Gjelder sameigelova for to naboer som eier brygge sammen?
Ja, eier to naboer en brygge sammen uten annen avtale, gjelder sameigelova. Loven gjelder der to eller flere eier noe i fellesskap slik at retten deres er regnet i andeler. Andelene regnes som like store hvis ikke noe annet er avtalt eller følger av forholdene. Avtalen mellom dere går foran loven, og loven gir reglene for bruk, vedlikehold og kostnader der avtalen tier.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når sameigelova gjelder for en felles brygge
Sameigelova § 1 sier at loven gjelder der to eller flere eier noe sammen slik at retten deres er regnet i andeler. Reglene gjelder så langt ikke noe annet følger av avtale eller av særlige rettsforhold. Eier du halve brygga og naboen eier den andre halvdelen, passer beskrivelsen.
Det er eierskapet som avgjør, ikke hvem som bruker brygga mest. Har naboen bare rett til å legge til båten din ved brygga di, for eksempel etter en avtale eller etter hevd, er dere ikke sameiere. Da er det avtalen eller bruksretten som styrer. Hvem som står som eier, kan du finne i skjøtet og grunnboken.
Når ingenting annet er avtalt, regnes sameierne som like store (§ 2). Eier to naboer en brygge, har hver da 50 prosent.
Bruk av brygga
Etter § 3 kan hver sameier bruke brygga til det den er laget for eller vanlig brukt til, og til annet som passer med tiden og forholdene. Å legge til båten, gå i land og bade fra den er vanlig bruk. Ingen kan sperre naboen ute.
Blir bruken en kilde til strid, kan hver sameier kreve at utnyttingen deles opp, slik at han så langt det går får bruke sin del for seg selv (sameigelova § 14). Er ikke kortere tid satt, gjelder avgjørelsen i ti år. Kravet kan avgjøres ved skjønn. En slik ordning kan for eksempel fordele båtplassene på brygga mellom dere.
Beslutninger når dere er to
Et flertall kan etter § 4 vedta styring og utnytting som passer med det brygga er ment for. Flertall er de som har mer enn halvparten (§ 7). Står det halvparten mot halvparten, avgjøres spørsmålet ved loddtrekning. Er dere to med like store andeler, kan altså ingen av dere vedta noe alene.
Vedtaket må dessuten ikke stride mot loven, gå ut på urimelig kostnad eller gjøre brygga om til noe annet. En loddtrekning er sjelden noe man vil bruke på større investeringer, så en skriftlig avtale er tryggere.
Vedlikehold og kostnader
Hver sameier skal behandle brygga pent og rydde opp etter bruk (§ 8). Hun kan kreve at brygga holdes forsvarlig ved like. Skal noe repareres for å hindre skade eller ødeleggelse, kan hun gjøre det på egen hånd, men hun skal først rådføre seg med den andre hvis det kan gjøres uten forsinkelse og uten særlig kostnad. Hun kan regne seg en rimelig lønn for arbeidet, og nødvendige utlegg har hun krav på å få tilbake.
Etter § 9 fordeles skatter, avgifter og andre faste eller nødvendige utgifter etter andelene. Andre vanlige utgifter fordeles også etter andelene så langt begge får omtrent like stor nytte av dem. Kostnader utenom dette fordeles etter nytte. En felles inntekt, for eksempel leie fra en tredje part, deles etter andelene.
Tillatelser og andre regler
Å bygge en ny brygge, utvide den eller bygge den om kan kreve tillatelse fra kommunen. Det er en egen sak ved siden av sameigelova, og plan- og bygningsloven har egne regler for tiltak langs sjøen. Se også hva som gjelder for tillatelse til brygge, molo og mudring.
Torbjørn og Vilde
Torbjørn og Vilde kjøpte hver sin hyttetomt ved en fjord og fikk brygga med på kjøpet. De eier den halvt hver. En av stolpene har råtnet, og to planker er sprukket. Reparasjonen koster 12 000 kroner.
Torbjørn ringer til Vilde og foreslår å reparere nå. Hun vil vente til våren. Frosten kommer snart, og skaden vil bli verre. Torbjørn ordner det selv, siden det trengs for å berge brygga fra skade. Han sender Vilde kopi av regningen og krever 6 000 kroner, halvparten av utleggene. Har han brukt egen tid, kan han i tillegg regne en rimelig lønn.
Året etter vil Torbjørn forlenge brygga med en ekstra båtplass for 90 000 kroner. Det er ikke nødvendig vedlikehold. Skal tiltaket gjennomføres uten Vildes ja, må det vedtas etter §§ 4 og 7, og står det 50 mot 50, avgjør loven saken ved loddtrekning. Vedtaket må dessuten holde seg innenfor § 4. En skriftlig avtale er enklere og tryggere enn et lodd.
Kort oppsummert
- To naboer som eier en brygge sammen, er sameiere, og sameigelova gjelder hvis dere ikke har avtalt noe annet.
- Eierandelene regnes som like store når ikke noe annet er avtalt.
- Hver kan bruke brygga til det den er laget for, og kan kreve bruken delt opp etter § 14.
- Vedlikehold og faste utgifter deles etter andelene, og en sameier kan reparere det som trengs for å berge brygga.
- Står dere 50 mot 50 i en uenighet, kan loven la loddtrekning avgjøre, så en skriftlig avtale om felles brygge er tryggere.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.