På denne siden
På denne siden
Det offentlige

Gjelder EØS-studentreglene for britiske studenter?

4 min lesetid|utlendingsloven
Kort svarNEI

Nei, EØS-studentreglene gjelder ikke for briter som kommer til Norge etter brexit. De trenger studietillatelse etter de vanlige reglene. Statlige universiteter og høyskoler skal som hovedregel kreve egenbetaling fra studenter som er statsborgere i land utenfor EØS og Sveits, med unntak blant annet for utvekslingsstudenter og doktorgradskandidater. Briter som bodde i Norge før 2021 og har tillatelse etter utmeldingsavtalen, bor her på et annet grunnlag og må sjekke unntakene med institusjonen.

Bygger på§ 55§ 112utlendingsloven
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Hva EØS-studentreglene innebar for briter

Før brexit var britiske borgere EØS-borgere. En EØS-borger har etter utlendingsloven § 112 oppholdsrett utover tre måneder når vedkommende er opptatt ved en godkjent utdanningsinstitusjon, har sykeforsikring som dekker alle risikoer og erklærer at hun har nok midler til å forsørge seg. Det var en rett, ikke en tillatelse som måtte søkes om og innvilges.

Samtidig var britiske studenter likestilt med norske og andre EØS-studenter når det gjaldt betaling. Høyere utdanning ved statlige universiteter og høyskoler er gratis, jf. universitets- og høyskoleloven § 2-5, og EØS-borgere slapp å betale studieavgift.

Hva som gjelder for briter som kommer nå

Britiske borgere er ikke lenger omfattet av EØS-reglene. Det gjelder to ting.

For det første trenger de studietillatelse. Opphold utover tre måneder uten å ta arbeid krever tillatelse etter utlendingsloven § 55 andre ledd. For studenter er vilkårene gitt i utlendingsforskriften § 6-19: Du må ha tilsagn om opptak ved en godkjent utdanningsinstitusjon, utdanningen må være formålet med oppholdet og dreie seg om heltidsstudier, og du må legge fram en plan for utdanningen. Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent opphold. Førstegangstillatelsen skal normalt være gitt før du reiser inn. Studenter ved folkehøgskole eller livssynsskole kan bare få tillatelse for til sammen ett år.

For det andre må statlige universiteter og høyskoler kreve egenbetaling fra studenter som er statsborgere i land utenfor EØS og Sveits. Det står i universitets- og høyskoleloven § 2-6. Storbritannia er utenfor EØS, så britiske statsborgere som kommer som studenter, er i utgangspunktet omfattet av betalingsplikten.

Unntak fra egenbetalingen

Egenbetaling betyr at studenten selv betaler for utdanningen, i motsetning til de gratis studieplassene i § 2-5. Loven har unntak, og bestemmelsen ble endret med virkning fra 1. august 2026. Institusjonene skal ikke kreve egenbetaling fra:

  • utenlandske borgere som etter internasjonale avtaler har rett til å bli likebehandlet med norske borgere
  • utenlandske borgere som kan ha rett til lån og stipend på samme vilkår som norske etter utdanningsstøtteloven og forskrift
  • doktorgradskandidater
  • studenter som er omfattet av et institusjonelt utvekslingssamarbeid

Institusjonen kan likevel kreve egenbetaling for utvekslingsstudenter hvis dette ligger til grunn for utvekslingsavtalen. Departementet kan dessuten gi forskrift om flere unntak.

Utveksling er altså ikke et unntak uten forbehold. En brite som kommer gjennom en avtale mellom hjemuniversitetet og et norsk universitet, kan slippe avgiften, men må sjekke avtalen. Hvilket unntak som passer for deg, avgjør institusjonen du skal studere ved.

Briter som allerede bodde i Norge

Briter som bodde her før utgangen av 2020 og fikk tillatelse etter utmeldingsavtalen, kommer ikke til landet for å studere. De bor her. Retten deres etter avtalen følger av utlendingsforskriften § 19-33, og vilkårene for oppholdsrett etter EØS-reglene i kapittel 13 i loven gjelder tilsvarende, med mindre noe annet er bestemt. Student er en av de situasjonene som gir oppholdsrett (§ 112), sammen med å være arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller å ha nok midler.

Om en slik brite må betale egenbetaling når hun begynner på et studium, avhenger av om hun faller inn under et av unntakene i § 2-6, for eksempel om hun har rett til likebehandling etter en internasjonal avtale. Det er institusjonen som avgjør, og du bør spørre dem og legge fram dokumentasjon på tillatelsen din.

Eksempel

Harriet og Jack

Harriet fra Brighton ble tatt opp på masterprogram i marin biologi ved universitetet i Tromsø og kom i 2025. Hun søkte studietillatelse før hun reiste og la fram opptaksbrev og plan for utdanningen. Siden hun er britisk statsborger og kom som vanlig student, er hun i utgangspunktet omfattet av § 2-6 og må regne med at institusjonen krever egenbetaling.

Jack kommer også fra England og kom til Norge i 2018 for å jobbe. Han fikk tillatelse etter utmeldingsavtalen i 2021, og tar nå en deltidsutdanning. Han er ikke kommet for å studere, men bor her på et annet grunnlag. Om han må betale, avhenger av om et av unntakene i § 2-6 passer på ham. Det er et spørsmål han stiller til institusjonen med tillatelsen i hånden.

Gebyr og praktisk

UDI viser i dag et gebyr på 5 400 kroner for studietillatelse for voksne. Satsene kan endres, så sjekk gebyrsiden før du betaler. Den som har tillatelse etter utmeldingsavtalen, betaler ikke gebyr for søknad eller fornyelse etter forskriften.

Hvor stor egenbetalingen er, fastsetter institusjonen, og den varierer mellom studiesteder og studier. Les institusjonens egne sider før du søker.

Kort oppsummert

  • EØS-studentreglene gjelder ikke for briter som kommer til Norge nå, fordi Storbritannia er utenfor EØS.
  • Britiske studenter trenger studietillatelse etter de vanlige reglene.
  • Statlige universiteter og høyskoler skal som hovedregel kreve egenbetaling fra studenter fra land utenfor EØS og Sveits, med unntak blant annet for utvekslingsstudenter og doktorgradskandidater.
  • Briter med tillatelse etter utmeldingsavtalen bor her på et annet grunnlag og må sjekke unntakene med institusjonen.
  • Studietillatelsen gir ikke grunnlag for permanent opphold.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak