Kan man bli gravlagt i en annen kommune enn der man bodde?
Ja, men det krever tillatelse fra gravplassmyndigheten i kommunen der graven skal ligge. Retten til fri grav gjelder bare i kommunen der avdøde hadde bopel ved dødsfallet (gravplassloven § 6). I en annen kommune kan gravplassmyndigheten kreve dekning av kostnadene ved gravferden og avgift som ved feste av grav. Fristene for gravlegging og kremasjon gjelder uansett hvor graven er.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Mange vil hvile i fødebygda eller ved siden av foreldrene. Loven stenger ikke for det, men setter vilkår.
Fri grav i bostedskommunen
Etter gravplassloven § 6 første ledd har avdøde som ved dødsfallet hadde bopel i kommunen, rett til fri grav på gravplass der. Retten er knyttet til bostedet ved dødsfallet, ikke til hvor man vokste opp eller har slekt.
Retten følger ikke med til en annen kommune. Vil du gravlegges et annet sted, må gravplassmyndigheten der gi tillatelse.
Tillatelse i en annen kommune
Etter § 6 annet ledd kan gravplassmyndigheten gi tillatelse til at også personer uten bopel i kommunen gravlegges på gravplass i kommunen. Det kan da kreves dekning av kostnadene ved gravferden og avgift som ved feste av grav. Loven sier ikke hvor mye, så det avhenger av avgiftene i den kommunen og av vedtektene.
Ligger det en familiegrav der, bør du ta kontakt med gravplassmyndigheten og spørre om avdøde kan gravlegges der. Festeren avgjør hvem som skal gravlegges i en festet grav (§ 15), så festerens samtykke er nødvendig.
Ved gravlegging i grav som er særskilt tilrettelagt for religiøse og livssynsmessige minoriteters behov, dekkes kostnadene av gravplassmyndigheten i hjemkommunen når denne ikke selv har anlagt slike graver.
Slik går du frem
Den som sørger for gravferden etter § 9, tar valget om sted. Har avdøde skrevet en erklæring, er det den utpekte. Uten erklæring går retten til ektefelle eller samboer, deretter barn, foreldre og så videre.
- Ta kontakt med gravplassmyndigheten der du ønsker graven. Spør om det er plass, om tillatelse kan gis, og hva det koster.
- Avklar med byrået hvordan kisten eller urnen skal fraktes.
- Hold fristene: gravlegging eller levering til kremasjon skal skje senest ti virkedager etter dødsfallet (§§ 10 og 12).
- Be om alt skriftlig, så det er klart hva som er avtalt.
Dør noen i utlandet og skal gravlegges i Norge, gjelder egne regler for hjemsending. Se dødsfall i utlandet.
Kremasjon gjør det enklere
Kremasjon kan gjøre det enklere å gravlegge langt unna. Kisten leveres til kremasjon senest ti virkedager etter dødsfallet, og urnen skal gravlegges senest seks måneder etter dødsfallet (§ 12). Da slipper dere å frakte en kiste over lang avstand, og dere får tid til å samle familien.
Gravplassmyndigheten kan forlenge fristene hvis det foreligger tungtveiende grunner, og avgjørelsen kan ikke påklages (§ 13). Urnen skal være forseglet og merket og oppbevares på en betryggende måte frem til gravleggingen (§ 10).
Hva det koster
Dere betaler for transport av kisten eller urnen, og det kan bli dyrt over lange avstander. Byrået gir pris. I tillegg kommer det gravplassmyndigheten i den andre kommunen kan kreve for plassen etter § 6.
Kostnaden dekkes vanligvis av dødsboet. Hvordan utleggene kan betales før skifteattesten er klar, står i hvem som legger ut for begravelsen. Er boet lite, kan NAV gi behovsprøvd gravferdsstønad, se gravferdsstønad fra NAV. Ikke regn med at stønaden dekker merkostnaden ved en gravplass langt unna.
Be om en samlet oversikt: plass, avgift, transport og eventuelle tillegg. Da kan dere sammenligne med å bruke bostedskommunen.
Ulrik skal hvile i Hardanger
Ulrik Vang (80) bodde i Bergen i 40 år, men vokste opp i Hardanger. Han hadde skrevet at han ville ligge ved siden av foreldrene i hjembygda. Datteren Tone er nærmeste pårørende og sørger for gravferden. Hun ringer gravplassmyndigheten i Hardanger og får vite at det er plass i familiegraven, og at hun må søke om tillatelse siden Ulrik ikke bodde der. Festeren, en fetter, gir samtykke.
Tone velger kremasjon i Bergen sju virkedager etter dødsfallet. Urnen sendes med byrået til Hardanger, og seremonien holdes der fire uker etter dødsfallet. Gravplassmyndigheten gir tillatelse og krever dekning av kostnadene og avgift som ved feste. Urnen settes ned i familiegraven, godt innenfor fristen på seks måneder.
Plassen i Bergen ville vært fri grav for Ulrik. Den fordelen faller bort når Tone velger Hardanger.
Kort oppsummert
- Man kan gravlegges i en annen kommune enn der man bodde, hvis gravplassmyndigheten der gir tillatelse (§ 6).
- Retten til fri grav gjelder bare bostedskommunen. Ellers kan det kreves dekning av kostnader og avgift som ved feste.
- Den som sørger for gravferden etter § 9, velger sted.
- Gravlegging eller levering til kremasjon skal skje senest ti virkedager etter dødsfallet. Urnen kan gravlegges senest seks måneder etter dødsfallet.
- Spør gravplassen om pris og plass før du bestiller transport.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.