Ordet «medvirkning» dukker opp i nesten enhver samtale om avkortning i voldsoffererstatningssaker, men få vet egentlig presist hva det innebærer. Det er et av de mest skjønnsmessige elementene i hele regelverket, og nettopp derfor et av de mest misforståtte.

Utgangspunktet: du har rett til erstatning som offer

Før vi går inn på medvirkning, er det viktig å slå fast utgangspunktet: du har rett til å få vurdert et krav om voldsoffererstatning når du har vært utsatt for en straffbar handling som omfattes av loven. Medvirkning er et unntak fra dette utgangspunktet, ikke hovedregelen — og det er noe motparten eller saksbehandleren må vurdere konkret, ikke noe du automatisk skal anta gjelder deg.

Hva menes med medvirkning?

Medvirkning i denne sammenhengen handler om at søkerens egen atferd har bidratt til at skaden oppsto. Det kan for eksempel dreie seg om at søkeren selv opptrådte provoserende, deltok aktivt i en konflikt som eskalerte til vold, oppsøkte en situasjon vedkommende visste eller burde forstått kunne bli farlig, eller på annen måte bidro direkte til hendelsesforløpet. Dette er ikke en uttømmende liste, og vurderingen er alltid knyttet til de konkrete faktiske omstendighetene i den enkelte saken.

Hva medvirkning IKKE er

Det er minst like viktig å forstå hva som normalt ikke regnes som medvirkning:

  • Å forsvare deg selv mot en pågående voldshandling regnes normalt ikke som medvirkning.
  • Å ha vært ruspåvirket er i seg selv ikke medvirkning, selv om egen atferd mens du var påvirket kan være relevant, som vi går gjennom i en egen artikkel.
  • Å ha en relasjon til gjerningspersonen, for eksempel som partner eller familiemedlem, er ikke i seg selv medvirkning.
  • Å ha oppsøkt et sted som i ettertid viste seg å være farlig, uten at du visste eller hadde grunn til å tro det, er normalt ikke medvirkning.

Konsekvensen: avkortning, sjeldnere fullt bortfall

Dersom det konkluderes med at søkeren har medvirket til skaden, er den vanligste konsekvensen at erstatningen avkortes — altså at den reduseres helt eller delvis i omfang, avhengig av graden av medvirkning. Fullstendig bortfall av erstatningen forutsetter normalt en mer fremtredende grad av medvirkning fra søkerens side. Dette er ikke en fast brøk eller tabell, men en skjønnsmessig vurdering som tar utgangspunkt i hva som fremstår rimelig gitt de konkrete forholdene i saken.

Momenter som ofte vektlegges

Selv om hver sak vurderes for seg, går enkelte spørsmål igjen i vurderingen av medvirkning:

  • Hvor direkte og aktiv var søkerens egen rolle i det som utløste hendelsen?
  • Sto reaksjonen fra gjerningspersonen i et rimelig forhold til det som skjedde forut for volden?
  • Var det en tydelig mulighet til å trekke seg unna som søkeren ikke benyttet?
  • Hvor alvorlig er selve skaden sammenlignet med den eventuelle medvirkningen?

Ikke la usikkerhet om medvirkning stoppe deg

Fordi dette er et skjønnstema, er det lett å bli usikker på forhånd og tenke at man «uansett ikke vil få noe». Det er sjelden riktig strategi. Legg frem hendelsesforløpet slik det faktisk var, inkludert din egen rolle, og la Kontoret for voldsoffererstatning gjøre den konkrete vurderingen. En åpen og fullstendig fremstilling gir bedre grunnlag for en riktig avgjørelse enn om du selv forhåndssensurerer hva du forteller.

Hvem avgjør spørsmålet om medvirkning?

Det er Kontoret for voldsoffererstatning som gjør den første vurderingen av om det foreligger medvirkning i din sak, og av hvilken betydning det eventuelt skal ha for erstatningsbeløpet. Er du uenig i vurderingen, kan avgjørelsen som hovedregel påklages videre til Erstatningsnemnda for voldsofre, som er klageinstansen for denne typen saker. Det betyr at en første konklusjon om medvirkning ikke nødvendigvis er endelig — har du ny informasjon eller mener vurderingen er feil, finnes det en vei videre.

Medvirkning er ikke det samme som skyld i alminnelig forstand

Det er verdt å presisere at medvirkning i denne sammenhengen er et eget, avgrenset juridisk begrep, og ikke det samme som en generell moralsk vurdering av "hvem som egentlig hadde skylden" i konflikten sett utenfra. To personer kan ha bidratt til en anspent stemning uten at det automatisk innebærer medvirkning i lovens forstand — det avgjørende er den konkrete sammenhengen mellom din egen atferd og selve skaden som oppsto, ikke enhver uenighet eller friksjon som ledet opp til situasjonen.

Kort oppsummert

  • Medvirkning betyr at søkerens egen atferd har bidratt til at skaden oppsto, og kan føre til at erstatningen avkortes eller — i mer sjeldne, alvorlige tilfeller — faller bort.
  • Selvforsvar, det å ha vært ruspåvirket i seg selv, eller det å ha en relasjon til gjerningspersonen, regnes normalt ikke som medvirkning alene.
  • Vurderingen er alltid konkret og skjønnsmessig — ikke en fast regel du kan slå opp på forhånd.