Hårprøver og urinprøver i barnevernssaker forklart

Når kan barnevernet kreve en rusprøve?

Barnevernstjenesten kan ikke på egen hånd pålegge deg å levere prøver. Det kan du gjøre frivillig, for eksempel fordi du vil vise at du er rusfri. Barnevernstjenesten kan foreslå det som del av en avtale om hjelpetiltak etter § 3-1.

Vil du ikke, kan barnevernstjenesten be barne- og helsenemnda om et pålegg. Etter § 3-4 kan nemnda vedta rusmiddelprøve av biologisk materiale uten samtykke når vilkårene for hjelpetiltak er oppfylt, og når det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg eller beskyttelse. Pålegget kan vare i inntil ett år, og kan også rettes mot en forelder som har samvær med barnet.

Urinprøver: nylig bruk

Urinprøven viser hovedsakelig om du har brukt rusmidler de siste dagene. Hvor lenge et stoff kan påvises, varierer mellom stoffene og fra person til person. Siden urinprøver kun viser nylig bruk, brukes de gjerne som jevnlige kontrollprøver, for eksempel et par ganger i uken eller tilfeldig valgte dager.

Prøvene leveres vanligvis på en helsestasjon, legekontor eller et laboratorium, og analyseres i et laboratorium. Hvem som skal ta prøvene, hvor ofte og hvor lenge, kommer an på avtalen eller nemndas vedtak.

Hårprøver: bruk over lengre tid

En hårprøve viser rusbruk over en lengre periode, ofte flere måneder tilbake i tid, avhengig av hvor langt håret er. Den brukes derfor ofte når barnevernet eller nemnda vil se et mønster over tid, ikke bare det som skjedde de siste dagene. Hårprøven kan være ett av flere beviser i en sak om omsorg eller samvær.

Hårprøver har også sine begrensninger. De sier lite om hva som har skjedd de aller siste dagene, og påvirkes av hårfarge, behandling og lengde. Har du kort hår eller er helt hårløs, kan prøve tas fra andre steder på kroppen. Fagfolk som analyserer prøvene, kan forklare hva resultatet betyr og hva som er usikkert.

Bruker du legemidler som lege har skrevet ut, kan de gi utslag på en prøve. Si fra om det på forhånd, og ta med resept eller en kort erklæring fra legen din. Da unngår du at et prøvesvar blir misforstått. Ved frivillige prøver kan du også be om en skriftlig avtale om hvilke stoffer som testes, hvor ofte, hvor lenge og hvem som får resultatene.

Hva en prøve betyr for saken

Et negativt resultat viser at stoffet ikke ble påvist, ikke at du aldri har brukt rusmidler. Et positivt resultat viser at du har brukt stoffet, men sier ikke i seg selv noe om hvordan det går ut over barnet. Det er omsorgen barnet får, som er tema i en barnevernssak. Prøvene er bevis i en samlet vurdering, ikke en dom.

Sier du nei til frivillige prøver, er det ingen straff for det, men barnevernet kan legge til grunn at de ikke får bekreftet at du er rusfri. En tolkning av dette må gjøres konkret i hver sak. Du kan lese mer om hva som gjelder ved samvær i rustesting som vilkår for samvær.

Dine rettigheter

Er du uenig i et pålegg fra nemnda, kan du bringe saken inn for tingretten (§ 14-25). Du har rett til å uttale deg i nemnda og kan ha bistand der. Spør også om hvem som får se prøvesvarene. De kan bli en del av saksdokumentene, og du har innsynsrett, se innsyn i barnevernsmappa.

Prøvene må være tatt på en måte som sikrer at de er dine. Spør hvordan prøven oppbevares og analyseres, og be om kopi av resultatene.

Kort oppsummert

• Du kan levere prøver frivillig som dokumentasjon, og det kan ofte hjelpe deg i en barnevernssak.
• Nemnda kan pålegge rusmiddelprøver av biologisk materiale i inntil ett år.
• Urinprøver viser i hovedsak nylig bruk, hårprøver en lengre periode.
• Et prøvesvar er ett bevis i en samlet vurdering av omsorgen.
• Er du uenig i nemndas vedtak, kan du bringe det inn for tingretten.