Inkassobyrået har ikke lov til å true deg med tiltak de ikke har til hensikt å gjennomføre, gi deg feil eller villedende informasjon om kravet og konsekvensene av ikke å betale, kontakte deg eller andre på en unødig plagsom eller nedverdigende måte, eller kreve inn et salær som ikke er korrekt beregnet. Mens forrige artikkel forklarte det overordnede prinsippet bak regelverket – god inkassoskikk – skal denne artikkelen være mer konkret og praktisk: hva er det, i klartekst, byrået faktisk ikke har lov til å gjøre mot deg?

Ikke lov til å gi feil eller villedende informasjon

Et inkassobyrå kan ikke overdrive eller dikte opp konsekvenser for å skremme deg til å betale raskere. Det gjelder blant annet:

Byrået kan ikke opplyse at gjelden vil føre til fengsel – gjeld i Norge er ikke straffbart, og manglende betaling alene fører aldri til fengselsstraff. Byrået kan heller ikke hevde at saken "umiddelbart" går til tvangsinndrivelse uten at lovpålagte varsler og frister er overholdt. De kan heller ikke gi inntrykk av at rentene eller gebyrene vil eskalere på en måte som ikke stemmer med det faktiske regelverket for forsinkelsesrenter og inkassosalær.

Ikke lov til å true med tiltak de ikke har tenkt å gjennomføre

Det er et sentralt prinsipp at trusler bare er lovlige dersom byrået faktisk har både anledning og reell hensikt til å gjennomføre dem. Å true med søksmål, utleggsforretning eller andre rettslige skritt som byrået i realiteten ikke planlegger å iverksette – fordi kravet er for lite, for usikkert, eller fordi byrået rutinemessig ikke følger opp slike trusler – er et rent psykologisk pressmiddel, og det er ikke tillatt. Dette gjelder også gjentatte, tomme trusler om at "saken nå eskaleres" uten at noe konkret faktisk skjer.

Ikke lov til å kontakte deg på en unødig plagsom måte

Byrået har som hovedregel anledning til å kontakte deg for å drive inn kravet, men det er grenser. Gjentatte oppringninger flere ganger daglig, kontakt på uvanlige tidspunkt av døgnet, eller å fortsette å ringe deg på jobben etter at du tydelig har bedt om at det ikke skjer, regnes normalt som unødig plagsomt. Byrået skal respektere en klar beskjed om hvor og hvordan du ønsker å bli kontaktet, med mindre det foreligger praktiske grunner til at noe annet er nødvendig.

Ikke lov til å involvere familie, arbeidsgiver eller naboer unødig

Et inkassobyrå kan ikke kontakte tredjepersoner – som familiemedlemmer, arbeidsgiveren din eller naboer – for å informere om gjeldens eksistens eller innhold, utover det som er strengt nødvendig for selve inndrivingen (for eksempel for å få tak i riktig adresse). Å bevisst eller ubevisst henge deg ut overfor personer rundt deg, som et virkemiddel for å legge press på deg til å betale, er ikke tillatt og kan også komme i konflikt med personvernregelverket.

Ikke lov til å opptre truende eller aggressivt

Uansett hvor lenge en gjeld har stått ubetalt, har ikke inkassobyrået lov til å opptre truende, aggressivt eller nedlatende overfor deg – verken skriftlig, muntlig eller ved oppmøte. Formuleringer som er ment å skremme heller enn å informere, faller utenfor det som er akseptabel praksis.

Ikke lov til å kreve inn feilberegnet salær

Salæret inkassobyrået krever, skal følge de satsene og beregningsreglene som gjelder for den aktuelle typen krav og sakens stadium. Byrået kan ikke fritt sette et høyere salær enn det som er lovlig, legge til gebyrer som ikke har hjemmel, eller kreve salær for purringer og tiltak som ikke faktisk er utført. Dette er noe av det Inkassoklagenemnda oftest behandler klager om.

Ikke lov til å fortsette inndriving av et bestridt krav uten videre avklaring

Dersom du bestrider kravet på et saklig grunnlag – for eksempel at du har betalt, aldri inngått avtalen, eller at beløpet er feil – kan ikke byrået uten videre fortsette den ordinære inndrivingen som om bestridelsen ikke fantes. Kravet skal da normalt legges på is inntil tvisten er avklart, enten mellom deg og opprinnelig kreditor, eller gjennom rettsapparatet.

Ikke lov til å unnlate å opplyse om dine rettigheter

Byrået har en informasjonsplikt overfor deg. Du har rett til å få vite hvem den opprinnelige kreditoren er, hva kravet gjelder, hvordan beløpet er sammensatt, og hvordan du kan bestride kravet dersom du er uenig. Et byrå som møter spørsmål om dette med taushet, uklare svar eller ren avvisning, oppfyller ikke denne informasjonsplikten – og det svekker samtidig din mulighet til å områ deg riktig i saken og vurdere om kravet faktisk stemmer.

Eksempel fra praksis

Se for deg at du mottar en SMS fra et inkassobyrå som lyder: "Siste varsel før rettslige skritt og oppføring på svarteliste – betal innen 24 timer for å unngå alvorlige konsekvenser for din økonomi." Her er flere potensielle brudd samlet: en urealistisk kort frist, en uklar trussel om "rettslige skritt" uten at det er sannsynlig at byrået faktisk går til sak for et mindre krav på så kort varsel, og en henvisning til "svarteliste" som ikke er en presis eller riktig beskrivelse av hvordan betalingsanmerkninger faktisk funger. En slik henvendelse er nettopp den typen kommunikasjon god inkassoskikk er ment å forhindre.

Hva du bør gjøre

Dersom du opplever noe av det som er beskrevet over, bør du dokumentere henvendelsen – lagre SMS-er, e-poster og brev, og noter dato og innhold i eventuelle telefonsamtaler. Deretter kan du ta kontakt med byrået skriftlig og be dem redegjøre for grunnlaget for den aktuelle handlingen. Får du ikke et tilfredsstillende svar, kan du gå videre med en formell klage til Inkassoklagenemnda, som behandles gratis for forbrukere. De neste artiklene i denne serien går i dybden på flere av situasjonene nevnt over – som telefoner på jobben, kontakt med familie og trusler om rettslige skritt – med konkrete eksempler for hver situasjon.

Denne artikkelen bygger på dagens inkassolov (1988) med inkassoforskriften, som er gjeldende rett. En ny inkassolov er vedtatt (2026), men ikke trådt i kraft ennå; ikrafttredelse er signalisert til 1. januar 2027. Kontroller mot lovdata.no ved tvil.