En inkassosak koster deg som skyldner tre ting: forsinkelsesrente på det opprinnelige kravet, gebyrer for purringer og varsler (typisk 38–113 kroner per brev), og et inkassosalær som dekker inkassobyråets arbeid (fra ca. 187,50 kroner og oppover, avhengig av kravets størrelse). Alt sammen kommer i tillegg til det du opprinnelig skyldte. Nedenfor ser du hvordan et helt vanlig krav vokser seg gjennom en typisk inkassoprosess, steg for steg.
De tre kostnadselementene
Når en faktura ikke betales innen fristen, kan kreditor eller et inkassobyrå kreve at du dekker de kostnadene som med rimelighet har vært nødvendige for å drive inn pengene. Dette er regulert i inkassoloven og inkassoforskriften, og består normalt av:
1. Forsinkelsesrente. Renter av selve hovedstolen (det opprinnelige kravet), beregnet fra forfallsdato og fram til betaling skjer. Satsen endres hvert halvår og ligger på rundt 12 prosent årlig i 2026 — sjekk finanstilsynet.no for eksakt gjeldende sats.
2. Gebyrer. Faste, små beløp for hvert brev i prosessen: purregebyr, gebyr for inkassovarsel og gebyr for betalingsoppfordring. Disse ligger i størrelsesorden 38–113 kroner per brev i 2026, og det er satt klare maksgrenser for hvor mange ganger de kan kreves.
3. Inkassosalær. Den klart største enkeltposten. Salæret skal dekke selve inkassoarbeidet og beregnes ut fra kravets størrelse (hovedstolen), med et eget "lett" og "tungt" nivå avhengig av hvor langt saken har kommet.
Regneeksempel: fra faktura til betalt inkassosak
La oss følge et krav på 3 000 kroner gjennom en typisk prosess i 2026.
- Utgangspunkt: Faktura på 3 000 kroner, forfalt og ikke betalt.
- Purring: Kreditor sender en purring med gebyr på inntil 38 kroner. Kravet er nå 3 038 kroner, pluss rente som har begynt å løpe fra forfallsdato.
- Inkassovarsel: Betales ikke purringen heller, kan det sendes et inkassovarsel med nytt gebyr på inntil 38 kroner.
- Betalingsoppfordring: Saken sendes til inkasso. Byrået sender en betalingsoppfordring med minst 14 dagers frist. Her påløper lett salær — for et krav på 3 000 kroner (i sjiktet «t.o.m. 10 000 kroner») er lett salær normalt 600 kroner i 2026.
- Fortsatt ikke betalt etter 28 dager: Hvis fristen i oppfordringen oversittes med mer enn 28 dager, kan byrået gå over til tungt salær — normalt det dobbelte, altså 1 200 kroner for denne kravstørrelsen.
Legg sammen: 3 000 kroner (hovedstol) + 38 + 38 (gebyrer) + 1 200 (tungt salær) = 4 276 kroner, pluss forsinkelsesrente som har løpt hele tiden på hovedstolen. Med rundt 12 prosent rente i flere måneder kan det fort bli et par hundre kroner ekstra. Et krav som i utgangspunktet var 3 000 kroner, kan altså ende på over 4 500 kroner dersom det ikke gjøres opp underveis.
Hva hvis du ikke betaler i det hele tatt?
Betales ikke inkassokravet, kan kreditor gå videre til forliksrådet. Da kommer det på et rettsgebyr i tillegg — en forliksklage i en forbrukersak koster normalt rundt 2 071 kroner i 2026. Dette gebyret belastes som hovedregel den som taper saken, og hvis skyldneren fortsatt ikke betaler etter en dom, kan saken sendes til namsmannen for tvangsinndrivelse, med enda flere gebyrer som følge.
Hvorfor kostnadsbildet varierer så mye
To personer med tilsynelatende like krav kan ende opp med svært ulike totalsummer. Det kommer an på:
- Hvor raskt du reagerer. Betaler du etter første purring, unngår du både inkassosalær og videre rentepåslag.
- Kravets størrelse. Salæret trappes opp i sjikt etter hovedstolens størrelse — jo større krav, jo høyere salær (men ikke proporsjonalt — de minste kravene har relativt sett de høyeste kostnadene i forhold til hovedstolen).
- Om du bestrider kravet. En reell innsigelse mot kravet stanser normalt videre inkassopågang inntil tvisten er avklart, og kan hindre at salæret øker ytterligere.
- Om saken ender i forliksrådet. Da kommer rettsgebyret i tillegg til det som allerede er påløpt hos inkassobyrået.
Hvem må betale — kreditor eller skyldner?
Det er alltid skyldneren som til syvende og sist dekker kostnadene i en inkassosak, ikke kreditor. Tanken bak regelverket er at kreditor ikke skal lide et økonomisk tap fordi noen ikke gjør opp for seg i tide — kostnadene ved å drive inn pengene skal veltes over på den som skapte behovet for inndrivingen. Betaler du hele kravet, inkludert hovedstol, gebyrer, salær og rente, før saken går videre til forliksrådet, unngår kreditor selv å måtte legge ut noe utover det de eventuelt har betalt til inkassobyrået underveis.
Gjelder de samme reglene for alle typer krav?
De samme prinsippene for gebyrer, salær og rente gjelder uavhengig av hva slags krav det er snakk om — ubetalte fakturaer for varer og tjenester, husleie, forbrukslån, telefonabonnement eller andre pengekrav. Det som derimot kan variere noe, er hvor raskt en kreditor velger å sende saken videre til inkasso, og om det er kreditor selv (egeninkasso) eller et eksternt inkassobyrå som håndterer prosessen. Uansett hvilken type krav det gjelder, er det de samme lovfastsatte maksgrensene for gebyr og salær som setter taket for hva du kan bli avkrevd.
Kan du forhandle om kostnadene?
Har saken allerede kommet til inkasso, er selve salær- og gebyrsatsene lovfastsatte maksbeløp som normalt ikke er gjenstand for forhandling nedover. Det du derimot ofte kan forhandle om, er en nedbetalingsplan for det totale beløpet, slik at du unngår at saken eskalerer videre til forliksrådet med enda et gebyr på over 2 000 kroner. Ta kontakt med inkassobyrået tidlig dersom du har betalingsevne, men trenger mer tid.
Det viktigste å ta med seg
Den klart mest effektive måten å begrense kostnadene på, er å reagere så tidlig som mulig — helst allerede ved første purring, i alle fall før betalingsoppfordringens frist utløper og tungt salær kan bli aktuelt. Er du uenig i kravet, bør du sende en skriftlig innsigelse til inkassobyrået med en gang, slik at videre inndriving stanses mens uenigheten avklares. Er beløpet i seg selv lite, kan de samlede kostnadene fort bli uforholdsmessig høye sammenlignet med det du opprinnelig skyldte — nettopp derfor er det verdt å ta tak i saken tidlig.
Denne artikkelen bygger på dagens inkassolov (1988) med inkassoforskriften, som er gjeldende rett. En ny inkassolov er vedtatt (2026), men ikke trådt i kraft ennå; ikrafttredelse er signalisert til 1. januar 2027. Kontroller mot lovdata.no ved tvil.