Grensepåvisning hos kommunen: hva det er og hva det koster

Hva grensepåvisning hos kommunen er

I dagligtale brukes grensepåvisning om det kommunen gjør når den viser deg og naboen hvor en eksisterende grense går, for eksempel før du bygger garasje eller gjerde. I matrikkelloven er ordet klarlegging av eksisterende grense (§ 17). Det skjer som en egen oppmålingsforretning, der en landmåler som kommunen har pekt ut, finner grensepunktene i marka og beskriver dem.

Hensikten er å få grensen på plass slik at den kan føres inn i matrikkelen. Landmåleren avgjør ikke hvem som har rett hvis dere er uenige, men beskriver grensen ut fra dokumentene og det dere peker ut.

Hvem kan bestille grensepåvisning

Den som har grunnbokshjemmel som eier eller fester til eiendommen, kan kreve klarlegging av en eksisterende grense. Det samme gjelder staten, statsforetak, fylkeskommunen og kommunen (matrikkelloven § 17). Forskriften utvider kretsen til dem som kan sannsynliggjøre at de eier eller fester eiendom som berøres av grensen (matrikkelforskriften § 36).

Gebyret kreves av den som bestiller forretningen. Er dere flere som har nytte av avklaringen, kan dere avtale å dele det. Du bestiller hos kommunen med en rekvisisjon på skjema som Kartverket har godkjent. Den skal være underskrevet og vise berørt areal, grenser og naboeiendommer på kart (forskriften § 23). Er eiendommen i sameie, må alle sameierne kreve forretningen, med mindre sameiet har gitt styret fullmakt.

Kommunen kan avvise en rekvisisjon hvis det tidligere er holdt oppmålingsforretning over akkurat den grensen (matrikkelloven § 35). Det gjelder ikke hvis grensen ikke er merket med godkjente grensemerker. Da kan kravet ikke nektes på det grunnlaget (forskriften § 23 niende ledd). Les også hvordan du krever oppmåling.

Slik foregår grensepåvisningen

Kommunen skal varsle deg, eierne av eiendommene som forretningen gjelder og eierne av tilstøtende eiendommer, på en måte som kan dokumenteres, senest to uker før forretningen. Varselet forteller tid og sted, hvem landmåleren er, hvilke dokumenter hun bygger på og hvordan du kan klage. Det ber partene peke ut grensene sine (forskriften § 37).

I marka går landmåleren gjennom grensen sammen med dere. Er grensen koordinatbestemt fra før og de nye koordinatene ikke avviker mer enn 10 centimeter, underretter kommunen bare partene uten å utstede matrikkelbrev, med mindre noen krever det (forskriften § 36 tredje ledd). Kommunen kan be den som får grensen klarlagt om å kvittere (forskriften § 36 andre ledd). Landmåleren skriver en protokoll med kart. Nye merker settes ned etter reglene i forskriften § 41.

Hva det koster

Loven gir ikke en fast pris. Kommunen kan ta gebyr for oppmålingsforretning, matrikkelføring og utstedelse av matrikkelbrev etter et regulativ som kommunestyret har fastsatt. Gebyrene kan ikke i sum være høyere enn de nødvendige kostnadene kommunen har med arbeidet (matrikkelloven § 32). Prisen varierer derfor fra kommune til kommune, og regulativet finner du hos kommunen.

Flere regler styrer hva du betaler:

• Gebyret regnes etter satsene som gjelder den dagen du leverer kravet (forskriften § 16 første ledd).
• Kommunen kan i tillegg kreve dekket tinglysingsgebyr og eventuell dokumentavgift (samme sted).
• Kommunen kan kreve gebyret betalt på forhånd (forskriften § 16 femte ledd). Fristen løper da ikke før du har betalt (forskriften § 18 andre ledd).
• For matrikkelbrev eller utdrag som sendes skriftlig kan kommunen ta særskilt gebyr, men høyst 175 kroner for brev eller utdrag under 10 sider og 350 kroner for større (forskriften § 16 fjerde ledd).
• Kommunen skal gjennomføre og føre inn forretningen innen 16 uker hvis ikke annet er avtalt. Oversitter den fristen, avkortes gebyret med en tredjedel, og med ytterligere en tredjedel hvis den oversitter med to måneder til (forskriften § 18).

Gebyret betaler for arbeidet, ikke for et bestemt resultat. Landmåleren bygger på dokumentene og på det partene peker ut.

Hva grensepåvisning ikke løser

Blir dere ikke enige under forretningen, skal dette markeres, og partenes påstander beskrives uten å merkes opp i marka (matrikkelloven § 33 og forskriften § 39). Landmåleren kan utsette den omstridte delen i inntil fire uker. Deretter må tvisten løses mellom dere eller av jordskifteretten, som kan fastsette grenser som egen sak (jordskiftelova § 4-2), eller av domstolene. Se grensegangssak i jordskifteretten.

Kort oppsummert

• Grensepåvisning er dagligtale for klarlegging av eksisterende grense etter matrikkelloven § 17.
• Eieren eller festeren kan kreve forretningen, og naboen skal varsles to uker i forveien.
• Gebyret følger kommunens regulativ og kan ikke i sum overstige kommunens nødvendige kostnader.
• Kommunen skal normalt bruke høyst 16 uker, og gebyret avkortes hvis fristen oversittes.
• Er dere uenige om hvor grensen går, må tvisten løses av dere selv, jordskifteretten eller domstolene.