HC-kort: parkeringstillatelse for forflytningshemmede forklart
HC-kort er en parkeringstillatelse som kommunen gir til personer som ikke kan gå, eller som har store vansker med å bevege seg over noen lengde. Med en gyldig hc kort parkeringstillatelse kan du parkere på plasser reservert for forflytningshemmede, stå uten avgift på kommunale avgiftsplasser og stå lenger enn skiltet tid på mange plasser med tidsbegrensning. Tillatelsen gjelder bare når bilen brukes til å transportere deg. Den gis for to til fem år av gangen, og kommunen kan trekke den tilbake ved misbruk.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva hc kort parkeringstillatelse betyr i praksis
Parkeringstillatelse for forflytningshemmede er regulert i en egen forskrift fra Samferdselsdepartementet (forskrift 18. mars 2016 nr. 264, i kraft fra 1. januar 2017), gitt med hjemmel i vegtrafikkloven. I hverdagen kalles beviset ofte HC-kort. Formålet står i § 1: forflytningshemmede med et reelt behov skal ha et tilgjengelig parkeringstilbud.
Kortet er ikke en generell lettelse for alle med en diagnose. Det er knyttet til parkeringsbehovet ditt. Kommunen vurderer om du har et særlig behov for parkeringslettelser i forbindelse med bosted, arbeid eller andre aktiviteter, fordi du ikke kan gå eller har store vansker med å bevege deg over noen lengde.
Tillatelsen er personlig. Navn og bilde av innehaveren står på baksiden av beviset. Den som har kortet, må være den som transporteres med bilen, enten som fører eller som passasjer.
Hvem kan få parkeringstillatelse
Det er bostedskommunen din som gir tillatelsen etter søknad (§ 3). Forskriften skiller mellom to grupper.
Den første gruppen er førere av motorvogn som ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde. Den andre gruppen er passasjerer som regelmessig trenger hjelp fra føreren utenfor bilen, og som har samme type parkeringsbehov. Du kan altså få kort også om du aldri kjører selv, så lenge du trenger hjelp ved bilen.
Søknaden skal ha med en legeattest. Kommunen kan hente inn en ekstra medisinsk vurdering hvis attesten ikke er nok. Behovet ditt utenfor bostedskommunen kan bare telle med hvis kommunen har fått en uttalelse fra den andre kommunen. Hvordan du går fram, og hva som bør stå i attesten, er forklart i artikkelen om hvordan du søker om parkeringstillatelse.
Hvor du kan parkere med kortet
Forskriftens § 2 lister opp fire ting kortet gir adgang til, i hele landet og i forbindelse med transport av innehaveren:
- parkere på plasser reservert for forflytningshemmede, markert med offentlig trafikkskilt
- parkere på avgiftsbelagte kommunale plasser uten å betale avgift
- stå inntil dobbel tid der skiltet tidsbegrensning er 30 minutter eller mer, bortsett fra på plasser som er satt av særskilt til HC-kort
- parkere i områder med boligsoneparkering
Listen nevner ikke parkeringsforbud. Kortet gir ikke rett til å parkere der det er skiltet parkeringsforbud. Skiltmyndigheten kan gi dispensasjon fra et skiltet forbud, men det er en egen avgjørelse og ikke en del av kortet (§ 10).
På private parkeringsplasser er det parkeringsforskriften og eierens skilt som gjelder. Reglene for betaling og tid med HC-kort og for private plasser har egne artikler.
Hvordan kortet ser ut og hvor lenge det gjelder
Beviset følger en felles europeisk modell, kalt EØS-modell. Serienummeret viser blant annet hvilken kommune som har utstedt kortet, og en bokstav sier om kortet er gitt til fører (F) eller passasjer (P). Kortet skal ligge med forsiden godt synlig bak frontruten når du parkerer, og du må vise det ved kontroll.
Kommunen gir tillatelsen for en begrenset tid. Lengden er høyst fem år og ikke under to år. Ved et behov som kommer og går, kan tillatelsen likevel gis for kortere tid. Alle tillatelser føres inn i et sentralt register, der det også står om kortet er meldt stjålet eller mistet.
Gjelder kortet i utlandet? Beviset har gyldighet i utlandet bare i den utstrekning det enkelte land bestemmer (§ 7). Utlendinger som har en tillatelse fra hjemlandet sitt med det internasjonale symbolet for funksjonshemmede, kan bruke de samme lettelsene i Norge.
Ragnhild og kortet som ble avslått
Ragnhild Haugen er 71 år og bor i en mellomstor kommune. Hun har kneartrose og går med to stokker. Hun orker omtrent 40 meter før hun må stoppe. Datteren Julie kjører henne til lege, butikk og kirke.
Julie sender søknaden til kommunen, med en legeattest som beskriver diagnosen og hvor langt Ragnhild kan gå med stokkene. Kommunen avslår. Begrunnelsen er at behovet ikke er stort nok. Avslaget er et enkeltvedtak, og det kan påklages. Fristen er tre uker fra Ragnhild fikk beskjeden (forvaltningsloven § 29). Julie og Ragnhild klager med en ny og mer detaljert legeerklæring, og de ber om kommunens saksdokumenter. Kommunen kan selv endre vedtaket hvis den finner klagen begrunnet. Gjør den ikke det, går saken til kommunestyret eller en klagenemnd som kommunestyret har satt ned. Hvordan det foregår, står i artikkelen om å klage på avslag om HC-kort.
Får Ragnhild kortet, gjelder det for henne alene. Julie kan ikke bruke det når hun handler uten moren sin med i bilen.
Misbruk og tilbakekall
Kommunen kan trekke tillatelsen tilbake ved misbruk, eller hvis forholdene har endret seg slik at vilkårene ikke lenger er oppfylt (§ 8). Du har selv plikt til å melde fra til kommunen om endringer som kan ha betydning, for eksempel at du blir frisk eller flytter. Vedtaket om tilbakekall kan påklages på samme måte som et avslag.
Parkerer du på en reservert plass uten å ha rett til det, kan du få en kontrollsanksjon på 990 kroner der parkeringsforskriften gjelder (§ 36). Også innehavere av kortet kan få sanksjon hvis de ikke følger vilkårene på plassen, men da etter den vanlige satsen på 660 kroner. På offentlig vei er det egne regler om parkeringsgebyr. Hvem som kan bruke kortet når innehaveren ikke er med, er forklart i artikkelen om at andre bruker HC-kortet.
Tillatelse til institusjoner
Kommunen kan også gi parkeringstillatelse til en spesialinnredet motorvogn som en institusjon disponerer, og som brukes til å transportere forflytningshemmede (§ 5). Tillatelsen gir adgang til å parkere på reserverte plasser i forbindelse med transport av institusjonens brukere. Den gjelder bare i Norge.
Institusjonskortet har et annet utseende enn det personlige kortet, og det er knyttet til bilens kjennemerke og institusjonens navn, ikke til en person. Det gis av kommunen der institusjonen ligger, for høyst ti år og ikke under to år.
Plasser på private områder og i sameier
Parkeringsforskriften gjelder også for private virksomheter som tilbyr vilkårsparkering på veg åpen for alminnelig ferdsel. Slike virksomheter må sette av et tilstrekkelig antall plasser for forflytningshemmede med parkeringstillatelse (§ 61). Det er likevel en grense på fire prosent av plassene på områder med 50 plasser eller mer, og to plasser på mindre områder.
Du har som hovedregel betalingsfritak også på mange avgiftsbelagte private plasser, med mindre skiltene sier at kortinnehavere skal betale (§ 33). Hvem som har krav på HC-plass i et sameie, er et annet spørsmål, som avgjøres av sameiets regler og ikke av forskriften om parkeringstillatelse. Det er forklart i artikkelen om HC-parkeringsplass i sameiet.
Kort oppsummert
- HC-kort er en parkeringstillatelse for forflytningshemmede som bostedskommunen gir etter søknad med legeattest.
- Kortet gir rett til reserverte plasser, gratis parkering på kommunale avgiftsplasser, dobbel tid der tidsbegrensningen er 30 minutter eller mer, og parkering i boligsoner.
- Tillatelsen er personlig og gjelder bare når innehaveren transporteres med bilen.
- Den gis for to til fem år, og du må søke på nytt før den går ut.
- Avslag og tilbakekall kan påklages, og klagefristen er tre uker.
- Hc kort parkeringstillatelse gir ikke rett til å parkere i parkeringsforbud, og i utlandet gjelder landets egne regler.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.