En enkel definisjon

Tenk på det opprinnelige oppdraget som en avtale med klare rammer: «Bytt taket på garasjen.» Tilleggsarbeid er alt som faller utenfor disse rammene, men som likevel dukker opp underveis fordi det viser seg å være nødvendig eller naturlig å gjøre samtidig.

Det typiske er at håndverkeren oppdager noe han ikke kunne se på forhånd: råte under flisene, et rør som er feil montert, et bjelkelag som ikke tåler vekten, eller et elektrisk anlegg som ikke er forskriftsmessig. Slike funn er ikke en del av den opprinnelige avtalen, men de må ofte håndteres for at hovedjobben skal bli bra og varig.

Eksempler på tilleggsarbeid

  • Baderomsoppussing: Når de gamle flisene er fjernet, viser det seg at sluket er ødelagt og må byttes.
  • Gulvlegging: Når teppet rives opp, er undergulvet råttent og må skiftes.
  • Maling utvendig: Når malingen skrapes av, er kledningen morken på noen bord og må byttes.
  • Kjøkkenmontering: Det viser seg at veggen ikke er rett, og må rettes opp før skapene kan henges.
  • Elektrikerarbeid: Når en kontakt skal byttes, oppdages en gammel og farlig kobling som bør utbedres.

Felles for alle: det var ikke en del av den opprinnelige avtalen, men det dukket opp underveis og er ofte fornuftig å ta mens håndverkeren likevel er på plass.

Tilleggsarbeid er ikke det samme som slurv

Det er en viktig forskjell på ekte tilleggsarbeid og arbeid som måtte gjøres om igjen fordi håndverkeren gjorde en feil. Hvis maler Tor må male en vegg om igjen fordi han brukte feil maling, er det IKKE tilleggsarbeid – det er hans egen feilretting, og det skal du ikke betale ekstra for. Ekte tilleggsarbeid er noe nytt som det faktisk var behov for, ikke en reparasjon av håndverkerens egne tabber. Hold disse to fra hverandre, så slipper du å betale for andres feil.

Regneeksempel: tilleggsarbeid som gjøres riktig

Murer Hassan pusser opp badet til Lene for en avtalt pris på 80 000 kroner. Når han river gulvet, finner han råte i bjelkelaget. Han stopper, tar bilder, ringer Lene og forklarer: «Bjelkelaget er råttent. Det må byttes før jeg kan gå videre. Det vil koste cirka 18 000 kroner ekstra og ta to dager mer.»

Lene sier ja. Da blir regnestykket:

  • Avtalt oppussing: 80 000 kr
  • Godkjent tilleggsarbeid (bjelkelag): 18 000 kr
  • Sum: 98 000 kr

Her er tilleggsarbeidet håndtert helt riktig: Hassan oppdaget noe uforutsett, stoppet opp, kontaktet Lene, og fikk hennes samtykke før han fortsatte. Lene betaler med god samvittighet, fordi hun selv sa ja og kjente prisen på forhånd.

Hvorfor håndverkeren må spørre

Poenget med regelen er å beskytte deg mot ubehagelige overraskelser på regningen. Tilleggsarbeid kan fort koste mye. Når håndverkeren må kontakte deg, får du:

  • Oversikt over hva som må gjøres og hvorfor.
  • Et prisanslag før arbeidet starter.
  • Valgmuligheten til å si ja, be om et rimeligere alternativ, eller hente en ny vurdering.

Tilleggsarbeid og uforutsette forhold

Noen ganger oppdager håndverkeren forhold som endrer jobben vesentlig – for eksempel at hele konstruksjonen er i dårligere stand enn antatt. Da kan han ha en plikt til å stoppe opp og rådføre seg med deg før han går videre, slik at du kan ta stilling til om jobben skal fortsette, endres eller avbrytes. Du skal ikke vekkes til en ferdig, doblet regning fordi noe uforutsett dukket opp. Du skal informeres mens du fortsatt har et reelt valg.

Tilleggsarbeid kan også gi deg nye muligheter

Tilleggsarbeid er ikke alltid bare en kjedelig ekstrautgift – noen ganger er det en sjanse til å gjøre ting riktig mens veggen eller gulvet uansett er åpent. Når murer Hassan fra eksempelet over fant råte i bjelkelaget, var badet allerede revet. Da kostet det lite ekstra arbeid å samtidig isolere bedre eller legge til rette for varmekabler, sammenlignet med å gjøre det som en egen jobb senere. Bruk derfor anledningen til å spørre: «Siden det uansett er åpent nå, er det noe lurt jeg bør gjøre samtidig?» Det kan spare deg for en dyr ny jobb om noen år. Men husk: alt slikt er tilleggsarbeid eller endringer som skal avtales og prises, ikke noe håndverkeren bare gjør på egen hånd.

Forskjellen på tilleggsarbeid og et nytt oppdrag

Det går en grense mellom tilleggsarbeid (noe som henger sammen med den jobben du bestilte) og et helt nytt oppdrag (noe som egentlig er en separat jobb). Hvis tømreren som legger gulvet ditt samtidig tilbyr seg å bygge en helt ny carport ute, er ikke det «tilleggsarbeid» til gulvjobben – det er et nytt oppdrag som dere må avtale helt for seg, med egen pris og egne rammer. Dette er greit å være klar over, så du vet at en stor ny jobb alltid skal avtales ordentlig, uansett hvor naturlig det føles å la samme håndverker fortsette.

Tilleggsarbeid og prisoverslag

Hadde du opprinnelig fått et prisoverslag på hovedjobben, er det viktig å vite hvordan tilleggsarbeid spiller inn. Et prisoverslag kan etter loven ikke overskrides vesentlig, og uansett ikke med mer enn 15 prosent (§ 33). Men godkjent tilleggsarbeid kommer i tillegg til denne rammen – det er jo noe nytt du har sagt ja til. Sa elektrikeren at jobben ville koste rundt 30 000 kroner (prisoverslag), og du senere godkjente et tilleggsarbeid på 8 000 kroner, så er det helt riktig at sluttsummen blir cirka 38 000 kroner. 15-prosentgrensen gjelder selve overslaget for den opprinnelige jobben, ikke for arbeid du i ettertid bevisst har bedt om i tillegg. Derfor er det lurt å be om et eget prisanslag for tilleggsarbeidet, slik at du har kontroll på begge deler hver for seg.

Slik bør du håndtere tilleggsarbeid

  1. Be om beskjed på forhånd. Si allerede ved avtaleinngåelsen: «Hvis du finner noe ekstra, vil jeg vite det før du gjør noe.»
  2. Krev pris og begrunnelse når tilleggsarbeid dukker opp.
  3. Få godkjenningen skriftlig, gjerne på SMS: «OK til å bytte bjelkelag for ca. 18 000 kr.»
  4. Ta bilder av det som oppdages, så har dere felles dokumentasjon.

Kort oppsummert

Tilleggsarbeid er ekstra arbeid eller materialer som dukker opp utover den opprinnelige avtalen, ofte fordi håndverkeren oppdager noe uforutsett underveis. Hovedregelen er klar: han skal kontakte deg og få samtykke før han utfører det (§ 9). Det er ikke det samme som feilretting, som du aldri skal betale ekstra for. Be alltid om pris og begrunnelse, og få godkjenningen skriftlig.