Oppfølging etter krisesenteroppholdet: dette skal kommunen hjelpe med

Hvem har ansvaret for å følge deg opp?

Kommunen. Ordet «kommunen skal sørge for» i loven betyr at kommunen har plikten, enten den driver tilbudet selv eller kjøper det. Krisesentertilbudet skal støtte deg, gi veiledning og hjelpe deg å ta kontakt med andre tjenester.

Loven bruker begrepet tjenesteapparatet om kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenesteytere, private som utfører oppgaver for dem, barnehager med statlig tilskudd og skoler som får statstilskudd. I praksis dreier det seg om NAV, fastlege og helsetjenester, barnevernet, skolen og barnehagen, og kommunens boligtjenester.

Skal flere tjenester samarbeide om deg, har kommunen plikt til å samordne dem. Har du en individuell plan etter annen lov, skal krisesentertilbudet delta i arbeidet med planen. Kommunen kan peke ut hvem som har samordningsansvaret.

Hva oppfølging etter krisesenter kan bety i praksis

Loven gir ikke en liste over konkrete tiltak, så innholdet varierer fra sted til sted. Det mange får hjelp til, er å:

• snakke med noen om det som har skjedd, også etter at oppholdet er over
• få hjelp til å kontakte NAV, fastlegen, barnehagen eller skolen
• finne ut hvordan de skal skaffe bolig
• få veiledning om hva som skjer med bosted og samvær for barna
• forstå hvilke beskyttelsestiltak som finnes, for eksempel adressesperre

Kommunen skal også sørge for at barn blir ivaretatt på en måte som passer deres behov, og at barn får de rettighetene de har etter annet regelverk. Hva som gjelder for samvær, står i barna til krisesenter og samværsavtalen. Det kan gjelde plass i barnehage eller skole der barnet nå bor, eller kontakt med helsestasjonen.

Trenger du tolk, skal kommunen sørge for kvalifisert tolk når det er nødvendig. Tilbudet skal dessuten tilpasses individuelle behov så langt det lar seg gjøre, og er det ikke mulig, skal kommunen sørge for et likeverdig alternativ.

Hvem passer på at kommunen gjør jobben?

Statsforvalteren fører tilsyn med at kommunen oppfyller pliktene i krisesenterlova, blant annet plikten til å sørge for oppfølging og samarbeid. Mener du at du ikke får den hjelpen loven gir deg rett til, kan du melde fra dit.

Samtidig har ansatte ved krisesentertilbudet taushetsplikt, som også omfatter opplysninger som kan røpe at du har vært i kontakt med dem. Opplysninger kan deles med andre forvaltningsorganer bare når det er nødvendig for å fremme kommunens oppgaver etter loven eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade på helsen.

Barn, skole og kontakt med andre tjenester

Kommunen skal sørge for at barn blir tatt vare på på en måte som er tilpasset dem, og at barn får de rettighetene de har etter annet regelverk. I reetableringsfasen betyr det ofte at noen må sørge for at barnehage- eller skoleplass er på plass der familien nå bor, at helsestasjonen vet hvor barnet hører til, og at den som har omsorgen for barnet, får hjelp til å forstå hva som gjelder for samvær.

Kommunen skal også sørge for at alle som arbeider i krisesentertilbudet, er oppmerksomme på forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenesten eller helse- og omsorgstjenesten. Tilbudet skal av eget tiltak gi slike tjenester opplysninger om forholdene, men bare så langt taushetsplikten tillater det. Slik kan en bekymring for helsen din eller barnas føre til at riktig tjeneste kommer på banen.

Er det grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt, skal de ansatte melde fra til barnevernet. Det gjelder også i tiden etter selve oppholdet.

Kort oppsummert

• Oppfølging etter krisesenter er en lovpålagt del av kommunens krisesentertilbud.
• Loven nevner reetableringsfasen, men setter ingen fast tidsgrense. Behovet avgjør.
• Du kan kontakte tilbudet direkte uten henvisning og timeavtale.
• Krisesentertilbudet skal samarbeide med NAV, helse, skole, barnehage og andre tjenester.
• Statsforvalteren fører tilsyn med at kommunen oppfyller plikten.