Gjelder samme varslingsfrist for kredittkort som for forbrukslån?

Hva skiller kredittkort og forbrukslån rettslig sett?

Kredittkort og forbrukslån er begge kredittavtaler som reguleres av finansavtaleloven kapittel 5, men de er strukturert ulikt. Et forbrukslån gis normalt som et engangsbeløp med en fastsatt nedbetalingsplan over en bestemt periode, mens et kredittkort gir deg en løpende kredittramme du kan trekke på og betale ned fortløpende, uten noen fastsatt sluttdato for selve avtaleforholdet. Denne forskjellen har betydning for hvordan begge kredittformene reguleres: et forbrukslån er typisk en tidsbestemt avtale, mens et kredittkort typisk er en avtale inngått på ubestemt tid. Begge kredittformene er likevel underlagt de samme grunnleggende kravene i finansavtaleloven kapittel 5 om kredittvurdering og generelle vilkår, selv om de konkrete bestemmelsene om varsling og oppsigelse kan slå ulikt ut avhengig av avtaletypen. Rammekreditt, altså en løpende kredittramme uten fast nedbetalingsplan, likner strukturelt mer på et kredittkort enn på et forbrukslån, og bør derfor vurderes etter de samme prinsippene som kredittkort når det gjelder varsling og oppsigelse.

Har varslingsfristen samme utgangspunkt for begge kredittformene?

Selve utgangspunktet — at en renteøkning skal varsles før den trer i kraft — gjelder i prinsippet for begge kredittformene, siden begge er kredittavtaler under finansavtaleloven kapittel 5. Den konkrete lengden på varslingsfristen er likevel ikke nødvendigvis lik, fordi fristen normalt følger av det som er avtalt i den enkelte kredittavtalen, ikke av et fast tall i loven som gjelder likt for alle kredittprodukter. Har banken din ulike standardvilkår for kredittkort og forbrukslån, kan varslingsfristene derfor være forskjellige selv om begge produktene kommer fra samme bank. Du bør derfor ikke automatisk anta at fristen du kjenner fra ett av lånene dine, også gjelder for det andre — sjekk hver avtale for seg, gjerne samtidig med at du kontrollerer selve rentesatsen som er oppgitt for hvert produkt. Har du fått ulik informasjon fra banken om varslingsfristen for de to produktene ved ulike anledninger, bør du be om en skriftlig, samlet oversikt som viser fristen for hver enkelt avtale du har.

Hvorfor er kredittkort ofte en avtale på ubestemt tid?

Kredittkort er ofte strukturert som en avtale på ubestemt tid fordi selve kredittrammen i prinsippet kan brukes og betales ned løpende, uten noen fastsatt dato for når hele forholdet avsluttes — i motsetning til et forbrukslån, hvor lånebeløpet og nedbetalingsplanen er fastsatt fra starten. Denne strukturen er relevant fordi finansavtaleloven § 5-14 første ledd om oppsigelse av kredittavtale først og fremst er skrevet for nettopp denne typen avtaler, altså kredittavtaler inngått på ubestemt tid. Et forbrukslån med fast nedbetalingsplan faller normalt utenfor denne kategorien, siden det allerede har en definert sluttdato innebygget i avtalen. Denne forskjellen i struktur er noe av grunnen til at kredittkort og forbrukslån ofte behandles ulikt både når det gjelder oppsigelse og enkelte andre avtalevilkår. Har du et forbrukslån med flytende rente som løper over flere år, endrer ikke selve rentejusteringen underveis det faktum at avtalen fortsatt er tidsbestemt — det er nedbetalingsplanens sluttdato, ikke rentetypen, som avgjør om avtalen regnes som tidsbestemt eller ikke.

Kan banken si opp kredittkortet ditt hvis du protesterer på en renteøkning?

Finansavtaleloven § 5-14 første ledd gir banken adgang til å si opp en kredittavtale inngått på ubestemt tid, som et kredittkort, dersom dette følger av avtalen og det foreligger saklig grunn. At du protesterer på en varslet renteøkning, er i seg selv ikke nødvendigvis en saklig grunn for banken til å si opp hele kredittavtalen din — bestemmelsen er ment å gi banken adgang til oppsigelse i mer generelle situasjoner, ikke som en automatisk reaksjon på at du er uenig i en renteendring. Har banken likevel varslet om oppsigelse etter at du har protestert, bør du be om en skriftlig begrunnelse for hvilken saklig grunn banken mener foreligger, og vurdere å bringe saken videre til Finansklagenemnda Bank dersom begrunnelsen virker mangelfull. Har oppsigelsen kommet svært raskt etter at du sendte en innvending mot renteøkningen, er dette i seg selv et moment du bør fremheve når du ber om begrunnelsen, siden tidssammenhengen kan være relevant for vurderingen av om oppsigelsen faktisk er saklig.

Bør du lese vilkårene for akkurat din kredittype før du innvender noe?

Har du både kredittkort og forbrukslån i samme eller ulike banker, bør du lese varslings- og oppsigelsesbestemmelsene i hver enkelt avtale separat før du protesterer på en renteendring. Vilkårene kan variere ikke bare mellom kredittkort og forbrukslån, men også mellom ulike kredittkort fra samme utsteder, avhengig av når avtalen ble inngått og hvilke standardvilkår som gjaldt på det tidspunktet. Har du kredittkort fra et rent finansieringsselskap, ikke en tradisjonell bank, gjelder de samme grunnprinsippene i finansavtaleloven kapittel 5, men de konkrete avtalevilkårene kan likevel avvike fra det du er vant til fra bankforbindelsen din. Sjekk derfor alltid den konkrete avtalen, ikke bare det du generelt tror gjelder for kredittkort. Har du mistet oversikten over hvilke vilkår som gjelder for de ulike kredittene dine, kan du be samtlige kredittytere om en oppdatert kopi av gjeldende avtale, slik at du har et komplett bilde før du eventuelt går videre med en innvending.

Kort oppsummert

• Varslingsfristen ved renteendring følger normalt av det som er avtalt i den enkelte kredittavtalen, ikke av et fast tall som gjelder likt for alle kredittformer.
• Kredittavtalen reguleres av finansavtaleloven kapittel 5, men konkret paragrafnummer for varslingsfristen er ikke bekreftet.
• Kredittkort er typisk en avtale på ubestemt tid, mens forbrukslån normalt er tidsbestemt med fast nedbetalingsplan.
• Finansavtaleloven § 5-14 om oppsigelse retter seg først og fremst mot kredittavtaler på ubestemt tid, som kredittkort.
• Sjekk varslingsbestemmelsen i hver enkelt kredittavtale du har, i stedet for å anta samme frist for alt.