Har jeg rett til parkeringsplassen som har fulgt huset i 40 år?
Det kan du ha, men det avhenger av hvordan parkeringsplassen er brukt. Har du og tidligere eiere brukt en parkeringsplass som har fulgt huset i 20 år i sammenheng, kan dere ha vunnet bruksrett ved hevd, selv om plassen ligger på naboens grunn. Er det ingen fast innretning som viser bruken, er hevdstiden 50 år, og da holder ikke 40 år. Bruk med naboens lån eller leie gir ikke hevd, og du må ha vært i aktsom god tro.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Slik gir langvarig bruk rett til en parkeringsplass
Hevdsloven bygger på at den som lenge har brukt en ting som om han hadde rett til den, kan få den retten. Loven gjelder både eiendomsrett og bruksrett. Bruker du en plass på naboens tomt som om du hadde bruksrett til den, vinner du bruksretten når hevdstiden er ute (hevdslova § 7). Loven nevner uttrykkelig særlige bruksretter, som veirett.
Hovedregelen er 20 års bruk i sammenheng. Har flere eiere hatt plassen etter hverandre, og overgangene mellom dem var lovlige, regnes tiden samlet (§ 3, som gjelder tilsvarende for bruksrett). Har du kjøpt huset av en som brukte plassen i 25 år, og har brukt den selv i 15, er altså 20 år passert.
Unntaket gjelder bruk som ikke viser seg gjennom en fast innretning. Da er hevdstiden 50 år (§ 8). Det gjelder ikke nødvendig vei og opplagsplass, som følger hovedregelen. Loven sier ikke nærmere hva en fast innretning er. En asfaltert flate, kantstein eller oppmerking peker mot at bruken er synlig og fast, mens en plen der bilen bare har stått, viser lite. Det blir et skjønn i hvert tilfelle.
Vilkårene som må være oppfylt
For at hevd skal være vunnet, må flere forhold stemme på en gang.
- Bruken har vart hele hevdstiden uten avbrudd. Hevden stanser hvis eieren reiser søksmål og får medhold, eller hvis du mister plassen og ikke får den tilbake innen to år (§ 6).
- Du har brukt plassen som din rett. Bruker du den fordi naboen sa at du fikk låne den, eller mot leie, er det avtalen som gjelder og ikke hevd (§ 5).
- Du var i aktsom god tro (§ 4). Vet du at plassen ligger på naboens grunn og at du ikke har noen avtale, vinner du ikke hevd. Det samme gjelder hvis du ikke visste det fordi du ikke var så aktsom som du burde.
Aktsom god tro er ofte det mest omstridte punktet. Hvis tegningene fra byggesaken og salgsoppgaven viste plassen som en del av din tomt, og du aldri hørte noe annet, står du sterkere enn hvis du visste om grensen. Temaet er forklart nærmere i god tro ved hevd.
Bruksrett til plassen eller eiendomsrett til stripen
Å vinne rett til å parkere er noe annet enn å vinne selve grunnen. Har du brukt arealet som en del av din egen tomt, med gjerde, plen eller beplantning, og ikke bare satt fra deg bilen der, kan det være eiendomsretten til stripen som er vunnet. Hevdstiden er 20 år også da (§ 2), men kravet er at du har hatt arealet som ditt eget, ikke bare som parkeringsplass. Har du bare parkert, er det en bruksrett. Hvilken rett du har, avgjør hva naboen kan forlange, og hva du selv kan gjøre med plassen, for eksempel om du kan bygge noe på den. Forskjellen er forklart i brukshevd mot eiendomshevd.
plassen foran huset til Mette Solheim
Mette Solheim kjøpte huset i Lindeveien i 1999. Huset ble bygget i 1985, og den asfalterte parkeringsplassen ble lagt samtidig. Da naboen Tor Lie fikk eiendommen sin oppmålt i 2025, viste det seg at 1,8 meter av plassen ligger på hans tomt. Tor krever at Mette slutter å parkere der.
Plassen har vært brukt i 40 år, først av den forrige eieren i 14 år og deretter av Mette i 26. Asfalten og kantsteinen viser at plassen hører til huset, så den korte hevdstiden på 20 år er aktuell. Tiden til de to eierne regnes samlet. Hevden var da fullført i 2005, lenge før Tor ba henne slutte. Mette må likevel kunne vise at hun og den forrige eieren var i aktsom god tro, og at ingen av dem hadde fått lov av Tor eller hans forgjenger til å bruke plassen. Hvis den forrige eieren fikk en muntlig tillatelse, er det lån og ikke hevd.
Sammenlign med Bashir Ali, som i 40 år har parkert varebilen på en gressflate i hjørnet av en annen nabotomt, uten at noe på stedet viser bruken. Her er hevdstiden 50 år, og Bashir mangler ti år. Det hjelper ikke at han har følt seg trygg på at plassen var hans.
Slik sikrer og dokumenterer du retten
Hevd trenger ikke å tinglyses. Tinglysing har ingen betydning for rett som er vunnet ved hevd (tinglysingsloven § 21), så retten gjelder som utgangspunkt også mot den som senere kjøper naboens eiendom. Samtidig står den ikke i grunnboken, og det er du som må kunne vise at vilkårene er oppfylt.
Samle derfor det som kan vise bruken over tid: gamle flyfoto og bilder der plassen er med, tegninger og søknader fra byggesaken, salgsoppgaven fra da du kjøpte, og skriftlige eller muntlige forklaringer fra tidligere eiere og eldre naboer. Noter også om noen noen gang har bedt dere flytte bilen eller sagt at dere fikk bruke plassen som en gunst.
Blir dere ikke enige, kan jordskifteretten avgjøre om en veirett allerede er til, og fastlegge den nærmere (veglova § 53). Veglova regner parkeringsplass som en del av veg (§ 1), men loven sier ikke uttrykkelig at § 53 omfatter hevdet parkering, så det er ikke sikkert at jordskifteretten tar saken. Spørsmålet kan også prøves i de alminnelige domstolene.
Kort oppsummert
- En parkeringsplass som har fulgt huset lenge, kan gi bruksrett ved hevd selv om den ligger på naboens grunn.
- Hovedregelen er 20 års bruk i sammenheng. Uten fast innretning er hevdstiden 50 år, så 40 år er ikke nok.
- Tidligere eieres bruk regnes med når overgangene var lovlige.
- Hevd forutsetter aktsom god tro, og bruk med lån, leie eller tillatelse gir ikke hevd.
- Retten trenger ikke tinglyses, men du må kunne bevise bruken.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.