Hva gjør jeg hvis grensen i kartet går gjennom huset mitt?

Hvorfor kartet kan vise feil

Et kart er en tegning av virkeligheten, og tegningen kan være unøyaktig. Linjene i kartet kan være innmålt i marka, men de kan også være tegnet inn ut fra eldre dokumenter eller anslag. Matrikkelforskriften opererer med såkalte hjelpelinjer og hjelpepunkt, som kommunen kan legge til eller endre for å vise en antatt beliggenhet av en eiendom. Slike linjer er ment å vise omtrent hvor en eiendom ligger, ikke å fastlegge grensen.

Har grensen derimot vært klarlagt i en oppmålingsforretning, med merker satt ut og punkter målt inn med koordinater, er kartet langt sikrere. Matrikkellova § 7 krever at grensen er klarlagt i en slik forretning (eller tilsvarende etter eldre lov) før et skjøte kan tinglyses, men loven har unntak for blant annet arv, skifte og store eiendommer. Mange eldre eiendommer har aldri hatt full oppmåling.

Den rettslige grensen er derfor ikke det samme som linjen på skjermen. Den bestemmes av skjøtet, målebrev, merker, avtaler og bruk over tid, og i tvil av jordskifteretten eller domstolene.

Slik sjekker du hvor grensen faktisk går

Hent dokumentene du har: skjøtet, eventuelt målebrev og kart fra kjøpet. Be kommunen om opplysninger om hvordan grensen er registrert. Alle har rett til innsyn i matrikkelen etter matrikkellova § 29.

Gå ut i marka og se etter merker. Finn ut om det er merker som tilsvarer punktene i dokumentene. Noter hvor huset står i forhold til dem, og ta bilder.

Spør også tidligere eiere og naboen om hva som har vært oppfattet som grensen. Har huset stått der lenge uten innsigelser, er det relevant.

Er du usikker, kan du få en landmåler til å måle. Det gir likevel ikke en endelig grense i seg selv. En eier med grunnbokshjemmel kan kreve at en eksisterende grense klarlegges som egen forretning etter matrikkellova § 17, og er dere enige, settes grensen ut i marka og føres i matrikkelen.

Hva gjør du hvis grensen faktisk går gjennom huset

Da har du bygd, eller et tidligere eier har bygd, helt eller delvis på naboens grunn. Det er det samme spørsmålet som hvis en garasje står over grensen, se garasjen står delvis på naboens tomt. Det finnes flere løsninger:

• Avtale med naboen om å kjøpe det området huset står på. Ved et lite areal kan dette gjøres som grensejustering, ellers som arealoverføring.
• Hevd. Har du eller tidligere eiere hatt arealet som sitt eget i 20 år i sammenheng, kan du ha hevdet eiendomsrett etter hevdslova § 2. Den som vet at han ikke eier arealet, eller burde ha forstått det, hevder ikke (§ 4). Se hva er hevd.
• Grensefastsetting i jordskifteretten, der retten avgjør både grensen og eventuell eiendomsrett til området når det er tvist om dette (jordskiftelova § 4-2 og § 4-4).

En linje i kartet gir i seg selv ikke naboen noe krav. Spørsmålet er hvor grensen faktisk går, og det må avklares først.

Hva du bør vente med

Ikke flytt eller fjern grensemerker, selv om du mener de står feil. Det kan straffes med bot eller fengsel inntil ett år etter straffeloven § 364. Ikke bygg videre ved grensen før du vet hvor den går. Og ikke ta det for gitt at kartet er riktig eller galt før du har sett på dokumentene.

Skriv ned det du finner, og hold naboen orientert. Ofte er en kopi av målebrevet nok til at dere begge ser at kartet er unøyaktig, og at problemet er løst uten tvist.

Kort oppsummert

• Linjen i kartet er ikke alltid der grensen rettslig går, og kartet alene gir ikke svaret.
• Sjekk skjøte, målebrev og merker, og se om grensen er innmålt eller bare tegnet.
• Du kan kreve at kommunen klarlegger grensen som egen forretning.
• Går grensen faktisk gjennom huset, kan løsningen være avtale, grensejustering, arealoverføring eller hevd.
• Blir dere ikke enige, kan jordskifteretten fastsette grensen og avgjøre tvisten om eiendomsrett.