Gjelder et barnevernsvedtak fra et annet land også i Norge?
Et barnevernsvedtak fra et annet land gjelder ikke automatisk i Norge, men vedtak fra stater som er med i Haagkonvensjonen 1996 kan anerkjennes og fullbyrdes her. Konvensjonen gjelder som norsk lov. Den som vil ha et utenlandsk beskyttelsestiltak fullbyrdet i Norge, må sende en skriftlig begjæring til tingretten for Oslo. Er vedtaket truffet i et land utenfor konvensjonen, gjelder ikke denne ordningen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Spørsmålet om et utenlandsk barnevernsvedtak i Norge dukker opp når en familie flytter, eller når barnet reiser fra et land der en barnevernsmyndighet har bestemt noe. Kan norske myndigheter eller foreldrene bare se bort fra vedtaket? Svaret er nei, når vedtaket er truffet i et land som er bundet av den samme konvensjonen som Norge.
Haagkonvensjonen 1996 og norsk lov
Konvensjon 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid om foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn kalles ofte Haagkonvensjonen 1996. Etter § 1 i den norske gjennomføringsloven gjelder konvensjonen som norsk lov.
Konvensjonen dekker beskyttelsestiltak for barn, slik som plassering i fosterhjem eller institusjon, tilsyn med barnets omsorgssituasjon og avgjørelser om hvem som har foreldreansvaret. Den bygger på en enkel tanke: hvis én konvensjonsstat har tatt en avgjørelse om et barn, skal de andre statene i hovedsak respektere den, og ikke begynne på nytt.
Hvilke land som har tiltrådt konvensjonen, må du sjekke hos Bufdir eller regjeringen. Ikke alle land er med.
Slik anerkjennes og fullbyrdes vedtaket
Anerkjennelse og fullbyrdelse er to ulike ting. Anerkjennelse betyr at Norge godtar at vedtaket finnes og har virkning, for eksempel at utenlandske myndigheter har omsorgen for et barn. Konvensjonen bygger på at slike tiltak anerkjennes uten egen prosedyre. Fullbyrdelse betyr at vedtaket tvangsfullbyrdes i Norge, for eksempel ved at barnet blir hentet eller plassert.
Etter gjennomføringsloven § 9 rettes en begjæring om anerkjennelse eller fullbyrdelse til tingretten for Oslo. Retten avgjør ved beslutning om avgjørelsen skal anerkjennes eller fullbyrdes. Reglene i tvisteloven gjelder så langt de passer.
Etter § 10 skal begjæringen være skriftlig. Selve avgjørelsen skal vedlegges i original eller bekreftet kopi. Er avgjørelsen truffet overfor en part som ikke møtte, må det også følge med dokumentasjon på at stevningen eller tilsvarende dokument ble meddelt parten. Gjelder saken fullbyrdelse, må det dokumenteres at avgjørelsen kan fullbyrdes i landet den ble truffet i. Retten kan kreve norsk oversettelse hvis dokumentene er på et annet språk.
Kommer retten til at avgjørelsen kan fullbyrdes, skal den fullbyrdes etter de reglene som gjelder for tilsvarende norske avgjørelser, jf. § 11.
Når et vedtak ikke blir anerkjent
Konvensjonen lister opp begrensede grunner for å nekte anerkjennelse. Typiske grunner er at myndigheten i det andre landet ikke hadde kompetanse, at barnet ikke fikk anledning til å uttale seg, eller at vedtaket er klart i strid med norsk offentlig orden når barnets beste er vurdert. Detaljene står i konvensjonens artikkel 23, som du finner via lenken til loven under. Tingretten overprøver ikke vedtaket på realiteten. Spørsmålet er om vilkårene for anerkjennelse er oppfylt.
Vedtak fra land som ikke er med
Er vedtaket truffet i en stat som ikke har tiltrådt konvensjonen, gjelder ikke ordningen over. Da avhenger det av andre avtaler og av norsk rett om det i det hele tatt finnes en vei til å få vedtaket fullbyrdet. I mange slike saker kan en norsk myndighet eller domstol måtte behandle spørsmålet på nytt. Da er det ofte best å starte med Bufdir, som kan veilede om hvilke regler som gjelder.
Hva med norske vedtak i utlandet?
Det motsatte spørsmålet er like viktig. Et norsk barnevernsvedtak kan ikke uten videre håndheves i utlandet. Norsk barnevern kan likevel anmode myndigheter i en annen konvensjonsstat om hjelp, og barnevernsloven § 4-2 fjerde ledd tar høyde for dette ved akuttvedtak for barn som bor i en annen stat. Barnevernslovens regler om forbud mot å ta barnet ut av landet står i § 5-6.
vedtak fra hjemlandet til en familie som flytter
Katarzyna og Piotr bodde i et konvensjonsland da myndighetene der vedtok at deres sønn Michał på ti år skulle bo i et fosterhjem. Familien flyttet kort tid etter til Norge, og Katarzyna tok med Michał. Myndighetene i hjemlandet vil ha vedtaket fullbyrdet.
De sender en anmodning, og saken går til tingretten for Oslo med originalvedtaket vedlagt. Katarzyna får anledning til å uttale seg, og hun mener at Michał ikke fikk uttale seg i hjemlandet. Retten må vurdere om det er en slik mangel som gjør at vedtaket ikke kan anerkjennes. Kommer den til at vilkårene er oppfylt, kan vedtaket fullbyrdes i Norge etter vanlige norske regler.
Hvis Katarzyna i stedet hadde flyttet til et land utenfor konvensjonen, ville ikke denne prosedyren vært tilgjengelig.
Kort oppsummert
- Et utenlandsk barnevernsvedtak gjelder ikke automatisk i Norge, men vedtak fra land i Haagkonvensjonen 1996 kan anerkjennes og fullbyrdes her.
- Konvensjonen gjelder som norsk lov, og begjæring om anerkjennelse eller fullbyrdelse sendes til tingretten for Oslo.
- Begjæringen må være skriftlig og ha vedtaket vedlagt i original eller bekreftet kopi.
- Konvensjonen lister opp begrensede grunner for å nekte anerkjennelse.
- For land utenfor konvensjonen er det ikke en tilsvarende ordning. Bufdir kan veilede om utenlandsk barnevernsvedtak i Norge.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.