Den norske koronavaksinasjonskampanjen fra 2021 og fremover var en av de største folkehelsetiltakene i moderne tid, og ga svært mange mennesker god beskyttelse mot alvorlig sykdom. Samtidig har et lite mindretall opplevd alvorlige og vedvarende bivirkninger i etterkant, og mange av disse har søkt om erstatning gjennom NPE. Denne artikkelen ser nærmere på hvordan slike saker behandles.

Samme ordning som andre vaksineskader

Skader etter koronavaksine behandles innenfor den samme ordningen som andre vaksineskader etter pasientskadeloven § 2, med det samme egne søknadsskjemaet og den samme eksklusjonsmetoden for årsakssammenheng: vaksinen må kunne forklare skaden medisinsk, og det må ikke finnes noen mer sannsynlig alternativ forklaring. Fordi koronavaksinene ble tatt i bruk raskt og i et enormt omfang, har NPE og deres sakkyndige miljøer bygget opp betydelig erfaring og kunnskapsgrunnlag spesifikt knyttet til denne vaksinetypen og de bivirkningene som har vært rapportert i kjølvannet av den.

Hvilke skadetyper har vært aktuelle?

I kjølvannet av koronavaksinasjonen har enkelte bivirkningstyper fått særlig oppmerksomhet i den medisinske og offentlige debatten, blant annet sjeldne tilfeller av blodpropp i kombinasjon med lavt antall blodplater i forbindelse med enkelte vektorvaksiner, og hjertemuskelbetennelse (myokarditt) og hjerteposebetennelse (perikarditt), særlig hos yngre menn, i forbindelse med enkelte mRNA-vaksiner. Det har også vært meldt inn et bredt spekter av andre symptomer og tilstander som pasienter selv knytter til vaksinasjonen, alt fra nevrologiske symptomer til langvarig utmattelse. NPE vurderer hver enkelt sak individuelt opp mot oppdatert medisinsk kunnskap – det finnes ingen automatisk erstatning knyttet til en bestemt diagnose, selv for de bivirkningstypene som er mer kjent og anerkjent i litteraturen.

Hvorfor akkurat disse sakene kan være krevende

Fordi svært mange mennesker ble vaksinert i løpet av en relativt kort periode, og fordi det samtidig var en periode med mye annen sykdom og belastning i samfunnet for øvrig, kan det være krevende å slå fast at symptomer som oppstod i tiden etter vaksinasjon faktisk skyldtes vaksinen, og ikke tilfeldig sammentreff eller andre årsaker. Det er nettopp derfor eksklusjonsmetoden er så sentral i disse sakene: har du eller dine leger klart å utelukke andre, mer sannsynlige forklaringer på symptomene dine, og er det en anerkjent medisinsk sammenheng mellom denne vaksinetypen og den aktuelle skaden, står du sterkere i søknaden din.

Et eksempel

Sindre, en mann i tjueårene, fikk brystsmerter og hjertebank noen dager etter sin andre dose koronavaksine. Han ble innlagt på sykehus og diagnostisert med myokarditt. Til tross for god oppfølging hadde han i ettertid vedvarende nedsatt kapasitet og måtte redusere aktivitetsnivået sitt betydelig sammenlignet med før. I en slik sak, der det foreligger en anerkjent sammenheng mellom denne vaksinetypen og myokarditt hos unge menn i den medisinske litteraturen, og der andre årsaker som virusinfeksjon er utelukket gjennom undersøkelser på sykehuset, vil vurderingen i stor grad dreie seg om hvilken varig funksjonsnedsettelse tilstanden faktisk har medført for Sindre, og hvordan denne skal graderes etter invaliditetstabellen.

Milde og forbigående reaksjoner er fortsatt ikke dekket

Som ved andre vaksiner er det et grunnleggende prinsipp at forbigående reaksjoner – kortvarig feber, stivhet i armen, hodepine eller slapphet i noen dager etter vaksinasjon – regnes som normale og forventede immunreaksjoner, og ikke som en erstatningsberettiget skade. Ordningen er innrettet mot de alvorlige og vedvarende følgene, ikke de kjente, forbigående bivirkningene svært mange opplevde etter koronavaksinasjon.

Vaksinasjonssted spiller ingen rolle

Koronavaksinene ble satt mange ulike steder i den norske vaksinasjonskampanjen – på legekontor, vaksinasjonssentre satt opp av kommunen, og andre midlertidige stasjoner. Det spiller ingen rolle for retten til erstatning nøyaktig hvor du ble vaksinert, så lenge vaksinasjonen skjedde som del av det norske, myndighetsanbefalte programmet og ble utført av helsepersonell. Du trenger ikke finne ut av «hvem sin skyld» det eventuelt var på det stedet du ble vaksinert – det er selve vaksinen og skaden den kan ha forårsaket som er det sentrale i vurderingen, ikke stedet eller personen som satte sprøyten.

Internasjonale arbeidere og oppholdende er også dekket

Som ved andre vaksineskader gjelder ordningen ikke bare norske statsborgere. Personer fra andre land som oppholdt seg eller arbeidet i Norge og ble vaksinert her som del av den norske vaksinasjonskampanjen, er omfattet av ordningen på samme vilkår som norske borgere.

Hva bør du gjøre?

Har du opplevd alvorlige og vedvarende symptomer i tiden etter koronavaksinasjon, kan du søke om erstatning hos NPE på det egne vaksineskadeskjemaet. Det er en fordel å ha en så tydelig og godt dokumentert tidslinje som mulig – når du ble vaksinert, når symptomene startet, og hvilke andre undersøkelser som er gjort for å utelukke andre årsaker. Fordi dette er et sakskompleks NPE har opparbeidet seg mye erfaring med, kan det være nyttig å snakke med en advokat som har fulgt utviklingen i nettopp koronavaksinesaker spesielt, samt pasient- og brukerombudet, som kan gi gratis veiledning om prosessen og dine rettigheter.