Barnebidrag og ektefellebidrag er to ulike ordninger med forskjellig formål, rettsgrunnlag og utmåling. Barnebidrag er en forsørgelsesytelse til barnet og reguleres av barneloven, mens ektefellebidrag er en underholdsytelse mellom voksne tidligere ektefeller og reguleres av ekteskapsloven §§ 79 og 80. Barnebidrag beregnes etter standardiserte regler og er den klare hovedregelen ved samlivsbrudd med barn, mens ektefellebidrag er en skjønnsmessig unntaksordning.
Ulikt formål
Barnebidrag har som formål å sikre barnets forsørgelse. Begge foreldre har plikt til å forsørge sine barn, og når foreldrene ikke bor sammen, oppfylles forsørgelsesplikten fra den forelderen barnet ikke bor fast hos, gjennom barnebidrag. Bidraget er barnets rett, forvaltet av bostedsforelderen, og knytter seg til foreldreskapet, ikke til et tidligere parforhold.
Ektefellebidrag har et helt annet formål. Det er en underholdsytelse mellom voksne, ment å avhjelpe en situasjon der den ene ektefellen har fått svekket sin selvforsørgelsesevne på grunn av ekteskapets organisering. Det knytter seg til ekteskapet, ikke til foreldreskapet, og opphører i utgangspunktet ved skilsmisse med mindre unntaksvilkårene er oppfylt.
Ulikt rettsgrunnlag
Barnebidrag reguleres av barneloven med tilhørende forskrifter, og kan fastsettes privat ved avtale eller av det offentlige. Ektefellebidrag reguleres av ekteskapsloven §§ 79 og 80, og fastsettes ved avtale eller av domstolen. Dette innebærer også ulike fremgangsmåter og ulike myndigheter ved fastsettelse og innkreving.
Ulik utmåling
En av de mest praktiske forskjellene ligger i utmålingen. Barnebidrag beregnes etter en standardisert modell der barnets behov fordeles mellom foreldrene etter inntekt, og der det tas hensyn til samværsomfang og den bidragspliktiges betalingsevne. Modellen gir relativt forutsigbare resultater, og det finnes hjelpemidler for beregning.
Ektefellebidrag har ingen tilsvarende standardisering. Etter ekteskapsloven § 80 utmåles det skjønnsmessig ut fra den bidragsberettigedes behov og den bidragspliktiges betalingsevne, slik som beskrevet i artikkel 144. Dette gjør ektefellebidrag langt mindre forutsigbart enn barnebidrag.
Ulik hovedregel
For barn med foreldre som ikke bor sammen, er barnebidrag den normale ordningen. Forsørgelsesplikten overfor barn er ubetinget, og bidrag er regelen snarere enn unntaket. Ektefellebidrag er det motsatte: hovedregelen etter ekteskapsloven § 79 er at det ikke skal betales bidrag, og at hver ektefelle forsørger seg selv etter bruddet. Bidrag er unntaket.
Ulik varighet
Barnebidrag løper så lenge forsørgelsesplikten overfor barnet består, som hovedregel til barnet fyller 18 år, og under visse vilkår lenger dersom barnet er under videregående opplæring. Ektefellebidrag er derimot normalt tidsbegrenset til inntil tre år etter ekteskapsloven § 80, med mulighet for lengre varighet ved særlige grunner, jf. artikkel 143.
Praktisk samspill
I et samlivsbrudd med barn kan begge ordningene være aktuelle samtidig. Et praktisk viktig poeng er at forsørgelsesplikten overfor barn går foran plikten til å betale ektefellebidrag. Når den bidragspliktiges betalingsevne vurderes etter ekteskapsloven § 80, skal det først tas hensyn til hva vedkommende skal betale i barnebidrag. Dette kan i praksis redusere eller fjerne grunnlaget for ektefellebidrag, fordi betalingsevnen allerede er bundet opp i forsørgelsen av barna.
Det er også verdt å merke seg at de to ytelsene behandles ulikt skattemessig og forvaltningsmessig, noe som bør hensyntas i et samlet oppgjør.
Se artiklene 141 til 145 for en nærmere behandling av ektefellebidrag.
Oppsummert: Barnebidrag er en standardisert forsørgelsesytelse til barnet etter barneloven og er hovedregelen ved brudd med barn, mens ektefellebidrag er en skjønnsmessig underholdsytelse mellom tidligere ektefeller etter ekteskapsloven §§ 79 og 80 og er unntaket. Barnebidrag prioriteres foran ektefellebidrag ved vurderingen av betalingsevne.