Grensen ut i sjøen mellom naboeiendommer: slik trekkes den
Loven har ingen regel for hvordan grensen mellom to naboer trekkes ut i sjøen. Det første dere må se på, er hva skjøtene og eventuelle avtaler sier. Mangler slike holdepunkter, må grensen trekkes slik at hver eiendom får en rimelig del av sjøarealet. Vanlige løsninger er å forlenge landgrensen ut, ofte vinkelrett på strandlinjen, eller å dele en vik etter en midtlinje. Blir dere ikke enige, avgjør domstolene hvor grensen går.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om grensen ut i sjøen
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneDet finnes ingen lovbestemmelse som sier hvordan to strandtomter deler sjøbunnen utenfor seg. Retten til sjøgrunnen bygger på sedvane og rettspraksis. Hovedregelen er at eieren av en strandtomt eier sjøbunnen som naturlig fortsetter ut fra tomta, til marbakken eller til to meters dyp ved vanlig lav vannstand. Det gir svar på hvor langt ut eiendommen går. Det sier ikke selv hvor grensen mellom to naboer ligger på veien ut.
Her skiller sjøen seg fra innsjøer og elver. For dem har vassdragsloven regler om hvor grensen går mellom eiendommene på hver side. For sjøen må grensen bestemmes ut fra dokumentene og, når de tier, ut fra en vurdering av hva som er en rimelig fordeling.
Begynn med skjøtene og avtalene
Det første dere gjør, er å se på hva som faktisk er avtalt og nedfelt:
- skjøtene og eventuelle gamle kjøpekontrakter til begge eiendommene
- kart og målebrev, hvor landgrensen er beskrevet
- avtaler mellom tidligere eiere, for eksempel om brygge eller felles adkomst
- tinglyste rettigheter
Står det i et skjøte hvordan grensen skal forlenges ut i sjøen, gjelder det i utgangspunktet. Det samme gjelder en klar avtale mellom naboene, så lenge den ikke strider mot noens rettigheter. Mange eldre skjøter sier ingenting om sjøgrunnen, og da må grensen trekkes ut fra hovedprinsippene.
Om du først er usikker på hvor grensen går på land, kan du lese om hvordan du finner de riktige tomtegrensene. Utgangspunktet for grensen i sjøen er grensepunktet ved strandlinjen.
Slik kan grensen trekkes når dokumentene tier
Det finnes ingen fast formel, og målet er å få til en rimelig fordeling av sjøarealet mellom eiendommene. Noen tilnærminger går igjen:
- Grensen forlenges ut fra landgrensen i samme retning, eller vinkelrett på strandlinjen, slik at hver eier får arealet rett utenfor sin egen tomt.
- I en vik eller bukt kan grensen følge en midtlinje, så begge eiendommene får lik tilgang til vannet.
- Er strandlinjen kronglete, kan en rett linje gi urimelig utslag. Da kan fordelingen justeres slik at hver eiendom får en rimelig adkomst til dypere vann.
Hensynet til hva som er praktisk spiller en rolle. En brygge trenger adkomst, og begge eiendommene bør kunne nå dypt nok vann med en brygge av vanlig størrelse. Hvilken tilnærming som passer, må vurderes for den enkelte eiendommen.
to hytter i samme vik
Leif og Ragnhild har hver sin hytte i en smal vik. Landgrensen deres går skrått ned mot sjøen, men tomtene er omtrent like brede ved vannkanten, hver på rundt 20 meter. Viken er cirka 60 meter bred og 40 meter dyp innover.
Skjøtene sier ingenting om sjøgrunnen. Leif vil legge en brygge på 12 meter, mens Ragnhild mener brygga hans kommer for nær hennes del av viken. Forlenges landgrensen i samme skrå retning, ender grensen så langt inn foran Ragnhilds side at Leifs brygge kommer i klemme. Trekkes den i stedet vinkelrett på strandlinjen der tomtene møtes, får begge en rimelig bredde ut i viken.
De kan bli enige om det eller la en domstol avgjøre. De velger å avtale at grensen går vinkelrett fra grensepunktet på stranden, at ingen av dem legger noe nærmere linjen enn 2 meter, og at avtalen skal være skriftlig og undertegnet av begge.
Slik får dere grensen avklart
Det enkleste er en skriftlig avtale mellom naboene. Avtalen bør beskrive hvor grensen går og gjerne ha med et kartutsnitt. Er avtalen viktig for senere eiere, bør den tinglyses (tinglysing gir rettsvern mot tredjemann, men er frivillig).
Blir dere ikke enige, må tvisten avgjøres av domstolene. Retten vil se på skjøter, bruk og hva som er en rimelig fordeling. Før en sak er det nyttig å ha dokumentasjon: bilder og kart over hvor brygger og båter har ligget, og hvor lenge.
Bruk over lang tid kan også gi rettigheter. Den som har brukt et område som om han hadde en bruksrett i tjue år, kan i noen tilfeller ha hevdet den, og for rett som ikke viser seg i en fast innretning er hevdstiden femti år (hevdslova §§ 7 og 8).
Hva grensen betyr for brygger og båtplasser
Grensen bestemmer hvor du kan legge en brygge uten samtykke fra naboen. Ligger brygga ut over grensen, ligger den på naboens sjøgrunn. Da trenger du en rett til det, og tillatelse fra kommunen avgjør ikke det. Les mer om hvem som har rett til brygge og båtplass.
Tiltak i sjøen kan dessuten kreve tillatelse fra kommunen etter havne- og farvannsloven. Det gjelder uavhengig av hvor grensen går.
Kort oppsummert
- Det finnes ingen lovregel for hvordan grensen ut i sjøen mellom to naboer trekkes.
- Start med skjøter, kart og avtaler. De går foran en generell vurdering.
- Uten holdepunkter må grensen gi en rimelig fordeling, ofte ved å forlenge landgrensen vinkelrett på strandlinjen eller dele en vik etter en midtlinje.
- Skriv ned en avtale om grensen ut i sjøen mellom naboer, og vurder å tinglyse den.
- Blir dere ikke enige, avgjør domstolene hvor grensen går.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.