Holder «deltakelse på eget ansvar» hvis en kunde skader seg?

Hva teksten faktisk gjør

Mange arrangører har en tekst om at deltakelse skjer «på eget ansvar», ofte med en signatur ved innsjekking. For kunden høres det ut som om han har gitt fra seg alle krav. Rettslig er det sjelden så enkelt.

Slike formuleringer har to mulige funksjoner. Den første er å vise at kunden er klar over de risikoene som hører naturlig til aktiviteten. Den som melder seg på en rafting-tur godtar at han kan bli våt, kald og få skrammer. Den andre er å fraskrive arrangøren ansvar for skade. Det er den siste funksjonen som er mest omstridt, og som domstolene tolker snevert.

Generelt gjelder at en ansvarsfraskrivelse må være tydelig for å bli lagt til grunn, og at uklare formuleringer tolkes mot den som har skrevet dem, altså arrangøren. «Eget ansvar» uten nærmere ord sier ikke engang hvilke skader det omfatter.

Aktsomhetsplikten er der uansett

En arrangør som tilbyr tjenester til forbrukere, har en lovfestet plikt til å vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge helseskade. Plikten ligger i produktkontrolloven § 3 og gjelder den som eier eller leder virksomhet som tilbyr forbrukertjenester. En underskrift fra kunden fjerner ikke plikten. Loven sier uttrykkelig at opplysninger til kunden ikke gir fritak fra lovens øvrige krav.

I tillegg gjelder den alminnelige regelen om erstatning. Den som uaktsomt påfører en annen skade, må erstatte tapet. Arrangøren svarer også for uaktsomme feil hos de ansatte som utfører arbeidet (skadeserstatningsloven § 2-1). En guide som ikke kontrollerer at sikkerhetsselen er festet, og en instruktør som sender en nybegynner ut i for sterk strøm, er typiske eksempler.

Fraskrivelsen kan derfor i beste fall dekke det som er rimelig å regne med ved aktiviteten, ikke feil arrangøren selv eller hans folk har gjort.

Grov uaktsomhet og forsett

Har arrangøren handlet forsettlig eller grovt uaktsomt, vil ansvarsfraskrivelsen i praksis ikke hjelpe ham. Det følger av hvordan slike klausuler tolkes og av avtaleloven § 36, som tillater å sette avtalevilkår til side hvis det er urimelig eller i strid med god forretningsskikk å gjøre dem gjeldende (avtaleloven § 36). Det er vanskelig å se at en domstol vil la en arrangør gjemme seg bak en signatur når han for eksempel har sluppet kunder ut på isen uten å sjekke tykkelsen, eller brukt utstyr han visste var defekt.

Se også ansvarsbegrensning ved grov uaktsomhet.

Fraskrivelsen har dessuten ingenting å si for straffeansvaret. Uaktsom forvoldelse av betydelig skade på kropp eller helse kan straffes med fengsel i inntil tre år (straffeloven § 280), og uaktsom forvoldelse av død med fengsel i inntil seks år (straffeloven § 281). Det er politiet og påtalemyndigheten som avgjør om en sak straffeforfølges. Kundens signatur kan ikke gi arrangøren fritak for det.

Hva arrangøren bør gjøre i stedet

En ansvarsfraskrivelse beskytter mindre enn mange tror. Det som faktisk beskytter, er at arrangøren gjør jobben: vurderer risikoen, bruker godkjent utstyr, instruerer, tilpasser aktiviteten til deltakerne og dokumenterer det. Den som kan vise at han har gjort det, kommer best ut hvis en kunde likevel skader seg, uavhengig av hva som står i vilkårene.

Gode vilkår bør likevel gjøre noen ting. De bør forklare hvilke risikoer som ligger i aktiviteten, stille krav til deltakerne, for eksempel alder, helse og svømmeferdigheter, og be om at deltakerne sier fra om forhold som kan påvirke sikkerheten. Slik informasjon er også noe arrangøren er pliktig til å gi etter produktkontrolloven. Informasjon som er tydelig og tilpasset deltakerne, kan videre redusere ansvaret hvis deltakeren ikke følger den.

Forsikring er en annen del av bildet. Mange arrangører har ansvarsforsikring, og kunder kan ha reiseforsikring eller ulykkesforsikring. Forsikringsvilkårene avgjør hva som dekkes, og de vurderes separat.

Kort oppsummert

• Teksten «deltakelse på eget ansvar» holder normalt ikke som fritak hvis en kunde skader seg.
• Kunden godtar de risikoene som hører til aktiviteten, men ikke arrangørens uaktsomhet i planlegging, utstyr eller instruksjon.
• Ved grov uaktsomhet og forsett hjelper en fraskrivelse ikke, og den kan settes til side etter avtaleloven § 36.
• Fraskrivelsen fritar ikke for plikten til å drive forsvarlig, og den påvirker ikke straffeansvaret.
• Kunden kan få erstatningen satt ned hvis han selv har medvirket til skaden.