Utgangspunktet: du bestemmer hva som skal gjøres

Det er du som er oppdragsgiver. Verkstedet skal gjøre det du har bestilt – ikke mer. Finner de noe annet de mener bør utbedres, er hovedregelen at de må ta kontakt og spørre deg før de setter i gang. Da kan du si ja eller nei, og du har kontroll over hva regningen blir.

Eksempel: Hanne leverer bilen for å skifte til vinterdekk. Mens bilen står på løftet, ser mekanikeren at bremseskivene er slitte. Det riktige er at de ringer Hanne: "Vi ser at bremseskivene bør byttes, det koster cirka 4 000 kroner – vil du at vi gjør det?" Da bestemmer hun selv om det skal gjøres nå eller vente.

Når de ikke spurte først

Gjorde verkstedet ekstraarbeid uten å avklare det, er utgangspunktet klart: Unødvendig eller ubestilt arbeid må du normalt ikke betale for.

Eksempel: Hanne henter bilen og oppdager at de har byttet bremseskivene uten å ringe, og lagt 4 000 kroner på regningen. Siden hun aldri ble spurt, kan hun som hovedregel nekte å betale for denne delen.

Et viktig unntak: når det haster og de ikke fikk tak i deg

Loven tar høyde for situasjoner der det haster og verkstedet ikke får kontakt med deg. Hvis det dukker opp arbeid som henger naturlig sammen med oppdraget, og det ville vært uforsvarlig å la være, kan verkstedet i visse tilfeller utføre det selv om de ikke nådde deg – særlig hvis prisen er beskjeden, eller arbeidet er nødvendig for å unngå skade eller fare.

Men dette er et unntak, ikke hovedregelen. Et stort, dyrt ekstraarbeid kan de ikke bare kjøre på med fordi du ikke svarte telefonen. Da skulle de ventet, eller latt være.

Hva med 15-prosentregelen?

Hvis verkstedet ga deg et prisoverslag, kan den endelige regningen som nevnt ikke overstige overslaget med mer enn 15 prosent. Ekstraarbeid de gjorde uten din godkjenning, kan ikke "smugles inn" ved å sprenge denne grensen. En sluttregning som blir for høy uten at du har godkjent merarbeidet, kan du protestere på.

Eksempel: Overslaget var 8 000 kroner. Regningen kom på 13 000 fordi de gjorde et ekstraarbeid du aldri ble spurt om. Både fordi arbeidet var ubestilt og fordi regningen sprenger 15-prosentgrensen – taket ville vært 9 200 kroner – står du sterkt i å avvise det overskytende.

Slik går du frem

  1. Be om en spesifisert regning, så du ser nøyaktig hva som er ekstraarbeid.
  2. Sammenlign med det du faktisk bestilte og med prisoverslaget.
  3. Reklamer skriftlig på det du ikke har bestilt: "Jeg bestilte kun dekkskift. Bytte av bremseskiver ble aldri avtalt med meg, og jeg avviser denne delen av regningen."
  4. Be om dokumentasjon for at de prøvde å kontakte deg, hvis de hevder det.
  5. Betal den ubestridte delen, og ta tvisten om resten.

Forebygg problemet når du leverer bilen

  • Si tydelig: "Ikke gjør noe utover det jeg har bestilt uten å ringe meg først."
  • Avtal en øvre prisgrense, for eksempel "Stopp og ring hvis det går over 10 000 kroner."
  • Be om at det noteres på arbeidsordren at du skal kontaktes ved ekstraarbeid.
  • Oppgi et telefonnummer de faktisk kan nå deg på, og vær tilgjengelig den dagen.

Da er det vanskelig for verkstedet å hevde i ettertid at ekstraarbeidet var greit å gjøre uten å spørre.

Når ekstraarbeidet faktisk var fornuftig

Det hender at verkstedet har gjort noe ekstra som virkelig var nødvendig, og som du selv ville sagt ja til. Selv da har du rett til å bli spurt på forhånd. Men i praksis er det lurt å vurdere helheten: Hvis ekstraarbeidet var lite, rimelig og åpenbart fornuftig, kan det være mer fred i å betale for det enn å lage en stor sak. Var det derimot dyrt, unødvendig eller noe du ville takket nei til, bør du stå på rettighetene dine.

Et eksempel på en ryddig avslutning

Kristian leverer bilen til EU-kontroll og en oljeservice. Verkstedet ringer og sier at en lyspære er gått, og spør om de skal bytte den for 150 kroner. Kristian sier ja. Senere ser han at de også har fylt på spylervæske uten å spørre, en post på 90 kroner. Det er lite og fornuftig, og han lar det passere. Men hadde de byttet et dyrt eksosanlegg uten å spørre, ville saken stått helt annerledes. Skjønnet ligger i størrelsen og nødvendigheten.

Hva hvis de allerede har montert delen?

Et vanskelig tilfelle er når verkstedet har gjort det ubestilte arbeidet, og delen ikke uten videre kan settes tilbake. De kan ikke kreve full betaling bare fordi arbeidet er ugjenkallelig utført. Var det ubestilt og unødvendig, er utgangspunktet fortsatt at du ikke skal betale. Samtidig kan det oppstå en diskusjon om hvorvidt arbeidet faktisk var nødvendig og til din fordel. Her er det igjen dokumentasjon som teller: Be om en forklaring på hvorfor det ble gjort uten å spørre, og ta tvisten til Forbrukerrådet hvis dere ikke blir enige.

Tilbakeholdsrett ved uenighet om ekstraarbeid

Husk at verkstedet kan holde tilbake bilen til regningen er betalt. Er dere uenige om ekstraarbeidet, er det ofte lurt å betale den delen av regningen dere er enige om, gjerne under protest for resten, og ta tvisten i etterkant. Da får du bilen med deg og slipper at den blir stående og kanskje samler opp parkeringskostnader, samtidig som du ikke gir avkall på retten til å bestride det ubestilte arbeidet.

Kort oppsummert

Verkstedet skal ikke gjøre mer enn du har bestilt. Dukker det opp noe ekstra, skal de normalt ringe og spørre først. Gjorde de unødvendig eller ubestilt arbeid uten å avklare det, må du som hovedregel ikke betale for det – og det kan ikke brukes til å sprenge 15-prosentgrensen i et prisoverslag. Et snevert unntak finnes når det haster og de ikke får tak i deg. Be om spesifisert regning, reklamer skriftlig på det ubestilte, betal den delen dere er enige om, og forebygg ved å si tydelig fra på forhånd at de skal kontakte deg.