkårene for fri rettshjelp — som inntektsgrenser og hvilke sakstyper som omfattes — endres over tid, og bør derfor sjekkes konkret opp mot din egen situasjon fremfor å legges til grunn generelt.

Har du kanskje allerede en forsikring som dekker deler av kostnadene?

Mange har uten å tenke over det en egen rettshjelpsdekning inkludert i innboforsikringen eller bilforsikringen sin. Denne typen dekning kan i en del tilfeller bidra til å dekke egne advokatutgifter og andre sakskostnader dersom du havner i en tvist, mot at du selv betaler en egenandel av kostnadene. Hvor mye som dekkes, hvilken egenandel som gjelder, og hvilke typer tvister som faktisk omfattes av den enkelte forsikringen, varierer betydelig fra selskap til selskap og fra police til police. Det kan derfor være verdt å sjekke egne forsikringsvilkår tidlig i prosessen, før man legger til grunn at hele kostnadsbyrden nødvendigvis må bæres alene.

Koster forliksrådet vesentlig mindre enn tingretten?

Ja, som en klar hovedregel. Forliksrådet er ment å være en enklere og rimeligere førsteinstans for mindre og ukompliserte krav, og både rettsgebyret og den generelle ressursbruken er normalt lavere enn ved en fullstendig behandling i tingretten. Mange saker i forliksrådet gjennomføres dessuten uten at noen av partene bruker advokat i det hele tatt, nettopp fordi prosessen er forenklet og lagt til rette for at private parter skal kunne føre saken selv. Går saken videre til tingretten, øker kostnadsbildet gjerne markant, både fordi rettsgebyret der er høyere, og fordi sakene som havner der, ofte er mer kompliserte og dermed krever mer advokatarbeid og eventuelt sakkyndige vurderinger underveis.

Eksempel: Petter vurderer om saken er verdt risikoen

Se for deg Petter, som har et erstatningskrav på et relativt beskjedent beløp etter at en håndverker skadet gulvet hans under en oppussing. Håndverkeren bestrider ansvaret. Petter må her veie den potensielle gevinsten — erstatningen for gulvet — opp mot risikoen for advokatutgifter og eventuelt å måtte dekke håndverkerens sakskostnader dersom han taper. Fordi beløpet er forholdsvis lite, og saken egner seg for forliksrådet, lander Petter på at risikoen er overkommelig: gebyret er lavt, han kan føre saken selv uten advokat, og selv om han skulle tape, er det verste utfallet håndterbart. Hadde beløpet i stedet vært mye større, og saken vært komplisert nok til å kreve tingretten og advokatbistand på begge sider, ville regnestykket sett ganske annerledes ut, og Petter ville trolig vurdert både størrelsen på kravet og styrken i egen sak enda grundigere før han gikk videre.

Hva om du bare vinner delvis frem?

Dette påvirker kostnadsbildet ditt direkte. Ved et blandet utfall — der du får medhold i at noen er ansvarlig, men til et lavere beløp enn du krevde — kan retten velge å fordele sakskostnadene forholdsmessig i stedet for å pålegge motparten å dekke alt. I praksis betyr dette at du bør tenke på den totale kostnadsrisikoen som et spenn, ikke et fast tall: i beste fall dekker motparten alt, i verste fall sitter du igjen med både egne og deler av motpartens kostnader, og mest sannsynlig lander utfallet et sted midt imellom dersom saken er reelt sett usikker.

Kort oppsummert

En erstatningssak som bringes inn for forliksrådet eller tingretten, kan medføre rettsgebyr, egne advokatutgifter, og risikoen for å måtte dekke motpartens sakskostnader dersom du taper. Løses saken utenrettslig gjennom forhandling, unngår du normalt disse kostnadene helt. Forliksrådet er normalt et vesentlig rimeligere og enklere spor enn tingretten, og det er lurt å veie kravets størrelse opp mot den totale kostnadsrisikoen før du går videre. Fri rettshjelp kan være aktuelt for enkelte, avhengig av inntekt, formue og sakstype.