Skilsmisse og skifte: to prosesser du må holde fra hverandre

To prosesser med hvert sitt formål

Mange tror at skilsmissen og delingen av eiendeler er ett og samme oppgjør. Det er det ikke. Loven behandler dem som to forskjellige ting.

Skilsmissen handler om sivilstanden din. Hver av dere kan kreve skilsmisse når dere har vært separert i minst ett år, jf. ekteskapsloven § 21, eller når samlivet har vært brutt i minst to år, jf. § 22. Statsforvalteren gir bevilling, og virkningen inntrer den dagen bevillingen er gitt eller dommen er avsagt, jf. § 25.

Skifte handler om økonomien. Det er oppgjøret der dere finner ut hva hver av dere eier og skylder, og hvem som skal få hva. Gjennomfører dere det selv, kalles det privat skifte. Blir dere ikke enige, kan oppgjøret behandles som offentlig skifte i tingretten.

Skilsmisse uten skifte er mulig

Ekteskapsloven stiller ikke som vilkår at skiftet er gjennomført før du får skilsmisse. Vilkårene i § 21 og § 22 handler om hvor lenge dere har vært separert eller hvor lenge samlivet har vært brutt, ikke om økonomisk oppgjør.

Retten til å kreve deling oppstår faktisk først når det er gitt bevilling eller avsagt dom for separasjon eller skilsmisse, jf. § 57. Du kan altså bli skilt, og så ordne skiftet etterpå. Det er vanlig at skiftet tar lengre tid enn skilsmissen. Til dere har avgjort hva som skal skje med hver eiendel, gjelder ofte reglene om råderett over felles bolig og innbo videre også etter skilsmissen.

Hvis dere har fullstendig særeie, gjelder egne frister. Krav må da settes fram innen ett år etter at dere ble skilt.

Når skiftet må være i orden: nytt ekteskap

Det er først når du skal gifte deg igjen at skiftet får betydning for hva du må dokumentere. Etter ekteskapsloven § 8 må den som har vært gift tidligere, godtgjøre ett av følgende:

• at boet fra det tidligere ekteskapet er overlatt tingretten til behandling
• at det foreligger en erklæring fra den tidligere ektefellen om at privat skifte er innledet
• at det foreligger en erklæring fra den tidligere ektefellen om at det ikke var formue som skulle deles

Loven krever altså ikke at skiftet er helt gjennomført, men at det er satt i gang eller overflødig. Er det gått mer enn to år siden ekteskapet ble oppløst på annen måte enn ved død, er det tilstrekkelig at du opplyser at det er skiftet eller at det ikke var noe å skifte. Departementet kan frita fra reglene når særlige grunner taler for det.

Prøvingen av ekteskapsvilkårene gjøres av folkeregistermyndigheten, jf. § 6. Uten gyldig prøvingsattest er ekteskapet ikke gyldig inngått.

Privat eller offentlig skifte?

Har dere felleseie, åpnes offentlig skifte dersom en av dere krever det, jf. § 96. Dere kan fremme kravet inntil det er inngått en bindende avtale om oppgjøret. Ellers gjennomfører dere oppgjøret selv, jf. § 95. Du kan lese om forskjellen i bør vi velge privat eller offentlig skifte.

Frister som kan gjelde

Har begge ektefellene fullstendig særeie, må krav om deling settes fram innen ett år etter at dere ble skilt, jf. § 75. Skal dere kreve offentlig skifte når dere har fullstendig særeie, må det kreves innen to år etter at ekteskapet ble oppløst, jf. § 96. Har dere felleseie, må krav settes fram før delingen er avsluttet.

Reglene i § 8 gjelder også for den som sitter i uskiftet bo etter en tidligere samboer etter arveloven kapittel 6, og som vil gifte seg. Se også hva er fristen for privat skifte.

Kort oppsummert

• Skilsmisse og skifte er to atskilte prosesser. Skilsmisse uten skifte er mulig.
• Retten til deling oppstår når bevilling eller dom foreligger, jf. § 57.
• Skal du gifte deg på nytt, må du vise at skiftet er overlatt til tingretten eller påbegynt privat, eller at det ikke var noe å skifte.
• Etter to år fra oppløsningen holder det å opplyse at det er skiftet eller at det ikke var noe å skifte.