Når en pasientskade får det verst tenkelige utfallet – at pasienten dør – kommer de etterlatte ofte raskt i kontakt med praktiske og økonomiske spørsmål midt i en sorgprosess. Et av dem er kostnadene ved selve gravferden. Dette er en konkret og avgrenset erstatningspost som mange etterlatte ikke er klar over at de faktisk kan ha krav på dekning av, i tillegg til de mer omfattende spørsmålene om forsørgertap.
Hva som ligger i denne erstatningsposten
Dersom en pasientskade har vært årsaken til at noen dør, kan de etterlatte som utgangspunkt kreve dekket de nødvendige og rimelige kostnadene forbundet med gravferden. Dette er en egen, avgrenset del av erstatningsoppgjøret ved dødsfall, ved siden av det som eventuelt kan kreves i forsørgertap for gjenlevende ektefelle, samboer eller barn. Tanken bak er enkel: en gravferd medfører reelle, uunngåelige kostnader, og når dødsfallet skyldes en pasientskade noen andre er ansvarlige for, skal ikke disse kostnadene i utgangspunktet falle på de etterlatte selv.
Astrid, 68 år, døde som følge av en alvorlig komplikasjon etter en pasientskade i forbindelse med en kreftbehandling som var forsinket lenger enn den burde vært. Ektefellen hennes, Geir, sto igjen med både sorgen og de praktiske kostnadene ved å arrangere en verdig gravferd for kona si. I en slik situasjon er det nettopp denne typen kostnader – kiste, seremoni, blomster, annonsering og lignende nødvendige utgifter i forbindelse med selve gravferden – som normalt kan kreves dekket gjennom pasientskadeerstatningen.
Hvordan dekningen praktisk fastsettes
I mange saker praktiseres dekning av gravferdsutgifter ofte med utgangspunkt i et sjablongmessig beløp knyttet til grunnbeløpet i folketrygden (G), ment å dekke de vanlige og nødvendige kostnadene en normal gravferd innebærer, uten at hver enkelt kvittering nødvendigvis må dokumenteres i detalj opp mot dette grunnbeløpet. Har de faktiske og nødvendige kostnadene oversteget dette normalbeløpet i den enkelte sak, kan det være mulig å dokumentere og kreve dekket det overskytende beløpet også, forutsatt at utgiftene har vært nødvendige og rimelige. Fordi praksis og eksakte satser kan endre seg over tid, anbefaler vi at etterlatte som står i denne situasjonen, tar direkte kontakt med NPE for å få avklart hvordan gravferdsutgiftene dekkes i akkurat deres sak, fremfor å basere seg på faste kronebeløp hentet fra generelle kilder.
Hva slags kostnader regnes normalt med
Selv om den konkrete summen varierer, er det en del kostnadstyper som typisk regnes som en del av de nødvendige gravferdsutgiftene: utgifter til byrå og gjennomføring av selve seremonien, kiste eller urne, blomster, dødsannonse, og i noen tilfeller også minnesamvær i rimelig og nøktern skala. Svært kostbare eller ekstraordinære valg utover det som regnes som en normal, verdig gravferd, dekkes normalt ikke fullt ut, i tråd med det generelle prinsippet om at erstatningsberettigede utgifter skal være nødvendige og rimelige.
Forholdet til forsørgertap
Det er verdt å presisere at gravferdsutgifter er noe annet enn forsørgertap, som vi går grundig gjennom i en egen artikkel i denne serien. Gravferdsutgifter er en engangskostnad knyttet til selve begravelsen, mens forsørgertap er en løpende, fremoverskuende erstatning for det økonomiske bidraget avdøde ikke lenger kan gi til dem som var avhengige av vedkommende. Har familien krav på begge deler, kommer de i tillegg til hverandre i det samlede erstatningsoppgjøret, ikke som alternativer man må velge mellom.
Hva om flere har lagt ut for kostnadene sammen?
Det er ikke uvanlig at flere i familien deler på de praktiske og økonomiske forpliktelsene rundt en gravferd – kanskje har både ektefelle og voksne barn bidratt med betaling til ulike deler av seremonien. I slike tilfeller er det ikke noe krav om at én bestemt person må stå som eneste avsender av kravet overfor NPE; det viktige er at det finnes en samlet, dokumentert oversikt over de faktiske kostnadene, og at det er avklart internt i familien hvordan en eventuell utbetaling skal fordeles. Er det uenighet i familien om dette, er det som regel klokt å avklare fordelingen seg imellom før kravet sendes, slik at ikke praktiske spørsmål om fordeling forsinker selve erstatningsbehandlingen unødig.
Hvem kan fremme kravet
Det er normalt de som faktisk har dekket eller står ansvarlige for gravferdskostnadene – ofte ektefelle, samboer, barn eller andre nære pårørende – som fremmer dette kravet overfor NPE. Det kan være til hjelp å ta vare på fakturaer og kvitteringer fra begravelsesbyrået og andre leverandører knyttet til gravferden, selv om deler av dekningen ofte gis som et normalisert beløp uten krav om detaljert dokumentasjon for hver enkelt post.
En vanskelig, men viktig praktisk avklaring
Ingen ønsker å tenke på erstatningskrav i dagene og ukene etter å ha mistet noen. Samtidig kan det være en lettelse å vite at denne typen kostnader ikke nødvendigvis må bæres alene av familien når dødsfallet skyldes en pasientskade. Når dere som etterlatte har overskudd til det, kan dere ta kontakt med NPE for å få en oversikt over hva som kan kreves dekket i akkurat deres sak, og eventuelt søke bistand fra en advokat dersom dere er usikre på hvordan dere best går frem.