Gjelder boplikten hvis gården blir gitt i gave til meg?

Boplikt ved gave: gave er et erverv som alle andre

Konsesjonsloven § 2 gjelder ved erverv av fast eiendom, og et erverv er det uansett om du betaler eller ikke. Loven omtaler uttrykkelig arv, gave og gavesalg i søknadsreglene: gjelder det arv, gave eller gavesalg, skal eiendommens verdi oppgis i søknaden (§ 12).

Konsesjonsfriheten i § 5 er heller ikke knyttet til overdragelsesmåten. Den gjelder når erververen er eierens ektefelle, i slekt med eieren i rett oppstigende eller nedstigende linje eller i første sidelinje til og med barn av søsken, i svogerskap i rett oppstigende linje, eller odelsberettiget til eiendommen. Boplikten er en betingelse for akkurat den friheten, og den følger dermed med uansett hvordan du overtar.

Når gaven utløser boplikt

Boplikten oppstår når to forhold er til stede (§ 5 andre ledd):

• Eiendommen er bebygd. Her regnes eiendom med bebyggelse som er eller har vært brukt som helårsbolig, og eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, også under oppføring dersom tillatelsen er gitt med sikte på boligformål.
• Eiendommen har mer enn 35 dekar fulldyrket og overflatedyrket jord, eller mer enn 500 dekar produktiv skog.

Er ett av vilkårene ikke oppfylt, har du ingen boplikt. Får du en gård med 30 dekar dyrket jord og 200 dekar skog, er du under begge arealgrensene. Småbruk på høyst 100 dekar med høyst 35 dekar dyrket jord er dessuten konsesjonsfrie for alle etter § 4, og har ingen lovbestemt boplikt.

Boplikten følger loven. Det hjelper ikke at gavebrevet ikke nevner den, og giveren kan ikke frita deg for den. Bare en konsesjon gjør det. Er mottakeren fritatt etter § 5, kan skjøtet tinglyses uten konsesjon, men plikten gjelder likevel etterpå. Gir du gården til ektefellen din, gjelder det samme, siden ektefelle står i § 5 første ledd nr. 1. Selges eiendommen til under verdi, som et gavesalg, gjelder samme regler.

Gave til en som ikke er nær slekt

Gir du gården til en venn, en onkel eller en fetter, gjelder ikke § 5 med mindre mottakeren er odelsberettiget. Da trenger mottakeren konsesjon, med mindre eiendommen er under grensene i § 4. Her vil kommunen vurdere søknaden etter § 9, og den kan gi konsesjon på vilkår, blant annet om boplikt (§ 11).

Giverens eiertid og konsesjonsforhold

Konsesjonsfriheten for nærstående forutsetter at eieren har sitt konsesjonsforhold i orden. Etter § 7 andre ledd gjelder den dessuten bare hvis eieren har hatt tinglyst hjemmel til eiendommen de siste fem årene før overdragelsen. Tid da andre i nær slekt har eid eiendommen, regnes med. Dør eieren før fem års fristen er ute, gjelder konsesjonsfriheten fullt ut.

Gir en forelder bort en gard hun selv kjøpte for to år siden fra en fremmed, må mottakeren altså sjekke om femårsregelen setter en stopper for fritaket.

Hvis du ikke vil bo der

Vil du ikke oppfylle boplikten, kan du søke konsesjon. Kravet om skikkethet og priskontrollen gjelder ikke da. Kommunen legger blant annet vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold, og din tilknytning og livssituasjon kan tillegges vekt som korrigerende moment (§ 9 fjerde ledd). Bryter du boplikten, kan Kongen sette deg en frist for å søke (§ 13). Om hvordan en gard overdras med odel og åsetesrett, se overdragelse av gard. Om selve plikten, se hva boplikt er.

Kort oppsummert

• Boplikten gjelder også ved gave, siden loven ikke skiller mellom kjøp, gave og arv.
• Plikten oppstår ved bebygd eiendom med mer enn 35 dekar fulldyrket og overflatedyrket jord eller mer enn 500 dekar produktiv skog.
• Du må bosette deg innen ett år og bo der selv i minst fem år for å beholde konsesjonsfriheten som nær slekt eller odelsberettiget.
• Femårsregelen i § 7 om giverens tinglyste eiertid kan gjelde.
• Vil du ikke bo der, kan du søke konsesjon etter reglene for slekt og odelsberettigede.