Gjelder lettere beviskrav for alle vaksiner?

Hva det lettere beviskravet går ut på

Etter pasientskadeloven § 2 første ledd bokstav d har du krav på erstatning når en skade skyldes vaksinasjon. Du trenger ikke vise at noen har gjort feil. Staten har et objektivt ansvar (ansvar uten skyld) for vaksineskader. Begrunnelsen er at vaksiner også beskytter andre enn den som blir vaksinert, og at fellesskapet derfor bør bære den lille risikoen.

Skaden må likevel «skyldes» vaksinen. Hovedregelen for pasientskader er at du har bevisbyrden. Det må være mer sannsynlig enn ikke (sannsynlighetsovervekt) at vaksinen ga skaden.

Pasientskadeloven § 3 annet ledd gjør et unntak. Ved skade etter «anbefalte eller påbudte vaksinasjoner» etter smittevernloven har du rett til erstatning «med mindre den ansvarlige godtgjør at en eller flere andre årsaker er mer sannsynlige». Det er altså staten som må vise at noe annet er en mer sannsynlig forklaring. Er det uklart hva som ga skaden, går tvilen i din favør.

Høyesterett har forklart hvorfor regelen finnes. Den skal få folk til å slutte opp om vaksinasjon. I tillegg er det ofte svært vanskelig å bevise hva som ga en vaksineskade, og da er det rimelig at det offentlige bærer risikoen for tvil.

Vaksiner med lettere beviskrav

Det finnes ingen påbudte vaksinasjoner i Norge i dag. Det er derfor de anbefalte vaksinasjonene som er aktuelle, og det sikre er vaksiner du får som del av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Programmet er fastsatt i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram, med hjemmel i smittevernloven § 3-8. Det omfatter:

• barnevaksinasjonsprogrammet for barn i førskole- og grunnskolealder, med vaksiner mot blant annet difteri, stivkrampe, kikhoste, polio, meslinger, kusma, røde hunder, HPV, rotavirus og hepatitt B
• kikhostevaksine til gravide, som regnes som en del av barnevaksinasjonsprogrammet
• voksenvaksinasjonsprogrammet fra 1. juni 2025, med årlig vaksine mot sesonginfluensa og covid-19 til personer som er 65 år eller eldre og til yngre risikogrupper, og pneumokokkvaksine til personer født i 1960 eller senere fra året de fyller 65
• vaksine mot pandemisk influensa etter retningslinjer fra Folkehelseinstituttet (FHI)

Det er FHI som definerer risikogruppene. Hører du til en risikogruppe og tar influensavaksinen, er du innenfor programmet selv om du er under 65 år.

Vaksiner som faller utenfor

I HR-2025-1141-A, avsagt 18. juni 2025, kom flertallet i Høyesterett til at vaksiner som anbefales av kommunen eller kommunelegen, ikke er omfattet. Det gjelder selv om anbefalingen er gitt i samråd med FHI og bygger på FHIs vaksinasjonsveileder. Veilederen har ikke rettslig forankring i smittevernloven. At kommunen og FHI har plikt til å gi råd om smittevern, gjør ikke rådet til en anbefaling etter loven.

Utenfor faller også:

• reisevaksiner, som forarbeidene til pasientskadeloven nevner særskilt
• vaksiner som gis med hjemmel i en annen lov, for eksempel vaksiner arbeidsgiveren må tilby ansatte som kan bli smittet i jobben
• en vaksine fra programmet som du får utenfor programmets aldersgruppe eller målgruppe

Høyesterett holdt døren litt åpen. Gis det andre regler i smittevernloven eller i forskrift etter loven om konkrete vaksinasjonstiltak, kan de være omfattet. Det gjelder særlig regler som anbefaler bestemte vaksiner til bestemte grupper. Om vaksine som gis etter en konkret vurdering etter smittevernloven § 6-1 er omfattet, sa Høyesterett uttrykkelig at er et åpent spørsmål. Pasientskadenemnda hadde lagt samme forståelse til grunn i sin praksis før dommen.

Dommen om MMR-vaksinen

Saken gjaldt en kvinne som jobbet i en kommunal tjeneste med kontor inne i en helsestasjon. Etter et kusmautbrudd anbefalte kommunelegen henne å ta en ny dose MMR-vaksine (mot meslinger, kusma og røde hunder). Noen måneder senere fikk hun diagnosen multippel sklerose (MS). Både tingretten og lagmannsretten ga henne medhold.

Høyesterett kom til motsatt resultat med tre mot to stemmer. MMR-vaksinen inngår i barnevaksinasjonsprogrammet, men programmet gjelder bare barn i førskole- og grunnskolealder. Kvinnen var voksen og fikk vaksinen etter råd fra kommunelegen, ikke som del av programmet. Partene var enige om at det vanlige beviskravet ikke var oppfylt, og staten ble derfor frifunnet.

Flertallet så at det kan virke urimelig at to personer som får samme vaksine, behandles ulikt. Aldersgrensene i programmet bygger likevel på helsefaglige og politiske valg som domstolene ikke kan overprøve. Mindretallet mente at en anbefaling fra kommunelegen ved et utbrudd burde regnes med, og la vekt på hvordan folk flest forstår ordet «anbefalt».

Kort oppsummert

• Lettere beviskrav for vaksiner gjelder bare anbefalte eller påbudte vaksinasjoner etter smittevernloven.
• Etter HR-2025-1141-A omfatter det vaksiner i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, men ikke vaksiner som kommunelegen anbefaler.
• Reisevaksiner og vaksiner utenfor programmets målgrupper gir vanlig beviskrav.
• Alle vaksineskader kan gi erstatning uten at noen har gjort feil, men utenfor programmet må du vise at vaksinen sannsynligvis var årsaken.