Gjerdet står feil i forhold til grensen – hvem eier stripen?

Når gjerdet står feil i forhold til grensen, bestemmer ikke gjerdet hvem som eier stripen

Et gjerde er en fysisk ting. Eiendomsgrensen er en rettslig linje som følger av tidligere skjøter, oppmålinger, avtaler, hevd eller dommer. Når gjerdet står feil i forhold til grensen, er det derfor ikke gjerdet som avgjør hvem som eier stripen. Eiendomsretten er den samme som før, helt til noe annet er fastslått.

Grannegjerdelova viser dette indirekte. Et gjerde skal settes i delelinja, altså grensen, og kan etter § 4 stå inntil 0,50 meter inne på naboens grunn, men ikke lenger inn enn på din egen. Står gjerdet slik, er det plassert etter loven uten at eiendomsretten flytter seg. Gjerdet skal heller ikke skjule eller skade et grensemerke (§ 3).

Når 20 år med bruk kan gi eiendomsrett

Hevdsloven kan likevel gi den som har brukt en strip, eiendomsrett til den. Etter § 2 hevder du eiendomsrett til en ting hvis du har hatt den som din egen i 20 år i sammenheng. Gjelder det en strip av nabotomten, kalles det grensehevd.

Det er flere vilkår:

• Du må ha hatt stripen som din egen, ikke bare tillatt bruk. Har du lånt eller leid grunnen, kan du ikke hevde (§ 5).
• Du må ha vært i aktsom god tro. Den som vet at han ikke eier tingen, hevder ikke. Det samme gjelder den som ikke visste det fordi han ikke var så aktsom som han burde etter forholdene (§ 4).
• Besittelsen må ha vart uavbrutt i 20 år. Har flere eiere hatt stripen etter hverandre og overgangene var lovlige, kan tiden regnes sammen (§ 3).

Spørsmålet om aktsomhet avgjøres konkret. Loven sier ikke at et gjerde alene gir god tro. Hvis skjøtet eller kartet viser noe annet enn det gjerdet viser, og du burde ha undersøkt det, kan kravet om aktsomhet være brutt.

Er hevden fullført, trenger den ikke tinglyses for å gjelde. Tinglysingsloven § 21 annet ledd sier at tinglysing ikke har betydning for rettserverv ved hevd. Etter hevdsloven § 10 b får den som hevder en strip av naboen, den fri for underpanterett som hefter på nabotomten. Se også når naboen hevder en del av tomten din og god tro ved hevd.

Hva som stopper hevden

Hevden stanser hvis det blir reist søksmål mot hevderen om retten til tingen og saksøkeren får medhold. Den stanser også hvis hevderen mister tingen og ikke får den tilbake innen to år (§ 6). En avtale der du erkjenner at stripen tilhører naboen, viser at du ikke lenger er i god tro, og stopper dermed videre hevd. Skriftlig protest fra naboen alene er ikke nevnt i loven som avbrudd, så rådet er å få saken avklart i stedet for å vente.

Slik får dere avklart hvor grensen går

Den enkleste veien er å bestille klarlegging av grensen hos kommunen. Den som har grunnbokshjemmel som eier kan kreve det (matrikkelloven § 17), og landmåleren møter på stedet og viser grensepunktene. Blir dere ikke enige under forretningen, beskrives partenes påstander uten at de merkes opp i marka (matrikkelforskriften § 39).

Er det tvist, kan jordskifteretten fastsette grensen som egen sak, og den kan avgjøre tvist om grenser og eiendomsrett når det trengs for å avgjøre saken (jordskiftelova §§ 4-2 og 4-4). Tvister om eiendomsrett kan også bringes inn for de vanlige domstolene. Er dere enige om en ny linje, kan avtalen få en referanse i matrikkelen uten oppmålingsforretning (matrikkelloven § 19). Les mer i kreve oppmåling.

Er det en liten strip dere strides om, kan dere også bli enige om at den overføres til den ene, og få det registrert som grensejustering, som bare gjelder mindre arealer (matrikkelloven § 16). Større arealer overføres ved arealoverføring (§ 15). Før dere går så langt, kan det være lurt å prøve mekling i nabosaker.

Kort oppsummert

• Når gjerdet står feil i forhold til grensen, er det den rettslige grensen som gjelder, ikke gjerdet.
• Etter hevdsloven kan stripen likevel bli den som bruker den, hvis han har hatt den som sin egen i 20 år i sammenheng og var i aktsom god tro.
• Den som vet at stripen er naboens, kan ikke hevde, og utleie eller lån gir heller ikke hevd.
• Kommunen kan klarlegge grensen, og jordskifteretten eller domstolene avgjør tvist om eiendomsrett.
• Er dere enige, kan en avtale om grensen få referanse i matrikkelen.