Har jeg krav på varsel før bokklubben hever medlemsprisen?
For den digitale delen av et medlemskap — som tilgang til e-bøker eller lydbøker — antas digitalytelsesloven §§ 41-43 å gi rett til kostnadsfri oppsigelse ved en ikke uvesentlig prisøkning. Sender bokklubben derimot bare fysiske bøker i posten, faller den delen trolig utenfor loven, og beskyttelsen må da hentes fra avtaleloven § 36 og markedsføringslovens regler om informasjon og negativt salg.
Medlemsprisen i bokklubben har ligget stille i to år. Så kommer et vedlegg i den vanlige forsendelsen: fra neste måned koster medlemskapet 40 prosent mer. Ingen egen e-post, ingen tydelig frist for å si nei. Har bokklubben lov til å gjøre dette uten forhåndsvarsel? Svaret krever at man først avklarer noe mange ikke tenker over: hvilken type avtale medlemskapet egentlig er, rent juridisk.
Hvilke regler gjelder når bokklubben vil heve medlemsprisen?
Spørsmålet er mindre enkelt enn det høres ut som, fordi svaret avhenger av hva slags «bokklubb» det egentlig er snakk om. Sender klubben fysiske bøker i posten, er dette i kjernen et vareabonnement, ikke en digital ytelse. Tilbyr klubben i stedet — eller i tillegg — digital tilgang til e-bøker eller lydbøker som strømmes eller lastes ned, kommer denne delen av avtalen inn under et helt annet regelverk enn den fysiske vareleveransen. Denne sondringen har direkte betydning for hvilken lov du skal vise til når du protesterer, og det er nettopp derfor det er verdt å bruke litt tid på å avklare den før man skriver klagen.
Gjelder digitalytelsesloven bokklubber som sender fysiske bøker?
Digitalytelsesloven gjelder digitale ytelser, ikke fysiske varer. En bokklubb som utelukkende sender papirbøker, faller derfor i utgangspunktet utenfor lovens virkeområde for selve vareleveransen. Har medlemskapet også en digital komponent — for eksempel innlogging til et bibliotek med e-bøker som følger med abonnementet — kan §§ 41-43 komme til anvendelse på nettopp den digitale delen av avtalen, selv om de fysiske bøkene fortsatt reguleres av andre regler. Et medlemskap kan altså i praksis være underlagt to ulike regelsett samtidig, ett for bøkene og ett for den digitale tilgangen, uten at dette nødvendigvis er noe bokklubben selv har forklart tydelig i sine vilkår.
Hva sier §§ 41-43 om varsling og oppsigelse ved negative endringer?
For den digitale delen gir digitalytelsesloven §§ 41-43 forbrukeren rett til å si opp kostnadsfritt dersom leverandøren gjør en endring som samlet sett er negativ og ikke uvesentlig — en prisøkning er et typisk eksempel. Loven fastsetter ikke noe bestemt antall dager selskapet må varsle innen for denne typen endring, så det finnes ingen fast frist å vise til her. Det som ligger fast, er selve retten til å komme seg ut av avtalen kostnadsfritt dersom man ikke godtar endringen. Skulle noen hevde at det finnes en bestemt frist i dager eller måneder nettopp for denne loven, bør man være skeptisk — den typen konkrete tall finnes i andre regelverk, for eksempel for strømavtaler og elektroniske kommunikasjonstjenester, men ikke bekreftet for digitalytelsesloven §§ 41-43 spesifikt.
Hva regnes som en «ikke-uvesentlig» prisøkning?
Det finnes ingen lovfestet prosentgrense. Vurderingen er helhetlig og ser blant annet på hvor stor økningen er i kroner og prosent, hvor forutsigbar den var ut fra det opprinnelige avtaleforholdet, og hvordan den fremstår sammenlignet med det forbrukeren rimeligvis kunne forvente. En økning på 40 prosent uten forvarsel vil normalt ligge klart innenfor det som regnes som ikke uvesentlig. Er du usikker på hvor din egen sak plasserer seg, kan det være nyttig å sammenligne med hva som ville vært en typisk, forventet prisstigning for en tilsvarende tjeneste over samme tidsrom — ligger økningen godt over dette, styrker det argumentet om at den er ikke uvesentlig.
Hvordan sier jeg opp hvis jeg ikke godtar den nye prisen?
Send oppsigelsen skriftlig så snart du er kjent med prisøkningen, uten unødig venting, og vis til at du anser endringen som ikke uvesentlig og negativ. Gjelder saken en ren fysisk bokklubb uten digital komponent, bør du i stedet vise til avtaleloven § 36 om urimelige avtalevilkår, eventuelt markedsføringslovens regler om at prisendringer krever tilstrekkelig informasjon og reelt samtykke. Fører ikke skriftlig kontakt fram, kan Forbrukerrådet gi veiledning om videre skritt.
Spiller det noen rolle hvordan varselet ble sendt, altså brev, e-post eller vedlegg i pakken?
Formen i seg selv er sjelden avgjørende, men den påvirker hvor lett det er å bevise at varselet faktisk nådde fram og var forståelig. Et vedlegg gjemt inni en pakke med bøker er lettere å overse enn en e-post med et tydelig emnefelt om prisendring, selv om begge formelt sett kan regnes som et varsel. Blir det tvist om hvorvidt du fikk reell mulighet til å områ deg før den nye prisen slo inn, vil det telle i din favør at varselet var vanskelig å oppdage sammenlignet med hvor synlig informasjonen om selve medlemskapet var da du meldte deg inn.
Kort oppsummert
Har bokklubben en digital komponent, gir digitalytelsesloven §§ 41-43 trolig rett til kostnadsfri oppsigelse ved en ikke uvesentlig prisøkning, selv om loven ikke fastsetter noen bestemt varslingsfrist i dager. Er medlemskapet rent fysisk, faller det trolig utenfor digitalytelsesloven, og da må beskyttelsen hentes fra avtaleloven § 36 og markedsføringslovens alminnelige regler om informasjon og reelt samtykke til nettopp den nye prisen.